Turid (64) gikk ned fra fjellet med halve hodet revet opp: – Hun kan være stolt over seg selv

2 hours ago 3

Søndag for litt over to uker siden var Turid Sørensen på en av sine etter hvert mange turer til Nordtoppen sør for Alta. I perioder har det vært ukentlige gåturer hit for den turvante læreren.

Men denne søndagen gikk det virkelig galt.

Blod over alt

På vei ned fra fjellet falt hun stygt.

– Helt øverst, over steinura der sletta begynner å gå over til å bli steinete, kjente jeg plutselig at foten bar fast. Jeg føk framover, og smalt med hodet i en stein. Det gikk så raskt at jeg ikke hadde sjanse til å ta meg for, forteller Sørensen.

Hun svimte av.

Da hun våknet til seg selv, var det blod overalt.

– Jeg hadde blod over hele hodet, det var blod i øynene - alt var helt svart. Det gjorde ubeskrivelig vondt i hodet.

Dødsangst

64-åringen hadde mobiltelefonen liggende i en rumpetaske. Denne hadde vridd seg rundt på magen i fallet.

– Jeg tenkte «jeg må ringe noen nå, før jeg dør».

Hun tastet inn 113, og fikk en mann på tråden.

– Jeg forklarte at jeg trengte hjelp, at jeg hadde falt på vei ned fra Nordtoppen og at det var veldig mye blod som rant fra hodet. Han spurte om jeg hadde en ren fille med meg, som jeg kunne presse mot såret. Jeg hadde et lommetørkle som jeg fant fram, men det ble med en gang fullt av blod, forteller hun.

– Jeg sa fra om at jeg blødde veldig, og at det blødde gjennom lommetørkleet.

Svær flenge

Av lydloggen fra samtalen med AMK-sentralen går det fram at Sørensen var redd. Samtidig beholdt hun fatningen, svarte på AMK-operatørens spørsmål og kommuniserte klart og tydelig.

På spørsmål fra AMK-operatøren om hun på noe tidspunkt svimte av, om hun følte seg svimmel eller om hun hadde hatt et anfall av noe slag, svarte Sørensen avkreftende. Der og da kunne hun ikke huske at hun hadde svimt av i fallet.

Operatøren spurte Sørensen om hun var i stand til å gå selv og om hun kunne komme seg ned til veien, noe Sørensen ikke protesterte mot.

– Men jeg kan kanskje ikke ta bilen og kjøre hjem selv, sa hun.

– Nei, ikke etter et sånt fall, svarte AMK-operatøren.

Hun tok beina fatt, og begynte å gå nedover mot veien, med AMK-operatøren på telefonen.

AMK-operatøren koblet på et tidspunkt opp et videoanrop, for å sjekke visuelt hvordan det sto til med 64-åringen. Videosamtalen fremgår av lydloggen:

– Jeg ser deg nå, og ser at du har blødd en god del. Men det er ikke en sånn farlig blødning, sier AMK-operatøren.

– Jeg har en svær flenge på hodet. Det kan være at det føles verre enn det er, jeg vet ikke. Jeg må bare gå her (ned mot veien, red. anm). Det går ikke så fort når man har telefonen i ene handa og den andre handa på hodet, kan man høre Sørensen forklare.

Redd for å falle på ny

I etterkant husker Sørensen at hun var veldig redd, ikke minst fryktet hun å falle på nytt. Likevel klarte hun å ta seg ned mot veien på egenhånd, med støtte fra AMK-operatøren.

Vel nede kom ambulansen, og Sørensen ble tatt hånd om. Ifølge henne var ambulansepersonellet rystet over synet som møtte dem:

– Halve hodet var revet opp. Så jeg skjønner at de reagerte, sier hun.

Begge beina hadde kuttskader, og kuttet i venstrefoten gikk dypt, helt inn til beinet.

– Men det merket jeg ikke før ambulansepersonellet trykket på såret. Jeg hadde så store smerter i hodet, og var sikkert så full av adrenalin, at jeg ikke registrerte de andre skadene på kroppen.

«Man ser kraniet»

Ambulanseturen gikk rett opp til legevakta.

– «Man ser kraniet», sa de. En sykepleier spurte legen hva de «hvite trådene» i såret var, og fikk til svar at det var nerver som var revet av. Det tror jeg på, for jeg har ikke følelse i deler av hodebunnen nå.

