Trumps 100-dagersplan for Ukraina: – Catchy og lett å huske

Donald Trump lovte å få slutt på Ukraina-krigen på sin første dag som president.

Etter tre dager pågår krigen fortsatt. Nå har Trump moderert seg.

Men ambisjonene er fortsatt høye.

Presidenten har gitt sin spesial­utsending til Ukraina og Russland, den pensjonerte general­løytnanten Keith Kellogg, oppdraget med å få en slutt på krigen i løpet av 100 dager, omtalt av The Wall Street Journal.

Kellogg har selv troen på at det vil la seg gjøre.

Til forhandlingsbordet

– Det er nok for å sørge for at løsningen er solid, bærekraftig og at vi kan få en slutt på krigen og blodbadet, sa Kellogg i et intervju med Fox News tidligere i januar.

I vår skrev Kellogg en analyse av Ukraina-krigen for America First Policy Institute, en tankesmie som fremmer Trumps utenrikspolitikk.

Der langet Kellogg ut mot daværende president Joe Biden. Han var klar på at det bare er én vei ut av krigen:

– Konkret innebærer det en formell amerikansk strategi for våpenhvile og forhandlet løsning på Ukraina-konflikten.

Kellogg trekker frem flere punkter:

• Kreve at Ukraina går med på fredsforhandlinger i bytte mot våpenstøtte.
• Lokke Russland til forhandlings­bordet ved å love å lette sanksjoner og utsette ukrainsk Nato-medlemskap.

Trump-ultimatum til Putin

Mer nylig har også Trump understreket at han vil forhandle frem en fredsavtale. Men nå er det Russlands president Vladimir Putin han retter krav mot.

– Gå med på en avtale nå, og stopp denne latterlige krigen, skrev Trump på sin sosiale medieplattform, Truth Social.

USAs president truer med høyere skatter, importavgifter og flere sanksjoner mot varer som Russland eksporterer.

– Vi kan gjøre dette på den lette måten, eller den harde måten, skrev Trump.

Den russiske FN-diplomaten Dmitrij Poljanskij sa onsdag at Russland først må se et avtaleutkast. Han sa også at «rotårsakene» til krigen må løses: nemlig angivelig «russofobi» og aggresjon mot Russland i Ukraina.

Ukrainas utenriksminister, Andrij Sybiha, ønsker Trumps trusler velkomne.

– Ukraina håper dette får i gang en ny dynamikk i de diplomatiske forsøkene på å stoppe denne krigen og oppnå langvarig fred, sa han i en panelsamtale på World Economic Forum i Davos på torsdag.

Tormod Heier, professor i militær strategi og operasjoner ved Forsvarets høgskole, er ikke overrasket over at Trump prøver å legge press på Putin. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj vet at krigstrøtthet preger landet og er åpen for en avtale, mener Heier:

– Trump og Zelenskyj ser ut til å være enige om én ting: Skal vi få til en fred med Russland må Ukraina avstå territoriene som Russland i dag kontrollerer.

– Det betyr at ballen er spilt over på den russiske banehalvdelen. Trump vil nå prøve å presse Russland til forhandlingsbordet.

– Tannløst og tamt

Men at trusler om sanksjoner vil få Putin på gli, har Heier liten tro på.

– Det er et nokså tannløst og tamt pressmiddel, sier Heier til NRK.

Han peker på at selv om Russland står overfor økonomiske utfordringer, så er landet såpass stort, og har så mye naturressurser, at det spås å holde seg flytende i flere år.

Og vestlige land har allerede innført en rekke sanksjoner.

I tillegg mener Heier at flere ting gjør at Putin kan ville fortsette krigen og prøve å ta mer ukrainsk territorium:

• Flere ytre høyre-regjeringer og mindre enighet om Ukraina-støtten i Europa.
• Tilgang på kinesisk elektronikk, nordkoreanske soldater og iranske droner.

Spørsmålet er da: Kan Trump lokke med en gulrot?

Avviser ikke overraskelser

Det kan ikke utelukkes, ifølge Heier. Han peker på flere muligheter:

• Løfter om å begrense våpenhjelpen til Ukraina.
• Anerkjenne russisk kontroll over Krym-halvøya og deler av Øst-Ukraina.
• Stoppe ukrainsk Nato-medlemskap og eventuelt begrense størrelsen på det ukrainske militæret og tilgangen på langtrekkende missiler.

Heier tviler imidlertid på at man vil ha en løsning innen hundre dager.

– Sånne tall klinger veldig fint. Hundre dager er catchy og lett og huske, sier Heier.

Men han tror at konflikten er for komplisert til å la seg løse innen slutten av april. Dessuten er det Putin som bestemmer hva han vil gjøre.

– På en annen side, prosessene her er veldig lukket og preget av hemmelighet. Så det kan oppstå overraskelser, sier Heier.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: