Trump tar ikke et nei for et nei

Hvis Donald Trump får kjøpe Grønland lover han å gjøre innbyggerne rike. Han blir møtt med en kald skulder.

Donald Trump i Det ovale kontor i Det hvite hus 6. mars. Foto: MANDEL NGAN / AFP / NTB

Tirsdag 11. mars kl. 22:17

Grønlenderne velger i dag et nytt parlament.

Fordi Trump sier at han vil overta verdens største øy vekker valget langt større internasjonal oppmerksomhet enn det som er vanlig.

Nesten uten unntak ønsker de politiske partiene at Grønland skal bli et selvstendig land.

Men grønlenderne vil ikke forlate riksfellesskapet med Danmark bare for å bli underlagt Donald Trumps USA.

De siste månedene har Grønlands politiske ledelse sagt nei, nei og atter nei til Trumps tilnærmelser.

85 prosent av grønlenderne sa i en Verian-meningsmåling tidligere i år at de ikke ønsker å bli en del av USA.

Grønlendere flest vil hverken tilhøre Danmark eller USA. De vil selv bestemme sin fremtid. Det er deres land. Det har de tydelig forklart Trump. Men den amerikanske presidenten gir seg ikke.

Nei betyr ikke nei for han. Han vender stadig tilbake til at han ønsker å overta Grønland. Derfor må han få sin vilje, «på den ene eller andre måten», som han sa i talen til Kongressen nylig.

Tidligere har han ikke villet utelukke bruk av militær makt.

Bortsett fra en liten gruppe av MAGA-tilhengere er det ytterst få grønlendere som vil komme Trump i møte.

Fem av seks partiledere sa i den siste partilederduellen før valget at Trump ikke er til å stole på.

Trump er sjenerøs med løftene.

Dagen før valget skrev han på Truth Social at USA er klar til å investere flere milliarder dollar på Grønland for å skape nye jobber og «gjøre dere rike».

Grønlenderne ønskes velkommen til å bli en del av «verdens mest fremragende land».

Men landsstyreformann Múte B. Egede, som leder den grønlandske regjeringen, sier at Trump opptrer uforutsigbart og respektløst.

Donald Trump jr. var på noen timers besøk i Grønland tidligere i år. Foto: Emil Stach / AP / NTB

Naturlig nok er det i valgkampen blitt fokus på spørsmålet om uavhengighet.

Men velgerne er vel så opptatt av dagens økonomiske og sosiale utfordringer.

Skal Grønland bli selvstendighet må det skje etter en folkeavstemning.

Det bor 56 000 mennesker på Grønland, men antallet er synkende.

Økonomien på Grønland er svært avhengig av fiske og fangst.

Velgerne er klar over at om lag halvparten av det offentlige budsjettet på Grønland kommer i form av overføringer fra Danmark.

Det er derfor ikke problemfritt å skille lag med Danmark.

Parlamentet i Grønland nedsatte i fjor en kommisjon som skal vurdere en fremtidig forfatning.

De skal også gi råd om fremgangsmåten hvis paragraf 21 i Selvstyreloven skal aktiveres.

Den åpner for løsrivelse fra Danmark, etter en folkeavstemning og påfølgende forhandlinger med København.

Kommisjonen skal avlegge rapport innen to år.

Den videre prosessen vil uansett ta tid og vil neppe bli fullført i Donald Trumps presidenttid.

Trump har sagt at han støtter grønlendernes rett til å bestemme egen fremtid.

Men han er samtidig tydelig på at USA virkelig har bruk for Grønland.

Han mener det handler om USAs nasjonale sikkerhet.

Grønlendere i kø utenfor en stemmelokale i Nuuk. Foto: Marko Djurica / Reuters / NTB

Etter at folket har valgt 31 representanter til parlamentet, Inatsisartut, stemmer disse over hvem som skal danne regjering.

Egede, som selv representerer partiet Innuit Ataqatiglit (IA), har de siste årene ledet en koalisjonsregjering med det nest største partiet, Siumut.

Venstrepartiet IA ønsker å starte uavhengighetsprosessen raskt, mens det sosialdemokratiske Siumut vil gjennomføre en mer gradvis løsrivelse.

Det er ganske bred politisk enighet om Grønland må bli uavhengig.

Spørsmålet er når og hvordan.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.