Trump-motstanderne drømmer om 3,5 prosent. De er langt unna.

Over hele USA samlet folk seg lørdag for å markere sin motstand mot president Donald Trump. De hadde mye på hjertet.

– Vi er bekymret for at folk skal dø på grunn av alle nedskjæringene. Vi er bekymret for borgerrettigheter. Vi er bekymret for vår stilling i verden. Vi er bekymret for Gaza og de forferdelige tingene som foregår der, oppsummerte Eddie Lueken.

Den pensjonerte sykepleieren var en av flere tusen mennesker som samlet seg i byen Louisville i delstaten Kentucky for å protestere mot Trump på lørdag.

– Demokratiet, det virker skjørt akkurat nå, og det har aldri skjedd før i hele vårt liv, fortalte hun den lokale radiostasjonen Kentucky Public Radio.

Demonstrasjonen var fredelig. Folk ropte slagord og holdt opp plakater mens de hørte på appeller og taler fra andre som også er bekymret for USAs politiske tilstand.

Slik så det også ut i over 2000 andre byer og tettsteder over hele landet. Til sammen skal over fem millioner mennesker ha deltatt i protestene, ifølge borgerrettighetsorganisasjonen ACLU.

Lørdagens største demonstrasjon skjedde i Los Angeles, der flere hundre tusen møtte opp for å protestere mot Donald Trump. Foto: Noah Berger, AP/NTB

Færre enn ventet på militærparaden

I så fall er det en av de største politiske demonstrasjonene i USAs historie. Den er også en del av en trend. Helt siden Donald Trump flyttet tilbake til Det hvite hus i januar, har folk samlet seg i gatene for å vise sin misnøye.

Kontrasten var stor til den overraskende beskjedne og spredte folkemengden som hadde samlet seg i Washington D.C. for å se på militærparaden Trump hadde satt i stand på 79-årsdagen sin.

Færre enn ventet dukket opp for å se på militærparaden i Washington D.C. lørdag. Foto: Jacquelyn Martin, AP/NTB

Det virker som om det er lettere å oppildne amerikanerne til Trump-motstand enn å få dem til å se på panservogner og marsjerende soldater i en regntung hovedstad.

Men får det noen betydning for Trump og hans politikk?

«3,5 prosent-regelen»

Antallet demonstrasjoner de siste månedene i USA er rundt tre ganger høyere enn i samme periode sist Trump var president, sier Erica Chenoweth i et intervju på podkasten Pod Save America.

Hun er professor i statsvitenskap ved Harvard-universitetet og har forsket på hvordan protester kan oppnå politiske resultater. Etter å ha undersøkt over 300 ikkevoldelige motstandsbevegelser fra 1900 til 2006 kom hun og Maria Stephan fra International Center on Nonviolent Conflict frem til noen oppsiktsvekkende konklusjoner:

• Ikkevoldelige demonstrasjoner er dobbelt så effektive som voldelige opptøyer for å oppnå de politiske endringene man ønsker seg.
• Hvis 3,5 prosent av befolkningen deltar i vedvarende, ikkevoldelige protester, vil man lykkes i å få til betydelige politiske endringer.

Det siste poenget har fått tilnavnet «3,5 prosent-regelen» og er blitt hyppig nevnt og brukt av organisasjonene som mobiliserer til motstand mot Trump.

Men er det et relevant begrep i dagens USA?

– Akutt politisk krise

I hovedsak handler Chenoweths forskning om folkeopprør i autoritære stater. Både Trumps motstandere og en rekke uavhengige organisasjoner mener at Trump svekker både rettigheter og institusjoner i USA. Selv om det er langt igjen til å kunne kalle USA noe i nærheten av en autoritær stat, er Harvard-forskeren bekymret.

– Vi er i en akutt og bekymringsfull politisk krise akkurat nå. Vi ser at demokratiet svekkes, sier hun til Pod Save America.

Demonstrasjonene på lørdag samlet millioner av mennesker og spredte seg også til Norge og en rekke andre land. Men det er likevel langt igjen til Chenoweths magiske tall.

Også i Oslo ble det arrangert en fredelig protestaksjon mot Donald Trump lørdag. En gruppe demonstranter samlet seg under Lincoln-monumentet i Frognerparken for piknik og appeller. Foto: Siri Øverland Eriksen

USA har 340 millioner mennesker. Hvis 3,5 prosent skal mobiliseres til masseprotester, betyr det rundt 12 millioner mennesker. Altså mer en det dobbelte av dem som demonstrerte på lørdag.

Og selv om Trump skaper raseri og frykt blant sine motstandere, er han fortsatt svært populær blant sine egne. Et gjennomsnitt av meningsmålingene viser at 46 prosent av befolkningen mener at han gjør en god jobb – bare litt mindre enn dem som mener det motsatte.

Trump må levere på løftene

Det betyr ikke at masseprotestene på lørdag var uten mening. De er et tegn på en sterk misnøye i deler av befolkningen. Og denne misnøyen ser ut til å vokse. Trump er også tidlig i sin andre presidentperiode, og mange tilhengere håper fortsatt at han skal levere på sine valgløfter om en bedre økonomi og et sterkere USA.

Donald Trump fikk lørdag den militærparaden han har bedt om helt siden 2017. Foto: Doug Mills, AP/NTB

Dersom prisene vokser, velferdsmidler kuttes og borgerrettigheter brytes i enda større grad enn i dag, kan Trump oppleve at han også mister støtte blant folk som stemte på ham i november. Dette er demokratenes største håp før mellomvalget om halvannet år.

Hvis Trump skuffer sine velgere, kan neste protestbølge bli enda større enn lørdagens. Og da har kanskje heller ikke presidenten en militærparade å skilte med.