Valget i USA:
En ny høyesterettsavgjørelse gir håp til de fengslede etter Kongress-stormingen.
Publisert 04.08.2024 20:17
Washington D.C, (TV 2): Bassen dunker, og den høye musikken strømmer ut fra bilen til Ron J Spikes.
– Jeg elsker å spille musikken min med bilvinduene åpne, slik at folk snur seg, sier han og smiler bredt.
Musikksjangeren kalles MAGA-rap, og i kveld har den svarte Trump-tilhengeren lovet å ta TV 2 med på et helt spesielt arrangement.
Men å støtte Donald Trump er kontroversielt, særlig blant svarte, forteller Ron J, som har mistet flere venner på grunn av sitt politiske engasjement.
– De kalte meg rasist så snart jeg sa at jeg støttet Trump!
Datteren ble skutt og drept
Gjennom en kokende varm hovedstad ender vi opp utenfor det beryktede fengselet Central Detention Facility, «DC Jail».
Her, på hjørnet ved inngangsporten, møtes et titalls aktivister hver eneste kveld.
Hovedmålet deres er å sette fri fangene som er dømt etter stormingen på Kongressen.
Sentralt i gruppen er Micki Witthoeft, ei gråhårede kvinne med et hardt drag over ansiktet.
Micki er mora til Ashli Babbit som ble skutt og drept inne i kongressbygningen.
Nesten hver eneste kveld står hun her, utenfor fengselet.
– Jeg mener bestemt at politimannen som skjøt min datter burde være i fengsel. I det minste burde hendelsen blitt ordentlig etterforsket.
Witthoeft stumper sigaretten, og forklarer oss hvordan hun mener myndighetene lurte demonstrantene i en felle, slik at de kunne fengsle politiske meningsmotstandere og Trump-tilhengere.
– Jeg er overbevist om at agenter fra myndighetene var til stede i kongressen den dagen.
Det foreligger ikke bevis for denne påstanden.
Hun mener også at datteren ikke hadde til hensikt å stanse ratifiseringen av valget, men tvert imot forsøkte stanse demonstrantene fra å ta seg inn i representanthuset, da hun ble skutt.
– Hun ba folk om å slutte å knuse vinduet i døren, og ble skutt uten noen advarsel.
Sjokk-kjennelsen fra høyesterett
I årene etter 6. januar 2021, er over 1300 personer siktet eller tiltalt, og over 500 har sonet, eller soner fengselsstraffer.
Enkelte, som Proud Boys-leder Enrique Tarrio, er dømt til over 22 år i fengsel.
Fakta om stormingen av Kongressen
* Tusenvis av Donald Trump-tilhengere var 6. januar 2021 samlet i Washington for å protestere mot valgresultatet og vise sin støtte til presidenten.
* I en tale til dem gjentok Trump de udokumenterte påstandene om omfattende valgfusk og oppmuntret de frammøtte til å gå mot kongressbygningen på Capitol Hill.
* Demonstrantene fulgte oppfordringen og stormet deretter Senatet, der senatorene var i ferd med å godkjenne valgresultatet.
* Anslagsvis 2000 demonstranter tok seg inn i bygningene der de folkevalgte gjemte og barrikaderte seg før de ble evakuert.
* En av demonstrantene ble skutt og drept av vakter da hun forsøkte å trenge seg inn en barrikadert dør, og en politimann døde senere av skader han ble påført. Tre andre døde i det politiet betegner som medisinske nødhendelser.
* Over 50 politifolk ble skadd i sammenstøtene.
* Samtidig med stormingen av kongressbygningen, tvitret Trump nok en gang at valget var stjålet fra ham. Han la også ut en video der han sa at han elsker demonstrantene, men ba dem om å gå hjem.
* Drøyt seks timer etter at de ble evakuert, samlet kongressmedlemmene seg igjen i Senatet og Representantenes hus, hvor Bidens valgseier etter hvert – lenge på overtid – ble formelt godkjent av visepresident Mike Pence og Kongressen.
* Rundt 1300 personer er hittil tiltalt etter stormingen. 500 personer er dømt og soner, eller har sonet fengselsstraffer.
* I juni 2024 konkluderte USAs høyesterett med at amerikansk påtalemyndighet feilaktig har tiltalt hundrevis av personer for stormingen av Kongressen.
I juni konkluderte USAs høyesterett at amerikansk påtalemyndighet feilaktig har tiltalt hundrevis av personer for stormingen av Kongressen.
Kjennelsen fra den konservativt-dominerte domstolen får betydning for hundrevis av personer som er siktet, eller domfelt i forbindelse med stormingen av Kongressen, også ekspresident Donald Trump.
– Jeg tror definitivt at president Trump kommer til å benåde de fleste av dem som er dømt, sier Roger Sunderland.
– I alle fall de som ikke gjorde hærverk, legger han til.
Nesten hver kveld er han her, på det som støttegruppen har døpt «Frihetshjørnet», for å strømme det som skjer til folk over hele USA.
«Trollet» Fauci på direkte-TV
Her treffer vi også i Brandon Fellows fra New York, som akkurat har kommet ut av fengselet etter å ha sonet tre år og to måneder.
Bilder fra stormingen viser Fellows med falskt skjegg sittende med beina på pulten inne på kontoret til en kongressrepresentant.
Den 30-årige pipemontøren fra New York forteller at soningen var svært hard, med utstrakt bruk av isolat, samt at fangene ble nektet mulighet til grunnleggende hygiene.
– Det lengste jeg gikk var ni dager uten å dusje.
Det tok for øvrig få dager i frihet før Fellows igjen kom i nyhetenes søkelys.
Under en kongresshøring gjorde han åpenlyst narr av Anthony Fauci, mannen som var USAs smittevernsjef under Covid-pandemien.
Hevder sin uskyld
Klokka tikker mot 21. Gjennom telefonen som Micki Witthoeft holder inntil en mikrofon høres den lyse stemmen til Greg Purdy, som snakker inne fra fengselet.
De tykke betongmurene og piggtråden hindrer ikke Purdy og medfangene til å kommunisere direkte til familie og meningsfeller utenfor murene.
– Hva vil du si til de som mener at dere har fått straff som fortjent, spør TV 2.
– Vi er uskyldige og fortjener i alle fall ikke å være her, lyder Purdys metalliske stemme gjennom telefonen.
Han tror også kjennelsen i høyesterett vil få konsekvenser for ham og de andre fangene. Dersom ikke, tror han de i alle fall bli benådet når Trump blir president igjen, slik han har lovet en rekke ganger.
Ikke lenge etter høres rop:
– Tretti sekunder igjen!
På slaget ni om kvelden, i den fuktige, glovarme sommerkvelden i DC, forenes røstene til de bak murene med de utenfor, i en felles avsynging av nasjonalsangen.
Samtidig blinker de terrordømte med lysene i cellene, som en bisarr morsekode til de få som måtte forstå.
– Du vet, det kom noe godt ut av den amerikanske borgerkrigen, sier Brandon til TV 2.
– Ifølge grunnloven har vi en rett til å styrte en tyrannisk regjering.