Meninger
Kommentar
Trump insisterer på at han bestemmer utfallet av krigen med Iran. Netanyahus handlinger gjør det stadig vanskeligere å ta ham på ordet.
Utenrikskommentator i VG som har jobbet med diplomati, sikkerhet og humanitære spørsmål i to tiår. Jeg har blant annet jobbet i Forsvaret, ved den norske ambassaden, i FN og for internasjonale organisasjoner. Jeg har bodd i Midtøsten, Sør-Asia, Afrikas Horn og USA, og har operativ erfaring fra flere krigs- og konfliktområder. Jeg har en mastergrad i sikkerhetsstudier fra King’s College London. Jeg skriver fra Oslo og Washington DC.
Israel fortsetter å angripe. Trump vil de skal stoppe. Israel hører ikke etter.
Til tross for gjentatte advarsler og irettesettelser fra Donald Trump fortsetter Benjamin Netanyahu å gjøre det han kan for å sabotere en fremtidig fredsavtale mellom Iran og USA.
Denne helgen trosset Netanyahu Trumps klare oppfordring om å avstå fra angrep mot den libanesiske hovedstaden Beirut.
Israel gjennomførte likevel angrepene.
Så begynte dominobrikkene å falle.
Iran svarte med missilangrep mot Israel. Dette er første gang Teheran gjengjelder et israelsk angrep som ikke har rammet iransk territorium direkte.
For Iran er angrep på Hizbollah et angrep på iranske interesser.
Minst like oppsiktsvekkende er reaksjonen fra Trump.
For første gang ber en amerikansk president Israel om å vise tilbakeholdenhet etter et iransk angrep.
Men Netanyahu later som ingenting.
Krigen mot Iran begynte som en felles operasjon drevet fram av en sterk amerikansk-israelsk allianse.
Nå er sprekkene blitt synlige.
Etter offentlige refs fra Trump fremstår de to krigsmakkerne stadig mindre samkjørte. De står ikke lenger skulder ved skulder.
Netanyahus egenrådige strategi er blitt en hodepine for den amerikanske presidenten.
Trump frykter at nye konfrontasjoner mellom Tel Aviv og Teheran kan velte hele fredsprosessen.
Siden samtalene startet for snart åtte uker siden, har Iran insistert på at enhver våpenhvile også må gjelde Hizbollah.
Samtidig handler denne fasen om troverdighet.
Hvis USA ikke klarer å få Israel til å respektere en våpenhvile i Beirut, hvorfor skulle Iran stole på at Washington kan håndheve en langt mer omfattende avtale i fremtiden?
Israel er på sin side like tydelig på at Iran ikke skal definere maktbalansen i regionen. Mange israelere ser enhver avtale som styrker Irans posisjon som en trussel mot egen sikkerhet.
Flere israelske analytikere støtter Netanyahus gjengjeldelsesangrep.
De mener Israel ikke kan la seg styre av en amerikansk president som er villig til å inngå en avtale med det de omtaler som et djevelsk regime i Teheran.
Særlig i Nord-Israel er skepsisen til en våpenhvile med Hizbollah stor.
Etter år med rakettangrep og trefninger langs grensen frykter mange at gruppen vil bruke en pause til å bygge seg opp igjen og bli en enda større trussel.
Netanyahu ønsker å fremstå handlekraftig. Iran oppfattes av mange israelere som en eksistensiell trussel og det er valgår.
Men Netanyahus strategiske og personlige interesser er ikke nødvendigvis forenlige med Trumps prioriteringer. Det ser vi nå.
Trump kjemper en diplomatisk flerfrontskrig.
Han forsøker å holde liv i samtalene med Teheran, samtidig som han må hindre at Israels militære operasjoner utløser en regional eskalering som gjør enhver avtale umulig.
Jo mer Netanyahu trapper opp konflikten, desto vanskeligere blir det for Trump å overbevise Iran om at USA kan levere den stabiliteten Teheran krever.
For Trump finnes det ingen enkel utvei. Forsøker han å imøtekomme Iran, risikerer han reaksjoner fra Israel og egne støttespillere. Støtter han Israels linje fullt ut, kan forhandlingene med Teheran bryte sammen.
Trump møter også et betydelig press på hjemmebane for å avslutte krigen han startet. Skepsisen vokser både blant velgere og politiske motstandere.
Samtidig frykter haukene i Washington og deler av den proisraelske leiren at han skal inngå en avtale som gir Iran for mye og USA og Israel for lite tilbake.
I en konflikt med så mange aktører og motstridende interesser finnes det ingen perfekte alternativer. Freden haster – men ikke for alle.
Spørsmålet er hvordan Trump skal navigere mellom Iran, Israel og en stadig mer splittet opinion i USA.
En ting virker sikkert, enten man sitter i Tel Aviv eller Teheran: Netanyahu lar seg ikke stoppe av sinte telefoner fra Washington.
Det er dårlig nytt for en amerikansk president som forsøker å avslutte en krig han selv var med på å starte – og som ser ut til å bli styrt av andre enn ham selv.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

2 days ago
12









English (US)