Trump respekterer ingen grenser for egen makt

Ett år er gått siden Donald Trump returnerte til Det hvite hus for sin andre presidentperiode. Første dag benådet han alle straffedømte etter angrepet på Kongressen 6. januar 2021.

Med det viste han at perioden ville handle om revansje mot dem han mener har gjort urett mot ham selv. Trump har tatt USA i en enda mer autoritær retning enn mange advarte mot.

Mens fanger ble satt fri, mistet ansatte i FBI som etterforsket angrepet, jobben. Dette er rystende. Samtidig har en person som var involvert i angrepet, fått en rådgiverstilling i Justisdepartementet. Trumps tidligere personlige advokat er blitt visejustisminister.

Justisdepartementet skal være uavhengig av presidenten, blant annet fordi det skal ha mulighet til å etterforske presidenten, om nødvendig.

Denne uavhengigheten eksisterer ikke lenger i USA. Ett eksempel er da Trump i fjor meldte på Truth Social at justisminister Pam Bondi måtte få fortgang i en straffeforfølgelse av tidligere FBI-direktør James Comey. I 2020 skulle Comey angivelig ha villedet en Kongress-komité under en høring.

Dette var en svak sak som ikke førte fram, men den illustrerer Trumps ønske om å straffe dem han anser som politiske motstandere. Han vil hevne seg på dem som ville straffe ham før presidentvalget i 2024.

Straff er også poenget når Trump-administrasjonen vil fjerne økonomisk støtte til universiteter som ikke kutter i forskning på mangfold og klimaendringer. Hardt pressede universiteter får da valget mellom å gi etter eller å ta opp kampen mot Trump.

Trump tør nå å gå lenger i bruk av makt enn han gjorte i sin forrige presidentperiode. En grunn er at justisminister Pam Bondi og forsvarsminister Pete Hegseth er mindre kritiske til Trump enn forgjengerne Bill Barr og Mark Esper var. Trump utøver økt innflytelse gjennom dem, og disse departementene er ekstra viktige for Trump.

Trump nekter å akseptere at Kongressen forsøker å begrense hans makt til å gjennomføre militære operasjoner.

I etterkant av at Nicolas Maduro ble fjernet som president i Venezuela, behandlet Senatet et lovforslag om å kreve at Kongressen blir informert om slike angrep. Fem republikanske senatorer var opprinnelig positive til Demokratenes forslag. I en melding på Truth Social navnga Trump alle fem og hevdet at de aldri burde bli valgt igjen. To av senatorene snudde, og lovforslaget ble ikke vedtatt. Her ser vi at Trump bruker frykt for å tape et sete i Kongressen, og at dette virker.

Frykt er også et virkemiddel for immigrasjonspolitiet ICE, som er underlagt Sikkerhetsdepartementet. De skal deportere ulovlige innvandrere. I fjor sommer var det en tilspisset situasjon mellom flere delstatsmyndigheter og Trump-administrasjonen om hvem som har ansvar for lov og orden. Både guvernører og ordførere mener Trump undergraver deres makt til å styre egne delstater og byer.

I Minneapolis fikk maktmisbruk av ICE fatale følger. En måling fra CNN viste at kun 26 prosent mener at drapet på den 37 år gamle trebarnsmoren Renee Good 7. januar kan rettferdiggjøres som en hensiktsmessig bruk av makt av ICE-politiet.

56 prosent mener at drapet var feilaktig bruk av makt. Samme måling viser at kun 31 prosent mener at nærværet til ICE gjør byene tryggere, mens 51 prosent av folket mener det gjør byene mer utrygge.

I valgkampen i 2024 advarte mange eksperter og den demokratiske kandidaten Kamala Harris om at Trump ville true det amerikanske demokratiet hvis han fikk makten tilbake. Situasjonen over ett år senere har på mange måter blitt enda verre enn mange fryktet. I et stort intervju med New York Times nylig, sa Trump at det kun er hans egen moral som kan legge begrensninger på ham.

Trump har aldri erkjent tapet mot Joe Biden i 2020. Han uttrykte i intervjuet at han angrer på at han i 2020 ikke beordret nasjonalgarden til å beslaglegge valgmaskiner. Han kunne altså gjort enda mer for å bli sittende som president. Hva han da kan finne på å gjøre i forbindelse med 2028-valget, er uvisst.

Høyesterett kan legge begrensninger på presidentens makt. Den skal snart avgjøre om en president alene kan erklære en vedvarende unntakstilstand og ilegge andre nasjoner økte tollsatser uten at Kongressen må godta satsene. Utfallet av dette kan få avgjørende konsekvenser med tanke på maktbalansen mellom kongress og president.

Trusselen om økte tollsatser mot land som motsetter seg Trumps ønske om å overta Grønland, forverrer forholdet mellom USA og Vest-Europa. Skulle tollsatser på 25 prosent tre i kraft før sommeren, kan det ramme økonomien i europeiske land i betydelig grad. Mottiltak kan da være nødvendig.