Forsøk på å sy var fånyttes, og det ble lagt på et kompress. Sørensen forteller at hun ble dårligere etter hvert som tiden gikk, og det ble besluttet å sende henne til Hammerfest sykehus med luftambulanse.

Fryktet brudd og hjerneskade

I Hammerfest bar det inn på akutten, på med utstyr for å overvåke puls og hjerteaktivitet, og deretter inn på CT.

– De var redd for at jeg hadde brudd i hodeskallen, at jeg hadde fått skade på hjernen eller hadde indre blødninger, sier hun.

CT-scann avslørte at dette heldigvis ikke var tilfelle. Skadene var store, men selve kraniet hadde gjort jobben sin og stått imot det ublide møtet med steinen.

Sørensen ble sydd sammen. Rundt 25 synlige sting måtte til for å sy sammen flenga i hodet, kan Altaposten registrere.

Traumatisk

I etterkant av hendelsen har hun slitt med hodepine, kvalme og smerter, som hun har fått opplyst kommer av at hun fikk en kraftig hjernerystelse i fallet. Merkene på armen og kuttene på begge beina leges sakte men sikkert.

Frykten sitter også godt i.

– Dette var en traumatisk opplevelse. Det blir lenge til jeg skal på Nordtoppen igjen.

Sørensen berømmer helsepersonellet.

– Det er et under at det gikk bra. Jeg er sikker på at jeg kunne endt mine dager der oppi lia.

Roser Turid og AMK-operatøren

Finnmarkssykehuset har gått gjennom hendelsen og satt opp en tidslinje over hendelsen. Denne sammenfaller med Sørensens opplevelse:

15.49 ringte Sørensen til AMK
16.05 ankom pasienten veien
16.07 var ambulanse på stedet
16.25 ankom Sørensen legevakta
19.23 ble flytransport fra Alta til Hammerfest bestilt
20.44 ble Sørensen innlagt ved Hammerfest sykehus

Medisinsk rådgiver og anestesioverlege Hanne Iversen roser Sørensen for måten hun beholdt roen og på den måten sterkt bidro til å løse situasjonen:

– Jeg oppfatter pasienten som ressurssterk og kompetent til å bevege seg i fjellet. Da jeg er en del av redningstjenesten, vet jeg at slett ikke alle er det. Vi kommer over situasjoner der folk hverken er godt skodd eller godt kledd for å være på tur. Turid kan være stolt over seg selv, og måten hun med hjelp fra operatøren kom seg ut av en vanskelig situasjon, sier Iversen, som mener at også operatøren ved AMK-sentralen håndterte oppdraget etter boka:

– Pasienten fikk god hjelp av operatøren. De var et godt team, pasienten og operatøren, sier hun.

Iversen påpeker at det i dette tilfellet ikke var noe poeng å kalle ut helikopter til stedet, både ut fra hvor hendelsen skjedde, og med tanke på at Sørensen virket å være i stand til å komme seg ned til vei, hvor hjelpen var på vei.

– Jeg vurderer at operatør har gjort en svært god medisinsk vurdering, og har iverksatt riktig ressurs. Dette var ikke et SAR-oppdrag (search and rescue, red. anm) da hendelsen var fullt mulig å løse uten bruk av helikopterressurser, uttaler Iversen, og legger til at helikopter ikke ville vært på plass før etter nærmere en halvtime.

– Samarbeidet fint

I sin gjennomgang konkluderer Iversen med at operatøren har forholdt seg til det nasjonale verktøyet «Medisinsk index» for å sette hastegrad basert på informasjon fra innringer. Utspørring av pasient er gjort i henhold til denne.

– Operatør har oppfattet pasienten som oppegående og i stand til å ta seg ned av fjellet selv. Operatør koblet opp videosamtale som en kvalitetssikring for å unngå at pasienten underrapporterte symptomer og tilstand, og ga videre råd for å få stanset blødningen. Rådene baserer seg på medisinsk index, de og. Operatør fulgte pasienten per telefon til vei, for å være sikker på at dette gikk greit, skriver Iversen.

Hun skriver videre at operatøren oppfattet samarbeidet mellom pasient og operatør som «veldig fint med enighet om hvordan hendelsen skulle håndteres».

– Operatør var sågar fornøyd med hvordan de, operatør og pasient, sammen løste utfordringen, skriver Iversen.

Read Entire Article