3 days ago
11
På Cuba er det bokstavelig talt bekmørkt.
De siste ukene har den karibiske øya jevnlig gått tom for strøm, og den amerikanske blokaden har ført til kritisk mangel på mat og medisiner.
En kort flytur unna lever over en million eksilcubanere i en helt annen verden, i Miami i Florida.
Herfra ber de Trump stikke kniven enda dypere inn i kommunistregimet.
– Vi ønsker en militær invasjon fra USA. Det er den eneste måten å frigjøre Cuba på, mener Anni Lao (40).
En inngripen på Cuba vil å så fall bli den tredje store utenlandske militæroperasjonen fra USA så langt i år.
Trump startet 2026 med å sende spesialsoldater inn i Venezuela for å pågripe en av USAs fiender, og fortsatte med å bombe Iran for å drepe en annen.
Angrepene anses som brudd på folkeretten, uten at det har fått Trump til å endre kurs.
I årevis har han lovet å felle regimet på Cuba. Det vil være «en ære å overta øya», sa Trump nylig.
– Dette er tidspunktet, alt ligger til rette, mener Anni.
De cubanske flaggene vaier i vinden rundt henne på stadion i småbyen Hialeah i Miami, Florida.
Anni har ordene «Patria y Vida» – fedrelandet og livet – trykket på T-skjorten.
Det er en omskriving av slagordet fra revolusjonen på Cuba i 1959, det noe mer dystre «Patria o Muerte» – fedrelandet eller døden.
Budskapet til Anni om bruk av makt gjentas av de tre unge venninnene Camilla Medina (17), Briana Caceres (18) og Kassandra Izquierdo (18).
– Cuba Libre! Cuba Next! Vi vil ha et fritt Cuba nå. Det Trump gjør for å presse Cuba er veldig viktig, men det er ikke nok. Han må bruke makt, sier de.
Småbarnsforeldrene Yosvany (32) og Yesibel (27) kom til USA i 2021, og har med seg ungene Angelica (7) og Giovany (2) på det politiske møtet.
– Vi er veldig bekymret for våre besteforeldre på Cuba, for det er fælt der nå. Men kommunistregimet må renskes ut med hard hånd. Vi skal ta med barna våre tilbake til et fritt Cuba, sier de.
Eksilmiljøet liker dårlig signalene om at Trump-regjeringen er i samtaler med regimet på Cuba.
«Intervensjon nå. Ingen dialog», står det på plakaten til Glenda Reoyo (57) og Santiago Ferrango.
– Dette er et krav til Donald Trump og Marco Rubio: Vi vil ikke ha noen forhandlinger med kommunister. De har undertrykt oss i 67 år, sier Glenda.
– Vi trenger en militær løsning, sier Santiago, og griper om håndtaket på plastsabelen han har i beltet.
Han er kledd som en cubansk revolusjonær soldat – fra kampen mot spansk kolonistyre på slutten av 1800-tallet – ikke Fidel Castros kommunistiske revolusjon.
Uavhengighetskrigen mot Spania ble kronet med seier i 1898, etter at USA gikk inn på cubanernes side.
Nå forventer eksilcubanerne i Florida amerikansk hjelp til å felle kommunistene, som har holdt den karibiske øya i et jerngrep siden 1959.
Det bor over én million med bakgrunn fra Cuba i den avgjørende vippestaten Florida.
De har kommet etappevis gjennom flere tiår, og nær 70 prosent av dem har stemt på Trump.
Den amerikanske presidenten har flere ganger de siste ukene sagt at regimet på Cuba skal felles.
Under et møte i Miami denne uken, der Trump skrøt av det amerikanske militæret, slang han ut at «Cuba er neste».
Trump har også sagt, noe spøkefullt, at han skal innsette utenriksminister Marco Rubio som ny leder.
Foto: Evelyn Hockstein / Reuters / NTBRubio, som selv er sønn av cubanske flyktninger, har i årevis vært en pådriver for at USA skal felle det cubanske regimet.
Men i det siste har han moderert seg noe, og sier at endringen kan skje gradvis.
Etter ukevis med hemmelighold har nemlig begge parter denne uken bekreftet at det pågår «samtaler».
Utad er tonen fortsatt alt annet enn hjertelig.
Den cubanske presidenten Miguel Díaz-Canel advarer USA om at amerikanske soldater vil finne sin grav i cubansk jord dersom de setter fot på øya.
