Kortversjonen
- Innbyggerne i Ersfjorden er lei av det voldsomme antallet turister, særlig i vintersesongen.
- De er en av flere steder i Norge som nå kan få turistskatt.
- Ersfjorden-beboer Ellen Kathrine Bludd ønsker seg færre turister og tror ikke en turistskatt vil løse problemet.
Foran oss ligger det som må være en av verdens vakreste fjorder.
Det er lett å skjønne at mange vil besøke Ersfjorden. Særlig på dager som denne.
Torsdag 23. mai er havet blikkstille og speiler de høye, spisse fjellene. Høysesongen for turistene er over.
– Frykten min er at de skal være her hele året og at man aldri skal få en pause, sier Ellen Kathrine Bludd (48).
Hun tar VG med til foten av fjellet Buren. Der peker hun i motsatt retning av utsikten, ned på bakken. Vegetasjonen er fullstendig nedtråkket.
Busser med turister pleier å stoppe på parkeringsplassen like ved, sier hun. Særlig når det er vinter og nordlys.
En halvtimes kjøretur fra Tromsø sentrum ligger Ersfjordbotn med sine knappe 500 fastboende. De har den lille kafeen «Bryggejentene» og – enn så lenge – en barneskole med i overkant av 40 unger.
– Vi tar imot folk og prøver å være hyggelige. I starten var det helt ok, men etter corona har det tatt helt av. Det har blitt en annen hverdag enn hva vi er vant til her ute i fjorden, sier Bludd.
No toilet – no problem. Eller?
Nabo Margrete Larsen har flere ganger hatt ubudne gjester på tomten si. For fem år siden tok hun bildet over av en turist som gjorde sitt fornødne i hagen hennes.
– Det har ikke blitt noe bedre siden den gang, sier hun til VG.
Larsen sier at hun egentlig synes det er fint med turister, men at det ikke finnes fasiliteter for dem.
I februar i fjor var en annen besøkende desperat, og satt seg på huk i et busskur:
Lise Myrnes (55) oppdaget turisten, og sier skuret ble brukt som toalett.
– Turismen blir bare verre og verre. Man blir rimelig oppgitt. Folk bor jo på sånne steder for å ha litt stillhet, men det finnes ikke lenger, sier Myrnes, som har bodd hele livet i Ersfjorden.
Føler seg invadert
Ellen Kathrine Bludd flyttet fra Alta, fant kjærligheten i Canada, og har nå bodd i bygda i 20 år. Sammen med Jeremy Bludd har hun tre døtre: Stella (20), Maiken Aili (18) og Zoe (8).
Hun jobber med kommunikasjon på universitetet i Tromsø
I likhet med steder som Geiranger og Lofoten, har Tromsø opplevd en ellevill turistboom de siste årene.
Siden pandemien har antall overnattinger skutt i været (og tallene under er uten Airbnb):
Bare i Tromsø er det 3500 Airbnb-boliger. Det tilsvarer en god del hoteller.
Naturens ro selger med andre ord som hakka møkk. Det er bare ikke så veldig stille lenger.
– Problemet når det åpnes for så mange turister på en gang og ikke har en plan for det, så blir det litt kaos, sier Bludd.
Hun beskriver turist-trøkket de opplever i bygda, som en følelse av å bli invadert.
Én gang oppdaget hun en turist stå i lekehuset til 8-åringen og poserte på bilder, forteller hun.
– Jeg har jo reist en del selv og kan huske at jeg har tatt bilde av for eksempel noen sitt vindu med flotte blomster, men etter det vi har opplevd her ute har jeg begynt å tenke mye mer på hvordan type turist jeg er selv, sier Bludd.
Her poserer turisten i lekehytta i hagen til Bludd:
Flere ganger har hun opplevd at det flys videodroner over huset og stranden, mens folk er ute og koser seg.
Eller at det tas bilder av skolen mens barna leker i skolegården.
De har sett seg nødt til å henge opp skilt «school area, no photo, no entry»:
Noen ganger tenker Bludd at det har gått så langt at de ikke kan bo i bygda lengre.
Det hjelper heller ikke at skolen trues med nedleggelse, noe hun også har beskrevet i en kronikk hos NRK.
– Det føles veldig feil for meg at det kommer busslass med turister til bygda, også foreslår politikerne å sette ungene våre på en buss ut av bygda, sier Bludd og fortsetter:
– Vi eier jo ikke denne naturen, men vi bor her for å ha ro og et stillere liv. Hvis det blir masse trafikk, så mister man jo den roen. Hvis man vil at Tromsø skal være et Disneyland med tykt av folk, må de bare peise på. Men da kommer jeg til å flytte.
Tips meg
Journalist
Hei! Jeg skriver mest om politikk. Tips meg gjerne om store og små saker på anja@vg.no eller 90707949.
Money, money, money
Ersfjordbotn er lite tilrettelagt for turister. Det har vist seg å være veldig vanskelig å få på plass et toalett. Det finnes heller ikke noe eget utsiktspunkt med parkeringsplass til turistene.
Tanken er at en turistskatt skal gi kommunene litt mer penger, sånn at de for eksempel kan få på plass en dass.
Hotellene i Tromsø fylles opp, taxikøen utenfor flyplassen er lang som et vondt år, jakten på et sted å bo blir vanskeligere og i sentrum popper stadig nye suvenirbutikker opp med nordlysstæsj, troll og brunost.
Turismen er utskjelt av mange, men bra for business.
Franske Valentin Laugery (32) kom selv til Tromsø som turist for å se nordlyset sammen med kona si i fjor vår.
– Vi dro hit for å se nordlyset, og jeg elsket tanken på å være nesten «på toppen» av verden. Vi elsket det så mye at vi bestemte oss for å bo her, sier han, sier Laugery.
Nå jobber han i en av de mange souvenirbutikkene, mens kona jobber på hotell.
Også han bekymrer seg over boligtilbudet til studenter og familier når Airbnb har tatt over så mye av markedet.
– Det eneste bra med turisme er at det skaper arbeidsplasser og er bra for økonomien. Utenom det er det bare veldig mange folk overalt.
Bak seg har de en høysesong, altså vinter, i bransjen.
– På et tidspunkt så det ut som Disneyland for turister. Det var ganske «crazy». Tromsø er en liten by og derfor tenker jeg at det blir for mange turister, sier han.
– Kunne en turistskatt løse det?
– Jeg liker det ikke, for det handler bare om penger. Og de som drar hit har jo faktisk penger, så jeg vet ikke om det ville hatt noe å si.
Tror ikke på turistskatt
Ellen Kathrine Bludd ute i Ersfjorden tror heller ikke at en turistskatt er løsningen.
– Veldig mange som kommer hit har nok penger. En turistskatt ville kanskje gitt kommunen litt inntekt, men jeg tror ikke det er hele løsningen. Jeg er ute etter færre turister, sier hun og trekker frem at det også er av hensyn til klimaet.
– Derfor tror jeg det vil være bedre å begrense antall direktefly fra storbyer i Europa. Og antall cruiseskip som får legge til kai.
Hun tror også det vil være bedre for turistnæringen selv, om det ble litt mindre trøkk.
– Tromsø bør heller være en unik plass der folk kan få et fint møte med natur, og norsk og samisk kultur. Man vil jo ikke besøke en plass der det er helt kaos.
Datteren Maiken Aili på står på kjøkkenet og kutter løk. Hun går kokkelinjen og skal snart ha eksamen. I tillegg jobber hun på den lokale kafeen.
– Vi merker det på «Bryggejentene», men jeg har ikke noe imot turistene, sier hun.