Får reinsdyrene inn på gården: - Føler meg maktesløs

Striden mellom fjellbønder i Os i Østerdalen og reineiere vest for Femunden gikk helt til Høyesterett i 2018. Nå blusser konflikten opp igjen.

Det handler om at rein på vinterbeite gjør skade på dyrket mark, men også uenighet om hvem som skal sette opp gjerder som kan dempe konflikten.

– Jeg føler meg maktesløs og nesten rettsløs, sier Gisle Huseby til VG.

2. desember kom en stor flokk løpende på jordene bak stabburet hans og 13. desember hadde han reinsdyr traskende rundt husveggen på gården sør for Røros.

– Når flokken kom rennende så fort, er det fordi reindriften bruker droner med lyd for å jage dem fra innmark og opp i fjellet, sier gårdbrukeren i grenda Narjordet.

Han kaller dronebruken et uvettig spetakkel og sier at lyden også gjør storfe redde. En av kyrne hans kom til skade da dronen kom durende 2. desember.

Etterlyser sperregjerde

– Reindriften gjør strengt tatt ikke noe annet enn det de slipper unna med. Det får ingen konsekvenser at de holder på sånn, sier Huseby.

Han sier han har gjerdet mot utmark og at kuene hans går på innsiden, men at han ikke har satt opp reingjerder fordi gården hans ikke ligger i reinbeitedistriktet.

– Hvorfor kan ikke reineierne sette opp et sperregjerde på distriktsgrensen i stedet?

<-Inge Even Danielsen

Leder Fæmund sitje og Norske Reindriftssamers Landsforbund

VG sender spørsmålet videre til Inge Even Danielsen. Han leder Fæmund sijte, Fæmund sijte ligger i Røros, Os og Engerdal kommuner.reinbeitedistriktet med 9000 rein ved nordenden av Femunden.

– Lange sperregjerder vil aldri bli tette og har begrenset effekt. Porter blir stående åpne, elgen legger ned gjerdet. Det er innmarka som må stenges, ikke utmarka.

– En gåte for meg

Danielsen viser til en statlig ordning som skal stimulere grunneiere til å gjerde inn innmark.

– Bønder får dekket alle utgifter til reingjerde og kompensert for arbeidet med å sette det opp. Etter fem år kan grunneier søke om penger til å vedlikeholde gjerdene.

Danielsen mener at reingjerder i netting i 120 cm høyde kan forebygge konflikter.

– Det er en gåte for meg at gårdbrukere klager over at rein kan komme inn i innmarka, når de i neste omgang sier nei til å ta imot tilbud om å sette opp reingjerder.

Tobias Hodøl (30) i nærliggende Tufsingdalen holder til innenfor reinbeitedistriktet. Han har også tatt video som viser at han får reindyr inn på jordene på Mikkelsgård.

– Videoen er tatt på innsiden av et reingjerde som er satt opp spesifikt for å hindre rein. Likevel kommer de seg inn. Det er til og med en strekning som reineierne har ansvar for å vedlikeholde selv, sier bonden på Mikkelgård til VG.

Hodøl er redd for at reinflokken skal ødelegge røttene på gresset han dyrker som fôr og frykter at det kan påføre ham et heftig økonomisk tap.

– Tviler på stort problem

Sijteleder Danielsen tror det er ganske sjelden at reinen kommer inn på Mikkelgård.

– Jeg tror det er på plasser der elgen har lagt ned gjerdet. Eller det kan hende noen ikke lukker grindene. Men at det er et stort problem, tviler jeg på.

Danielsen sier at han etter mer enn 40 år i reindriftsnæringen har til gode å se at rein gjør store skader.

– Hvis gårdbrukeren mener reinen har gjort skade, har han mulighet til å fremme krav om erstatning. Blir vi ikke enige, går det til skjønn, sier Inge Evensen Danielsen.

Bildet, tatt 6. desember, viser ifølge bonde Tobias Hodøl hvor reinen har kommet seg over gjerdet. Foto: Tobias Hodøl

Hodøl reagerer på at reindriftssamene ikke får reaksjoner, når reinen tar seg inn på innmark:

– Det som forskrekker meg mest, er at det får lov til å skje. At fylkeskommunen og statsforvalteren tillater dette. Jeg føler en form for avmakt. Det går på psyken løs.

Tine Elisabeth Nestvold, leder av Tufsingdal Bondelag, har varslet statsforvalteren om det som har skjedd i de siste ukene.

– Jeg mener reinsdyrene må fjernes og at reindriften må lage en strategi for å hindre at dyrene kommer utenfor distriktsgrensen for reindrift, sier Nestvold til VG.

Trekker mot innmark

Siv Merethe G. Belbo er direktør hos Statsforvalteren i Trøndelag, med ansvar for reindrift også nord i Hedmark. Slik kommenterer hun konflikten nord i Østerdalen:

– Når det er godt nok føre for snøscooter til at reindriften kan drive reinen på rett side av distriktsgrensen og holde den der, er det vår klare forventning og erfaring at reindriften gjør nettopp det. Dersom så ikke er tilfelle, vurderer Statsforvalteren sanksjoner.

Danielsen sier det mye lettere å føre kontroll med reinen når det er scooterføre, i tillegg til at snøen bremser reinen. Men i førjustiden i år har det vært bart i området.

– Selv om vi flytter reinen et par mil, så er den på vei tilbake til innmarka allerede i løpet av natten. Den trekkes dit, sier lederen for Fæmund sitjelag.

– Gjerder god løsning

Belbo legger til at i de tilfellene norske reineiere ikke har fått pålegg, mener Statsforvalteren at de har gjort det de kan for å holde reinen vekk fra områder der de ikke har beiterett.

<-Siv Merethe G. Belbo

Reindriftsdirektør hos Statsforvalteren i Trøndelag

Hun mener god kommunikasjon kan føre til bedre arbeidsforhold for reindriften og dermed raskere fjerning av rein fra de mest utsatte områdene.

– Ellers er gjerder rundt de mest utsatte delene av innmarka en god løsning for å hindre at rein kommer inn på dyrket mark, sier reindriftsdirektøren i Trøndelag.

Belbo understreker at hun har stor forståelse for jordbrukernes bekymring og deres frustrasjon om rein utenfor distriktsgrensene.

– Det er åpenbart uheldig at disse næringene blir gående på akkord med hverandre, Jeg skulle gjerne sett at vi hadde fått en minnelig og langvarig løsning på konflikten.