Trump: «Vi vil være klare»

3 hours ago 1

Donald Trump truer med storkrig mot Iran, USA mobiliserer massiv militærstyrke til Midtøsten.
Blant annet har verdens største hangarskip U.S.S. «Gerald R. Ford» blitt omdirigert.
Forhandlingene mellom USA og Iran ser ikke ut til å gi konkrete resultater, tiden er i ferd med å renne ut, sier Trump.

Igjen holder verden pusten.

Idet vi går mot helg, klargjør USA den største militære flystyrken i Midtøsten på to tiår.

Ikke siden invasjonen av Irak i 2003, har amerikanerne sendt flere kampfly til regionen, meldes det i amerikanske medier. Samtidig er noen av USAs viktigste krigsskip i posisjon, og det samme er amerikanske soldater.

I en del av verden som de siste to årene har sett massive omveltninger, store kriger og massedrap på sivile, står alt igjen og dirrer.

Kommer Donald Trump til å gjøre alvor av krigstruslene mot Iran?

Per nå ser de nye amerikanske forflytningene rundt Iran slik ut:

Slik forbereder USA seg

De siste dagene har amerikanske F-35-, F-22- og F-18-jagerfly fortsatt forflytningen mot Midtøsten, viser offentlig tilgjengelig flydata.

Nye satellittbilder viser for eksempel hvordan disse militære transportflyene nylig ankom en amerikansk base i Qatar:

Verdens største hangarskip, U.S.S. «Gerald R. Ford», er nå på vei fra kysten utenfor Venezuela, der skipet bidro i angrepet på landet og operasjonen mot president Nicolás Maduro. Onsdag var det observert på vei østover, utenfor Gibraltar.

Trump sier «Gerald R. Ford» sendes for at «vi skal ha det klart» dersom forhandlingene med Iran bryter sammen.

Det skal slutte seg til hangarskipet U.S.S. «Abraham Lincoln» som allerede er i regionen.

Kommando- og kontrollfly, som er avgjørende for å koordinere omfattende luftoperasjoner, er også på vei.

Samtidig har det amerikanske forsvaret redusert antall soldater og annet personell ved en del av sine baser i nærheten av Iran, i fare for eventuelle motangrep.

Denne opptrappingen gir USA mulighet til å føre en langvarig luftkrig mot Iran over flere uker – i motsetning til det begrensede angrepet mot tre iranske atomanlegg i juni.

President Donald Trump har uttalt at «det neste angrepet vil bli langt verre».

Hvordan endte vi her?

Forholdet mellom USA og Iran brøt sammen etter den islamske revolusjonen i 1979, da det nye regimet gjorde motstand mot amerikansk regional innflytelse.

Siden har forholdet vært preget av sanksjoner, gjensidig mistillit og konfrontasjoner.

De siste tiårene har atomspørsmålet vært helt sentralt: I 2015 inngikk Iran en atomavtale med USA og andre stormakter, men Trump trakk USA ut fra avtalen i 2018 og gjeninnførte harde sanksjoner.

Samtidig har rivaliseringen mellom Iran og Israel økt kraftig.

Iran har gjennom væpnede grupper i regionen i årtier hatt betydelig press mot Israel, men disse er blitt kraftig svekket som følge av Israels krigføring i kjølvannet av Hamas-angrepet 7. oktober 2023.

Israel har alltid sett Irans atomprogram som en eksistensiell trussel.

Til slutt smalt det skikkelig:

I juni 2025 startet Israel det som skulle bli en tolv dager lang direkte krig mellom Iran og Israel, der USA gikk inn på Israels side og angrep iranske atomanlegg.

Hundrevis av iranske sivile ble også drept:

Gjennom høsten og vinteren har USA og Iran, tross krigen i juni, vært i direkte forhandlinger:

Rakner det nå?

Denne uken møttes representanter fra USA og Iran i Genève for å forhandle om en mulig avtale om Irans anriking av uran.

– Det har vært litt fremgang i disse samtalene, men vi er fortsatt svært langt fra hverandre på noen spørsmål, sa Det hvite hus' pressesekretær Karoline Leavitt.

