Trump kutter i forskning. Forskerne kan havne i Norden.

Trump-administrasjonens dramatiske kutt får konsekvenser for forskere i Norden. – Vi må ta større ansvar selv, sier forskningsminister Sigrun Aasland.

Forskningsminister Sigrun Aasland var onsdag i digitalt møte med sine nordiske kolleger. De snakket om Donald Trumps forskningskutt og følgene for nordiske forskere. Foto: Ingrid Brekke

Norges minister for forskning og høyere utdanning, Sigrun Aasland (Ap), inviterte onsdag sine kolleger fra Danmark, Sverige, Finland, Island og Færøyene til et digitalt møte.

De er alle bekymret over følgene av Donald Trumps dype forskningskutt.

Mange nordiske forskere samarbeider nemlig med amerikanske forskere. USA er verdensledende på utallige områder. Det skaper stor usikkerhet når forskningsfrihet er under angrep, amerikanske forskere mister jobben og viktige prosjekter mister finansiering.

Norge er bekymret for at data som er lagret i USA, kan gå tapt. Forskningsrådet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal skaffe oversikt over hvordan de raske endringene i USA påvirker norsk forskning og forskere.

Også danskene er bekymret. Aarhus universitetet har hentet hundrevis av blodprøver fra moskusokser hjem fra Alaska. Ellers fryktet de å miste tilgang til viktige data.

USA klart størst

Ingen andre enkeltland er i nærheten av å ha den betydningen for norsk forskning som USA har. Men akkurat hvor stor andel av finansieringen i Norge som kommer fra USA, har man ikke oversikt over nå.

I 2023 finansierte Norges forskningsråd 434 prosjekter med amerikanske partnere.

Aasland sier hun ikke kunne forestille seg at hun skulle invitere sine nordiske kolleger til et møte om forskningskutt i USA.

– Det er en helt ny situasjon. Det gjør personlig vondt også, sier Aasland, som har bodd i USA i seks år. Hun studerte ved Johns Hopkins-universitetet, der 2000 nå har mistet jobben etter kutt i bevilgninger.

– Norden og Europa må ta et større ansvar

Alle de nordiske landene var under onsdagens møte tydelige på at de fortsatt ønsker et sterkt samarbeid med USA. Men nå må de antagelig ta mer ansvar selv.

– Vi må se på om vi må ta et større ansvar, både i Norden og i Europa, sier Aasland.

1. juli i år overtar Danmark presidentskapet i EU. Det vil den danske forskningsministeren, Christina Egelund, utnytte.

– Vi må gjøre det vi kan for å gjøre Europa til en destinasjon for forskere fra hele verden, sier hun til Aftenposten.

Amerikanere kan få jobb i Norge

Amerikanske forskere som har fått sparken, kan kanskje få jobb i Norden.

– Vi trenger å tiltrekke oss talenter, både fra USA og andre steder, sier Sigrun Aasland. Hun peker på gode ordninger for unge forskere, stipendiater og postdoktorer. Nå ser man på hvordan Norge kan bli enda mer attraktive for etablerte, erfarne forskere. Også til forskningsprosjekter som nå pågår.

– Det er en internasjonal global konkurranse om forskertalenter. Alle dyktige forskere fra hele verden er velkomne hos oss, sier den danske forskningsministeren.

Flere amerikansk-finansierte forskere i Europa har fått tilsendt et spørreskjema, fortalte Aftenposten sist uke. Trump-administrasjonen vil vite om prosjekter er knyttet til blant annet likestilling eller har forbindelser til terrorister.

Tromsø svarte amerikanerne – arbeidsuhell

Universitetet i Tromsø (UiT) har svart på det amerikanske spørreskjemaet, men har siden trukket det tilbake.

– Et arbeidsuhell, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen til NRK. Han sier at han underskrev fordi han trodde det bare var en bekreftelse på at prosjektet ikke inneholdt forskning knyttet til områdene som presidentordren mener man ikke skal finansiere. Pengene skulle blant annet brukes til studieturer.

– Det viser seg at man har signert på at hele UiT ikke driver forskning på kjønn, klima, ulikhet og så videre. Det er naturligvis uakseptabelt.

Rektor har trukket signaturen tilbake. Det var avisen iTromsø som først omtalte saken.

– Trump prøver å bølle seg inn

Arild Hermstad, leder for Miljøpartiet De grønne (MDG), mener det er all grunn til å ta disse spørreskjemaene på alvor.

– Det er et utrolig viktig prinsipp at forskningen skal være fri og ikke politisk styrt. Her prøver Trump å bølle seg inn i å styre forskningen, sier Hermstad til Aftenposten.

Partiet mener statsråd Aasland må oppfordre alle universiteter og høyskoler til ikke å svare på Trumps spørreskjema. Enkeltforskere skal ikke bli sittende med ansvaret alene.

– Vi trenger at regjeringer og universiteter i Europa står sammen for å hindre en farlig utvikling, sier Hermstad.

Aasland vil ikke instruere. Hun sier hun har tillit til at institusjonene selv vurderer hva de skal svare.

– Jeg vil gjerne være tydelig på at jeg ikke forventer at noen svarer på et slikt brev, og ingen skal føle seg presset til det, sier Aasland.