2 hours ago
4
USA og Iran beveger seg raskt mot en militær konflikt.
Håpet om en diplomatisk løsning på striden om Teherans atomprogram blir svakere for hver time som går, men internt i Trump-administrasjonen skal det være skarpe advarsler mot konsekvensene av et angrep.
President Donald Trumps tale om rikets tilstand natt til onsdag brakte ikke mer klarhet til hva vi kan vente.
– Det var påfallende lite Iran-fokus i talen. Han snakket i 90 minutter uten egentlig å si noe nytt. Han sa at Iran må si nei til atomvåpen. Det er litt rart, for det har Iran sagt hele tiden. Det er ikke det som er problemet, sier midtøstenekspert fra Universitetet i Oslo, Dag Henrik Tuastad, til TV 2.
Det handler om anriking
– Kjernen i konflikten ligger i definisjonen av det iranske atomprogrammet, forklarer han.
USA krever at Iran dropper all anriking av uran, også lavanriking som trengs til å bygge ut et sivilt atomenergiprogram.
– Problemet er kravet om at de ikke skal ha et sivilt atomprogram. Så lenge USA fortsetter å kreve at Iran ikke skal ha lavanriking, som de egentlig har rett til gjennom ikkespredningsavtalen, er posisjonene uforenlige. sier Tuastad.
En annen som kjenner Iran godt er Joseph Salomonsen fra fred- og menneskerettighetssenteret, Arkivet. Han mener også at kravet om nullanriking er spesielt problematisk.
– Hvis USA er strenge på nullanriking, tror jeg Iran heller vil ta imot et angrep. De mener bestemt at de vil overleve det. I tillegg har ikke forhandlingspakken fra USA inneholdt løfter om umiddelbar lettelse av sanksjoner, noe som er et krav fra iransk side, sier Salomonsen.
I tillegg krever USA at Iran reduserer antall ballistiske missiler betydelig, og at de stanser all støtte til såkalte proxier som Hamas, Hizbollah og Houthiene i nabolandene.
– Militært motiv
I talen hevdet Trump at Iran er i ferd med å utvikle interkontinentale raketter som kan nå mål i USA rundt 10.000 kilometer unna. Noe som Iran tilbakeviser som blank løgn.
Tuastad tror USAs steile holdning kan ha et militært motiv.
– Hvis USA fortsetter å kreve dette, tenker man kanskje at de ønsker en konfrontasjon. Dette for å kunne renske ut mest mulig av de ballistiske rakettene og produksjonsapparatet i tillegg til atomprogrammet, sier han.
Washington har rustet opp med en av de største militære styrkene i regionen siden invasjonen av Irak i 2003. Havene i regionen fylles opp av amerikanske krigsskip.
Hangarskipet USS Abraham Lincoln ligger nå utenfor kysten av Oman, mens USS Gerald R. Ford er på vei inn i det østlige Middelhavet.
– Det som foregår nå, er det jeg kaller gammeldags kanonbåtdiplomati, sier Salomonsen.
– Amerikanerne har ikke som hovedhensikt å starte en regional krig, men de bruker to hangarskip for å samle store militære krefter rundt landet. Målet er å legge militært press på en diplomatisk prosess, mener han.
– Utelukket
Verken Salomonsen eller Tuastad har tro på at regimet i Teheran vil gi etter for kravene.
– Vi ønsker at USA angriper Iran
– En full kapitulasjon er de fleste helt enige om at er utelukket. Det sitter enormt langt inne. Det ligger ikke i DNA-et til den øverste lederen å gi etter for amerikansk press, sier Tuastad.
– Hos disse religiøse lederne er holdningen at de heller vil bli martyrer enn å kapitulere.
Salomonsen påpeker at de amerikanske kravene truer selve fundamentet i det iranske regimet.
– Kan tape ansikt
Ifølge det amerikanske nettstedet Axios pågår det en intens debatt på toppnivå i Trump-administrasjonen om hvordan man skal håndtere den fastlåste situasjonen med Iran.
SLIDER: Bildet til venstre er fra 24. februar og viser at amerikanske fartøy har forlatt den amerikanske basen i Manama, Bahrain. Bildet til høyre er fra 21. februar og viser at skipene lå i havn få dager tidligere. FOTO: Planet Labs via AP
En tidligere amerikansk diplomat og Iran-ekspert, Alan Eyre, mener Trump har malt seg selv opp i et hjørne.
– Det Trump ikke kan gjøre, er å samle all denne militærmakten og komme tilbake med en halvgod avtale, for så å trekke tilbake styrkene. Jeg tror han tenker at han vil tape ansikt, sier Eyre til Reuters.
– Men hvis han angriper, kommer det til å bli stygt raskt, sier han.
Kan bli langvarig
USAs øverstkommanderende, general Dan Caine, skal ha advart Trump om at et militært angrep på Iran kan medføre betydelige risikoer, spesielt faren for å bli trukket inn i en langvarig konflikt, ifølge Axios.
Dersom diplomatiet feiler, advarer Salomonsen om at en eventuell krig vil bli langt mer omfattende enn trefningene man så i sommer.
– Jeg tror dessverre det vil bli større både i omfang og tid, sier han.
