Partene står steilt langt fra hverandre i forsøket på å få til nye forhandlinger, mener eksperter.
Publisert 21.04.2026 22:08 Sist oppdatert 16 minutter siden
USA president Donald Trump varsler tirsdag kveld at han utvider våpenhvilen inntil «Irans alvorlig splittede regjering» kommer opp med et «samlet forslag».
Det gjør han på oppfordring fra Pakistan, skriver han på Truth Social. Pakistan har jobbet intenst for å få partene til å møtes til nye samtaler i Islamabad.
En pakistansk kilde sa tidligere tirsdag til Reuters at det lå an til at samtaler kunne finne sted onsdag, samme dag som våpenhvilen i utgangspunktet utløp.
Meldingen fra Trump kom kort tid etter at det iranske nyhetsbyrået Tasnim meldte at Iran hadde tatt en endelig avgjørelse om å ikke delta i samtalene.
– Tumps lærebok
Trump kompromissløse forhandlingsstil er tilsynelatende ineffektiv i møte med Iran. Regimet ser ikke ut til å la seg true, lokke eller presse til å spille etter Trumps pipe.
– Regimet bruker Trumps lærebok, hvor han har benyttet en «gulrot og pisk»-strategi, ved å vekselvis gi etter og trekke seg tilbake, sier Joseph Salomonsen til TV 2.
Han er assisterende direktør ved Arkivet freds- og menneskerettighetssenter. Intervjuet ble gjort før den siste utviklingen med nyheten om at Trump utvider våpenhvilen.
At Iran ikke vil la seg presse ble spesielt tydelig fredag da Trump hevdet at iranerne hadde «gått med på alt» han krevde, inkludert å overlevere anriket uran til USA.
Iranske tjenestemenn avviste raskt påstandene på sosiale medier og kalte dem oppdiktede.
Tre dager senere er det lite som tyder på konstruktive samtaler.
– Splid i Iran
Salomonsen følger tett med på det som skjer i fødelandet.
– Jeg har de siste dagene fulgt med på interne kanaler, tenketanker, universiteter og statskanalen i Iran, sier han til TV 2.
Han forteller at mange i Iran mente det var feil å inngå våpenhvile for to uker siden.
– Det er en tydelig splid i Iran; selv etter de mindre innrømmelsene i forhandlingene i Islamabad, mener spesielt revolusjonsgarden, at de hadde overtaket før våpenhvilen.
– De mener Iran burde ha fortsatt, og at det økonomiske presset på USA og resten av verden ville ha blitt så stort at USA selv måtte avslutte krigen.
– Forhandlingsteamet har opplevd stort press, og jeg har unisont hørt, senest i dag morges, at det ville bli ansett som landsforræderi dersom de ga etter, sier Salomonsen.
– Kjernefysisk sprengkraft
For Iran har det blitt tydeligere enn noensinne hvor mye makt det ligger i å ha kontroll på Hormuzstredet.
– Stredet er strategisk like strategisk viktig som atomprogrammet, sier tidligere leder for israelsk etterretning, Danny Citrinowicz, til Wall Street Journal.
– Irans kjernefysiske sprengkraft er ikke en bombe. Det er Hormuzstredet, skriver Forbes.
– Teheran har oppdaget noe billigere, raskere og på mange måter mer ødeleggende enn en atombombe. Nemlig Hormuzstredet. Det er Irans egentlige kjernevåpen, ifølge Times.
Med det mener de at den økonomiske sprengkraften et stengt Hormuzstred har på verdensøkonomien kan være like avskrekkende som et atomvåpen.
Salomonsen utdyper:
– På den ene siden har Iran blitt militært redusert, så på et taktisk nivå kan man si at USA har vunnet. Men på et strategisk og mer langsiktig nivå har Iran fått et våpen som de ikke hadde før, nemlig Hormuzstredet.
– Dette er mer potent enn alt annet de tidligere hadde, og den ser de virker ved å legge press på både USA og resten av verden, sier Salomonsen.
Steile krav
USA krever kompromissløst at Iran skal gi opp atomprogrammet, og stoppe all anriking av uran. Om det også gjelder anriking for sivile energiformål, er noe uklart.
– Ingen atomvåpen er det aller viktigste, det utgjør 99 prosent av avtalen, sier Trump.
Salomonsen mener iranerne ikke kommer til å gå med på å gi opp atomprogrammet.
– Partene står hardt mot hardt nå, og jeg tror de står så lang fra hverandre at de ikke kan nærmes seg hverandre i det hele tatt akkurat nå, sier han.
Tegner opp tre scanerier
– Så du har liten tro på at forhandlinger vil føre frem?
– Man kan sette opp tre muligheter. Krig, som er en mulighet. Fredsforhandlinger, som det neppe blir, og det tredje alternativet som jeg tror det blir: En frossen krig, eller en mellomtilstand mellom krig og fred, sier Salomonsen.
Salomonsen tror det vil forbli som etter de forrige forhandlingene: Maksimale krav fra begge sider, og som ender med at begge parter står tomhendte igjen.
– Da gjenstår det å se om Trump er villig til å ta de politiske og økonomiske kostnadene som en åpen krig igjen vil påføre, sier Salomonsen.
Impulsivitet vs. langsiktighet
Forrige forsøk på samtaler mislyktes helt.
Ifølge The New York Times. er fører de to landenes svært ulike forhandlingsstilene at partene er på kollisjonskurs.
– Trump er impulsiv og temperamentsfull; Irans lederskap er sta og utholdende, sier Robert Malley, til avisen.
Malley var med på å forhandle fram den forrige atomavtalen med Iran i 2015.
Den gang tok det det Obama-administrasjonen i samarbeid med flere andre stormakter, to år å forhandle seg fram til en avtale. Den trådte i kraft i 2016.
Trump skrinla avtalen to år senere, og hevdet han skulle skaffe en mye bedre avtale. Det hevder han fremdeles, senest på Truth Social denne uken.
Malley sier til New York Times at Trumps impulsive stil fungerer dårlig i samtaler med iranerne.
– Trump krever umiddelbare resultater; Irans lederskap spiller det lange spillet. Trump insisterer på prangende resultater som gir overskrifter; Irans lederskap går nøye gjennom hver detalj, fortsetter Malley.
Mislykkes forhandlingene i Pakistan, risikerer verden fornyet krig i Midtøsten, global energimangel, gjødselmangel og alle de konsekvensene det bringer.



.jpg)





English (US)