Hun sa også:

– Iran gjør lurt i å inngå en avtale.

Og dersom vi skal ta den amerikanske presidenten på ordet, må avalen komme på plass brennkvikt.

– Tiden er i ferd med å renne ut. Dette er virkelig avgjørende! skrev Trump for to uker siden.

Ifølge Wall Street Journal er USAs 47. president orientert om flere mulige militære alternativer dersom han velger å angripe – alle utformet for å ramme Irans regime hardt.

Washington krever at Iran avvikler både atomprogrammet og missilene, noe Teheran har avvist. Samtidig har Iran snudd på et sentralt punkt: Landet vil igjen slippe inn atominspektører.

Torsdag kalte Trump samtalene «gode», men understreket at han ikke vil tillate at Iran får atomvåpen.

– Vi har fortsatt noe arbeid å gjøre når det gjelder Iran, sa han under det første møtet i sitt omstridte fredsråd.

Ali Vaez

Iran-direktør og forsker ved anerkjente Crisis Group

En av verdens ledende Iran-forskere, Ali Vaez, sier til VG at det eneste som på dette stadiet kan avverge konflikt, er hvis de to presidentene snakker sammen.

– President Trump har alltid lagt stor vekt på personlig diplomati, og president Pezeshkian kan benytte anledningen til å forklare hvorfor Iran ikke ensidig kan avvæpne seg ved å begrense sitt missilprogram, skriver han.

Dette kan konsekvensene bli

Et sentralt spørsmål er nå: Hva ønsker USA å få ut av et potensielt angrep? Og hva kan Iran svare med?

– Militært kan USA oppnå å utradere Irans atomanlegg, samt deres kapasitet til å produsere og utskyte ballistiske missiler, sier Midtøsten-forsker Dag Tuastad til VG, og fortsetter:

– Politisk kan et angrep mot politisk ledelse, inkludert Irans øverste leder Ali Khamenei, potensielt kunne føre til regimeendring og slutten på prestestyret.

IRANIAN LEADER'S OFFICE HANDOUT / EPA / NTB

Samtidig er knyttet stor usikkerhet om bombing fra luften i det hele tatt vil være effektivt – hvis målet faktisk er regimeskifte.

Tidligere i år tok titusenvis av mennesker til gatene i Iran i et forsøk på å velte regimet. De ropte «død over diktatoren», men ble møtt med brutal og blodig vold, der tusenvis ble drept.

Men regimet i Iran bestod.

Få tror at amerikanerne er villige til å gå inn på bakken med egne soldater – Trump har tross alt gått til valg på å holde USA utenfor langvarige kriger med amerikanske soldater involvert.

Og hva skal Iran slå tilbake med? Iran er blant annet en stor produsent av droner, missiler og raketter av ulik rekkevidde, påpeker Tuastad.

– De kan ramme militære mål; amerikanske baser i regionen, særlig i Irak og Gulf-landene, men også sivile mål, inkludert urbane områder. De kan angripe Israel med ballistiske missiler.

Iran kan også bestemme seg for å ramme skipstrafikken i Persiabukta med raketter, droner og minelegging.

Det smale og strategisk viktige Hormuzstredet, mellom Iran og Oman, forbinder Persiabukta med Indiahavet og er sentralt for transport av en stor del av verdens oljeeksport.

– Et iransk angrep her kan skape en global økonomisk krise med økte energipriser verden over, sier Tuastad.

Den tidligere amerikanske toppdiplomaten Michael McFaul reagerer på hvor ofte president Trump har brukt eller truet med militærmakt i sin andre periode.

– Det mest overraskende er hvor ofte han har hintet om eller brukt militærmakt alene, sier McFaul i en uttalelse.

Ifølge ham er det et gap mellom kursen som føres og det mange amerikanere har gitt uttrykk for etter flere tiår med krig i Midtøsten. Spørsmålet er om Iran blir neste kapittel.

– Han sa vi skulle ut av de evige krigene og fokusere på prisen på egg. Nå gjør han det motsatte, sier McFaul.

Kyrre Lien