Den israelske regjeringen mener også at Teheran og Washington har havnet i en fastlåst situasjon.
Tre scenarioer
Tuastad skisserer et scenario der Irans regime føler seg eksistensielt truet, og slår tilbake mot flere mål samtidig.
Iran har gjentatte ganger lovet en tredelt respons ved et angrep.
- Angrep på Israel
- Angrep på amerikanske baser i regionen
- Stenging av Hormuzstredet
– For det første vil de angripe Israel. Iran har uttalt at de anser Israel som en tilrettelegger, uavhengig av om de deltar direkte i operasjonene eller ikke, sier Salomonsen.
Skulle et angrep finne sted, vil det være andre gang på under ett år at USA og Israel angriper Iran.
I fjor sommer gjennomførte de en 12 dager lang krig mot iranske militæranlegg og atomanlegg. En kortvarig krig som også rammet Israel som ble truffet av missiler som trengte gjennom jerndomen.
«Iron dome» under press
Under 12-dagerskrigen i fjor sommer var det tydelig at Israel og USA hadde god etterretning på bakken i Iran.
Både Tuastad og Salomonsen sier at både Israel og USA åpenbart har hatt en veldig god evne til å infiltrere regimet. Ingen av ekspertene tror likevel at regimet er i ferd med å kollapse innenfra per nå.
– Det man ikke har sett ennå, er om det finnes kontakter i sikkerhetsapparatet som er villige til å overta eller styrte regimet. Vi har ikke sett noen avhopp fra revolusjonsgarden eller sikkerhetsapparatet. Uten slike interne avhopp får man ingen regimeendring, sier Tuastad.
De amerikanske basene
Iran truer også med angrep mot amerikanske baser i regionen.
– De vil bruke alt utstyret de har. Man har egentlig ikke sett hvilken kapasitet Iran har ennå, sier Tuastad.
– Selv om de er ekstremt svake når det gjelder å forsvare eget luftrom, har de likevel mulighet til å angripe med droner og missiler, forklarer han.
– Det Trump frykter mest
Den økte spenningen har allerede ført til at oljeprisene stiger.
Salomonsen tror det følgende er konsekvensene Trump frykter aller mest.
– Det aller viktigste er trusselen om å stenge Hormuzstredet. Da stenger man for 20 til 25 prosent av verdens oljeforsyning, og markedet vil gå i taket. Dette er et valgår i USA, og det vil utvilsomt skade republikanerne, sier Salomonsen.
– Trump risikerer å bli en handlingslammet president ut perioden, og en slik utvikling vil stride mot Trumps valgløfter om å sette «America First», avslutte evigvarende kriger og styrke økonomien, sier han.
Det er uklart nøyaktig når et eventuelt angrep kan skje. Presidenten ser ut til å ha satt en frist på mellom ti og femten dager, skriver Reuters.
Intern dragkamp
To runder med samtaler mellom USA og Iran har gått i stå. Partene er uenige om alt fra anriking av uran til sanksjoner.
Da meglere fra Oman forsøkte å overlevere et forslag om missiler fra USA, nektet Irans utenriksminister Abbas Araghchi i det hele tatt å åpne konvolutten. Han sendte den i retur umiddelbart.
Irans utenriksminister Abbas Araghchi og hans forhandlingsteam er onsdag på vei til Genève, der de torsdag skal ha et nytt indirektemøte med USA, melder iransk TV.
USA stiller med hovedforhandler Steve Witkoff og Trumps svigersønn Jared Kushner. Oman fungerer som forhandlingsleder.
USAs utenriksminister Marco Rubio skal møte Israels statsminister Benjamin Netanyahu 28. februar for å diskutere situasjonen.
Netanyahu har talt for militære angrep, men ifølge Axios sine kilder har han blitt stadig mer bekymret for at USA vil avstå fra militær aksjon.
Salomonsen påpeker en potensiell interessekonflikt mellom de allierte. Mens USA først og fremst ønsker en atomavtale, kan Israel ønske å gå lenger.
Kan bli kaotisk
– Israel vil gjøre jobben ferdig. De vil ikke bare skade atomprogrammet midlertidig, for om noen år er ikke Trump president lenger, og da må Israel kanskje stå alene.
– Hvis det blir en eskalering der regimet begynner å vakle, kan situasjonen bli kaotisk, sier Salomonsen.
Internt i Washington foregår det nå en intens dragkamp om veien videre.
Salomonsen beskriver to hovedfløyer som forsøker å påvirke presidenten.
De roper på eksilprinsen, men hvem er han egentlig?
– Den ene leiren, ledet av utenriksminister Marco Rubio og forsvarsminister Pete Hegseth, mener dette er den eneste sjansen til å knekke regimet mens Iran er svekket. De argumenterer for at regionen blir fredeligere hvis man tar «hodet på blekkspruten».
Den andre fløyen, anført av visepresident JD Vance, advarer mot de potensielle kostnadene.
– De mener at selv om Iran er svekket, vil det koste for dyrt. De frykter at amerikanske soldater kommer hjem i kister, og at prisen vil skade prosjektet om å sette Amerika først ved å prioritere Israels interesser, avslutter Salomonsen.
English (US)