Foto: YAMIL LAGE / AFP / NTBMen samtidig vedgår regimet for første gang at det kan gå med på visse krav fra USA.
Det er en dyd av nødvendighet.
Situasjonen på Cuba er nå på sitt mest dramatiske siden 1962, da Cuba-krisen var nær ved å ende i en tredje verdenskrig mellom USA og Sovjetunionen.
Og denne gangen står Cuba alene.
Etter at amerikanske spesialsoldater bortførte Venezuales diktator Nicolás Maduro i begynnelsen av januar, har Cuba mistet sin viktigste støttespiller og oljeleverandør.
Foto: Truth SocialØyas strømforsyning baserer seg på olje, og uten strøm har sykehus måttet stenge.
Mangelen på drivstoff har ført til at det lille som kommer inn til hovedstaden Havanna ikke når ut til andre områder.
FN-eksperter har fordømt oljeblokaden, og kalt det et alvorlig brudd på internasjonal lov.
Foto: ERNESTO MASTRASCUSA / EPA / NTBDen humanitære krisen er allerede et faktum.
Men betyr det at regimet rakner?
– Cuba står på kanten av stupet. Kommuniststyret kan kollapse under presset. Trump må fullføre jobben, sier borgermester i Hieleah, Bryan Calvo (28), som arrangerte massemønstringen.
– Tror du Trump lytter til dere?
– Vel, dette er en stor megafon. Cubanere her i Florida stemte overveldende på Trump, og forventer at han holder sine løfter.
Det er en stor forskjell mellom Cuba og Venezuela: I Venezuela sto visepresident Delcy Rodríguez klar til å fylle maktvakuumet etter Maduro, og tilpasse seg Trumps krav.
Noen tilsvarende finnes ikke på Cuba.
– Vi ønsker ikke en mellomløsning som i Venezuela. Det er heller ikke mulig på Cuba, sier delstatssenator i Florida, Ileana Garcia til VG.
– Bruk av makt kan derfor ikke utelukkes. Kommunismen og Castro-klanen må knuses, fortsetter hun.
«Aldri en ny Castro» er et ordtak som står sterkt blant eksilcubanerne, og derfor har det skapt sinne at det pekes mot Raúl Guillermo Rodríguez Castro (41) som den amerikanerne har sine samtaler med.
Han har ikke formell makt på Cuba, men er barnebarnet og tidligere livvakt til ekspresident Raúl Castro, 94-åringen som fortsatt trekker i trådene fra sin pensjonisttilværelse.
Foto: Ernesto Mastrascusa / EPA / NTBDen yngre Raúl er også grandnevøen til revolusjonslederen Fidel Castro, og dermed en rød klut for eksilmiljøet.
– Dialog vil ikke lykkes. Castro-regimet bør dra i eksil, før de ender opp i et amerikansk fengsel, mener Enrique Tarrio.
Han er leder i den høyreekstreme gruppen Proud Boys, og var fengslet etter 6. januar-opptøyene, frem til Trump benådet ham.
– I fremtiden vil vi se et Cuba som enten er et svært vennligsinnet regime, eller innlemmes i USA, tror Tarrio.
Proud Boys anklages jevnlig for å fremme politisk vold, og Tarrio er et hatobjekt for venstresiden i USA.
Men mange i det cubanske eksilmiljøet i Florida betrakter ham som en helt. Mens VG snakker med ham kommer folk bort for å klemme ham.
– Jeg er jo «cubano» selv, og har masse familie på øya fortsatt, sier Tarrio.
– Er du ikke bekymret for at den amerikanske boikotten fører til en humanitær krise?
– Nei, cubanere vet å klare seg. De vet også at de må lide for å få frihet.
I «Lille Havanna» i Miami dyrkes minnene om Cuba for alt det er verdt:
Sigarer, mojitos, cubano-sandwich og strofene fra Buena Vista Social Club lokker både gamle nostalgikere og turister til bydelen.
I en liten park er en gruppe eldre eksilcubanere samlet for å spille domino.
– Ved Guds vilje og med Trumps hjelp, er dette tiden for å frigjøre Cuba, mener Pedro Carvallo 77).
Vi treffer også en av få eksilcubanere som ikke støtter Donald Trumps Cuba-politikk.
– Trump er ute etter business med Cuba, og er distrahert av krigen i Iran, sier César Sarmiento (55), som slukker tørsten i baren Guantanemera.
– Regimet går nok sakte mot slutten, men det er seiglivet. Jeg tror ikke kollapsen kommer nå, sier César.
English (US)