Trump-utspill preger valgkampen på Grønland: – Blir mer og mer urolig

Utenfor Godthåbhallen i Nuuk var det lang kø allerede da dørene til valglokalet åpnet.

Langs veien opp til hallen står de seks politiske partiene og deler ut valgkampmateriell.

Mest populært er utvilsomt de oransje solbrillene fra Naleraq, partiet som har markert seg aller sterkest i spørsmålet om uavhengighet.

Men det er ikke bare uavhengighet grønlandske velgere er opptatt av når de setter kryss på stemmeseddelen tirsdag.

– Det viktigste er at vi får noen flere utdannelser på plass her på Grønland. Vi kan ikke reise til Danmark for å utdanne oss, sier førstegangsvelger Nini Feltmann.

Frykter USA vil påvirke

Dagene opp mot valget har i stor grad blitt preget av Donald Trumps ønske om å overta Grønland.

Han lovet også milliardinvesteringer i arbeidsplasser – om Grønland ble amerikansk.

Uttalelsene har skapt en viss frykt i den grønlandske befolkningen. For selv om mange mener at uavhengighet bør være et mål, så er det ikke mange vi møter som mener USA er et reelt alternativ til dagens løsning med Danmark.

I en meningsmåling fra januar, for eksempel, fikk grønlendere spørsmål om de mente Grønland burde bli en del av USA.

Hele 85 prosent svarte nei, mens kun 6 prosent svarte ja.

Før valglokalene åpnet snakket NRK med Malene Abelsen fra Nuuk.

– Frykter du amerikansk påvirkning på valget?

– Ja, det gjør jeg. Jeg synes det er veldig bekymringsfullt det Trump melder ut for tiden. Jeg blir mer og mer urolig for hver dag som går.

Spenning rundt uavhengighetspartiet

Uavhengighet har vært et tema på Grønland i mange tiår, uten at verken skiftende danske regjeringer eller verden for øvrig har brydd seg nevneverdig.

Men de siste årene har flere saker bidratt til at spørsmålet har blitt svært aktualisert. Ikke minst spiralskandalen, som ble kjent i 2022.

Den kan du lese om her:

Hvis de tydeligste uavhengighetspartiene vinner frem i tirsdagens valg, kan det fort bety at prosessen med å bli uavhengige starter raskere enn Grønland kanskje er klare for.

Politisk analytiker på Grønland, Henrik Spydsbjerg, tror det realistiske er å tenke kanskje tjue år frem i tid.

– Spørsmålet er jo om man kan finne noen modeller innen da som gjør at man likevel kan bli mer selvstendig underveis i arbeidet mot full uavhengighet. Eventuelt må man vente til man har fått en økonomi som henger sammen, sa han til NRK noen dager før valget.

For nettopp økonomien kan bli den virkelig store utfordringen for Grønland hvis de vil bli uavhengige.

Det vanskelige tilskuddet

Årlig overfører Danmark et beløp tilsvarende cirka 6,5 milliarder kroner til Grønland.

Det er omtrent halve inntektsgrunnlaget til landet. De er dermed svært avhengige av denne hjelpen.

Uten overføringene må hullet fylles på en annen måte. Det kan nok skje med inntekter fra utvinning av naturressurser. Både mineraler, olje og gass ligger under bakken.

Det kan også hjelpe på å få mer turisme.

Dette lyktes Island med da de trengte friske penger etter finanskrisen for 15 år siden.

En ny turismelov på Grønland skal blant annet sikre at inntektene derfra ikke havner på utenlandske hender.

Et annet, og kanskje viktigere spørsmål, er hva Grønland vil gjøre med forsvars- og sikkerhetspolitikken.

Selv om mange mener Danmark ikke gjør nok for å bygge opp et forsvar på Grønland, så er de gjennom riksfellesskapet medlemmer av Nato.

Hvis noen truer Grønland er Nato-landene forpliktet til å stille opp. I hvert fall så lenge de er en del av riksfellesskapet med Danmark.

Men akkurat nå føler nok grønlenderne flest at trusselen kommer fra en alliert – nemlig USA.