Trump vil fjerne «grønt bedrageri». Men kan møte et stort hinder.

Donald Trump har utnevnt klimaskeptikere til viktige jobber, men det blir ikke lett for ham å reversere miljøpolitikken.

USA er størst i verden både når det gjelder oljeproduksjon og klimautslipp. Donald Trump vil utvinne enda mer olje og gass. Foto: Matt Brown, AP/NTB

Ansatte i USAs miljødirektoratmiljødirektorat (Environmental Protectian Agency, eller EPA) frykter for jobben sin etter at Donald Trump vant valget. Mange av dem opplevde Trumps fire første presidentår som vanskelige. De følte seg mistrodd og oversett av Trumps folk. Veldig mange leter nå etter nye jobber, skriver nettavisen Politico. Frykten er ikke bare at en gjentagelse av de de opplevde mellom 2017 og 2021, men at Trump vil gjøre alvor av løftene om å «luke ut den dype staten».

Trump har utnevnt Lee Zeldin som sjef for direktoratet. Oppdraget er at han raskest mulig skal fjerne regler som beskytter miljøet, på bekostning av bedrifters mulighet til å vokse.

Men Trump kan møte sterkere motkrefter enn ventet.

Hvor mye makt har han?

Dersom sjefen i Det hvite hus hadde all makt i amerikansk politikk, ville det vært enklere for presidenter å innfri valgløftene sine. Donald Trump og republikanerne har flertall i både Senatet og Representantenes hus. Men det garanterer ikke gjennomslag når det gjelder miljøpolitikken.

Som president må Trump forberede seg på harde tak mot delstater og bystyrer. Mange av kampene vil foregå i rettssaler der han ikke har stor innflytelse.

Det «grønne bedrageriet»

I avslutningstalen på det republikanske partiets landsmøte i fjor sommer, lovet Trump at skattebetalerne skal slippe regningen for det han kalte bortkastede klima- og miljøtiltak. Han gjentok stadig at Joe Bidens klimatiltak var del av et «nytt, grønt bedrageri».

Donald Trump vant valget, med løfter om å øke USAs oljeproduksjon. Foto: Alex Brandon, AP/NTB

Trump kan trekke USA ut av Paris-avtalenParis-avtalenAvtalen består av bestemmelser for blant annet reduksjoner i utslipp av drivhusgasser, klimatilpasning og støtte til utviklingslands omstilling. igjen, slik han gjorde i 2017. Men det skal mye til for å reversere klimapolitikken som er vedtatt i USA de siste årene.

Lokalavisen West Virginia Watch skrev før helgen at erfaringene fra Trumps første periode, var at Trumps forsøk på å svekke miljøpolitikken ofte strandet i rettssalene.

Møter seg selv i døren

Californias liberale guvernør Gavin Newsom har allerede begynt å «trumpsikre» delstatens miljølovgivning. Det samme skjer i flere andre stater. Selv fylkesstyrer og bystyrer forbereder seg på kamp for å bevare lokale bestemmelser.

For Trump kan det bety flere møter med seg selv i døren. I andre saker, som spørsmålet om rett til abort, har han sagt at mest mulig makt må legges til delstatene. Det er tradisjonell konservativ politikk at den sentrale regjeringen skal bestemme minst mulig.

Men på miljøområdet har Trump vist at det finnes unntak. I 2019 forsøkte han å stanse Californias vedtak om nye og strengere utslippsgrenser for biler. Trump mente at de var en trussel mot USAs bilindustri, skrev BBC.

Han kom ingen vei før han tapte valget i 2020.

Californias justisminister Rob Bonta er forberedt på omkamper. Han sier til avisen i West Virginia at delstaten vant de fleste sakene mot Trump forrige gang. Bonta regner med at det blir mange repriser, og at California vil fortsette å vinne.

Trump kan også bli møtt med at mange av Joe Bidens miljøtiltak faktisk er populære og gir arbeidsplasser.

Sakene blir advokatmat

Mange av konfliktene mellom Trumps regjering og lokale politikere kan ende i retten. I sin første presidentperiode fikk Trump endret Høyesterett i sterk konservativ retning. To av dommerne han utnevnte, Neil Gorsuch og Amy Barrett, har bånd til oljeindustrien. Også høyesterettsdommer Clarence Thomas har fått gaver fra olje- og kullbransjen, viste en avsløring i 2023.

Han utnevnte også en lang rekke dommere til føderale domstoler rundt i landet.

Men presidenten har ingen makt over delstatenes domstoler.

I både Europa og USA har miljøbevegelsen flyttet deler av kampen sin inn i rettssalene. Aftenposten har tidligere skrevet om hvordan de lykkes i søksmål mot myndighetene.

Ikke minst har den amerikanske urbefolkningen gått til sak flere ganger for å beskytte land de holder som hellig.

Organisasjonen Center for Climate Integrity har en oversikt over mer enn 30 pågående rettssaker mot oljeselskaper. Når disse sakene går i delstatenes rettssystem, har ikke presidenten noe han skulle sagt.

The Guardian skriver at oljeselskapene kjemper for å få flytte sakene til føderalt nivå. Det er med håp om å få dem avgjort av dommere utnevnt av Trump.

Lukten av sigaretter

Etter at Trump vant valget, har både Kansas og Maine saksøkt oljeselskaper. De hevder blant annet at oljeselskapene lenge har visst om skadevirkningene av det de tjener penger på, men har holdt det hemmelig.

Argumentene deres minner om søksmålene mot tobakksindustrien. Også «Big Tobacco» ble anklaget for å skjule det de visste om sammenhengen mellom røyking og kreft.

Like før jul saksøkte den lille byen Carrboro i North Carolina Duke Energy, meldte NPR. Duke er en av USAs største leverandører av elektrisk strøm. Mye av strømmen kommer fra kullkraftverk.

Bystyret hevder at Duke de siste 50 årene har visst om hvordan utslipp kullkraft påvirker klimaet. Saksøkeren mener å kunne bevise at Duke har skjult sannheten.

Politikerne i Carrboro hevder at de kjenner konsekvensene av klimaendringer, som hyppigere flom. De vil ha erstatning fra Duke. Og saken er meldt til delstatens rettsvesen, ikke en føderal domstol.