Truslene kom lenge før bråket med Gjert

Erlend Slokvik er sportssjef i Norges Friidrettsforbund. Foto: Håvard Haugseth Jensen.

KOMMENTAR: Du skal ha sterk rygg for å takle både stor suksess og konstant bråk. Én mann ser ut til å mestre det utmerket.

PARIS: Hva er egentlig den mest utfordrende jobben i norsk idrett?

Landslagstrener i fotball?

Jo, den henger nok høyt.

Leder for skiforbundet? Ja, særlig nå har Tove Moe Dyrhaug en tøff oppgave med sviktende økonomi. Langrennslederne har også mye å stri med i perioder hvor det er uttak, mesterskap og misfornøyde utøvere. Fotballpresidenten må nevnes.

Trener for Rosenborg? Historisk sett ville det ha nådd høyt opp. Stor nasjonal interesse, skyhøye krav og tradisjoner for å kaste ledere som ikke lykkes innen kort tid. Men der har ting endret seg.

Og så har vi lederen for norsk friidrett, hvor det både er historisk stor sukess og historisk mye bråk. Sannsynligvis en av landets mest krevende stillinger i idretten.

Men Erlend Slokvik ser ut til å takle jobben veldig fint.

Erlend Slokvik på vei til intervjuavtalen med Adresseavisen i OL-landsbyen i Paris.

Masse arbeid, ja visst. Masse bråk, åja. Han forsøker ikke å fremstille seg selv som noen supermann. Innrømmer at han kan bli sliten, at han kan la seg frustrere.

Men parallelt med alt dette så opplever han også fantastisk suksess, sist eksemplifisert ved tikjemperen Markus Rooth, som tok Norges første gull i Paris-OL.

Fra før har vi Jakob Ingebrigtsen og Karsten Warholm, som har prestert i verdenstoppen i lang tid.

Men alle som følger litt med ser at det ikke bare er idyll.

Om han ble overrasket da Per Svela langet ut mot både forbundet og Olympiatoppen rett før OL?

– Blir ikke overrasket over noen ting, svarer han rolig.

Erlend Slokvik har hatt en rekke roller i flere idrettsgrener.

Du ville neppe tippet at Erlend Slokvik er blitt 62 år om du så hvor lett til fots han var da han ankom avtalen med Adresseavisen, slentrende med en ispinne i hånda.

Han er gammel orienteringsløper med ledererfaring i en rekke idretter. Blant annet skiskyttersjef for drøyt tjue år siden. Det kommer vi tilbake til. President i skiskytterforbundet har han også vært.

Der norsk fotball ikke lykkes med sine landslag, popper den ene norske friidrettsutøveren etter den andre opp. Det skjer i idrettsgrener hele verden driver med, på et nivå det for noen år siden ville ha vært vanskelig å forestille seg at nordmenn kunne lykkes så godt.

Tilfeldig eller et resultat av målrettet og systematisk arbeid?

Det ville ha vært lett for Slokvik å svare det siste. Han gjør ikke det.

Erlend Slokvik i samtale med Adresseavisen ved Seinen, i området hvor utøvere og ledere bor under OL.

Tvert imot sier han at det er litt tilfeldig at så mange ting klaffer på samme tid. Samtidig poengterer han at det er mange miljøer som forstår hva som kreves.

Suksessen har ført til massiv oppmerksomhet og dermed også bedre økonomi.

Men så er det skyggesiden da, alt bråket. Svelas utblåsning, der han hevdet at kompisen Narve Gilje Nordås er blitt systematisk motarbeidet, mobbet og diskriminert, var siste eksempel.

– Jeg har lært meg at du vet aldri hva som skjer. Må bare ta ting som det kommer, sier Slokvik.

Han forklarer:

– Det ligger en familiekonflikt bak, som ikke har noe med norsk friidrett å gjøre. Men den påvirker, i og med at det er utøvere på begge sider. Det har vært og er en krevende situasjon å stå i. Jobben min er å tilrettelegge så godt som mulig for alle utøverne.

Erlend Slokvik innrømmer at jobben både kan gjøre ham sliten og frustrere ham.

I bakgrunnen står Gjert Ingebrigtsen. Mens sønnene Jakob, Henrik og Filip brøt med ham i februar 2022, har Nordås og Svela opprettholdt samarbeidet. Friidrettstreneren er tiltalt for mishandling i nære relasjoner.

Narve Gilje Nordås, klubbkamerat og en av Jakobs Ingebrigtsens tøffeste konkurrenter, har uttalt at forholdet de to imellom er «ikke-eksisterende».

Konflikten mellom leirene har preget de siste friidrettsmesterskapene og gjør det også nå.

Du skal være hardhudet for å stå i dette som sjef over tid. Men Slokvik har erfaring med denslags.

– Toppidretten er beinhard, det er prioriteringer hele tiden. Så jeg har jo fått ganske kraftige trusler og angrep når vi har gjort noen uttak i skiskyting også.

Erlend Slokvik har vært i hardt vær også tidligere.

– Trusler også?

– Ja. Det har gått heftig for seg der også.

– Hva truet de med?

– Det trenger jeg ikke gå inn på her, men det har kokt der også. Det er klart det er et engasjement.

OL er bare så vidt i gang for norsk friidrett, som ser ut til å måtte bære den klart tyngste børen om Olympiatoppen skal nå sitt mål om åtte norske medaljer.

Sjefen for det hele er vel så opptatt av at den pågående sportslige oppturen ikke skal bli et blaff, noe som går over slik den gjorde på 1990-tallet med Rodal, Haugland, Moen, Hoen og Hattestad.

– Det sa jeg da jeg gikk inn i jobben. Friidretten var på vei opp. Det er en like stor utfordring å gjenskape resultatene over tid, slik som skiskyting klarte etter at de slo gjennom i 1998.

Med tikjemper Markus Rooth fikk Norge i helga sitt første gull i Paris. Erlend Slokvik er leder for den norske friidrettssuksessen. Her står han i deltagerlandsbyen.

Halvtimen med Slokvik nærmer seg slutten. Han skal videre til nye oppgaver, enten det handler om å telle medaljer eller håndtere en ny konfliktsituasjon.

Han lar seg ikke vippe av pinnen. Opptrer ydmykt, men tydelig og med troverdighet.

Men så var det dette med hvor krevende jobben hans er?

– Jeg har vært alt fra president til parkeringsvakt, så jeg har vært borti mye forskjellig. Dette er nok en av de mer krevende jobbene å stå i.

At han er villig til å gjøre den, skal nok norsk friidrett være glad for.