På Truth Social deler den amerikanske presidenten to handelsavtalar med Sør-Korea og Japan. USA innfører 25 prosent toll på varer frå begge desse landa.
Om landa svarar med same mynt, vil USA innføre den same tollprosenten tilbake, på toppen av tollen som blei kunngjort i dag.
Samstundes skriv Trump at USA er villig til å justere tollsatsen om Japan og Sør-Korea sjølv fjernar alle tollsatsane og handelsbarrierane dei har mot USA.
Kort tid seinare styrkar dollaren seg mot japanske yen med 0.95%.
Donald Trump og finansminister Scott Bessent hadde begge kunngjort at dei store nyhendene skulle kome måndag.
Snart tom for tid
Dette skjer to dagar før fristen for å inngå ein avtale om tollsatsar med USA, går ut.
Søndag sa Bessent at USA innfører nye tollsatsar på alle land som ikkje klarer å bli einige om ein handelsavtale med USA før 9. juli. Då vil dei frå 1. august måtte forhalde seg til dei tollsatsane som blei sett 2. april.
– Eg trur vi kjem til å sjå mange avtalar veldig raskt, sa Bessent til CNN søndag.
Scott Bessent er finansminister i USA og ein av dei som fører USA sin tollpolitikk.
Foto: Elizabeth Frantz / Reuters / NTB– Europa må vise styrke i forhandlingane om handel med USA, seier EUs Ursula von der Leyen måndag.
Trugar med april-tollane
Berre fire dagar etter at dei nye tollsatsane tredde i kraft, innførte Trump ein 90-dagars tollpause, altså til 9. juli.
Pausen skulle gje rom for forhandlingar med USA. Ifølgje Bessent har USA fått mange forslag frå andre land i dagane før fristen går ut.
Nokre avtalar er komne på plass allereie før fristen går ut. Tidlegare har Thailand unngått 36 prosent toll ved å forhandle fram ein handelsavtale med USA. Det melde Bloomberg.
Også Storbritannia og Vietnam har inngått avtale med USA.
Finansministeren har samstundes hinta mot at fristen kan bli forlenga for land som er i forhandlingar med USA, til 1. august.
Dei høge tollsatsane Trump kunngjorde i april sjokkerte børsen og mange land blei uroa for eigen økonomi og verdsøkonomien. Mellom anna skulle Noreg byrje å betale 15 prosent ekstra for varer frå USA. Kina skulle betale 34 prosent toll, medan EU skulle betale 20 prosent.
Taiwan, Indonesia, Bangladesh, Laos, Kambodsja, Myanmar og Sri Lanka kan bli pålagt toll mellom 30 og 49 prosent.
Dette må du vite om toll
- Hva er toll?
Toll er en avgift staten legger på varer som kommer inn i landet.
Norge krever for eksempel toll på ost som importeres fra utlandet. Det gjør at ost fra utlandet koster mer her hjemme, sammenlignet med ost fra norske produsenter.
Kilde: Regjeringen/Store norske leksikon
- Hvordan fungerer det?
Det er bedriften eller personen som importerer varen som betaler tollen. Det skjer når varen passerer grensen.
Inntektene fra tollen går til landet som har ilagt den.
Siden det da koster mer å selge en vare, kan en bedrift sette opp prisen på produktet for å dekke inn kostnaden av tollen.
Slik kan kostnaden av toll gå ut over forbrukerne.
- Hva er formålet?
Spesielt to argumenter for toll trekkes frem:
- Styrking av et lands egne bedrifter mot konkurranse fra utlandet
- Inntekter til staten
Toll gjør at utenlandske varer blir dyrere for forbrukere i landet de importeres til. Ved å gjøre disse varene dyrere, kan staten håpe at folk heller vil kjøpe lokale produkter.
Noen mener dermed at toll på importerte varer kan beskytte et lands egne bedrifter mot konkurranse fra utlandet.
Og siden toll i praksis gir staten ekstra kroner for en vare som sendes over grensen, mener noen at dette vil gi staten mer inntekter.
Donald Trump trekker også frem et tredje argument: nemlig å bruke toll som et forhandlingskort eller pressmiddel.
- Hva har Trump gjort?
Donald Trump har sagt at han er en stor tilhenger av toll.
Den amerikanske presidenten er imot frihandel. Frihandel betyr at varer kan eksporteres uten toll, på tvers av landegrenser.
USA innfører nå en minimumstoll på 10 prosent mot alle land.
På toppen av det vil ulike land få enda mer toll, avhengig av hva de eksporterer og hvor mye de eksporterer til USA.
Regjeringen anslår at alle norske varer som sendes til USA får en toll på 15 prosent.
- Hvilke konsekvenser får dette for Norge?
Folk og bedrifter i Norge vil rammes av USAs nye tollsatser:
Norge eksporterer varer verdt over 60 milliarder kroner til USA årlig. Disse varene blir nå dyrere i USA.
- Norske bedrifter kan dermed miste kunder
- Hvis Norge svarer med toll mot USA, kan utenlandske varer bli dyrere her hjemme
- Høyere priser kan føre til høyere inflasjon
Norske varer som sendes til EU, Kina eller andre land kan også bli rammet. Det skjer fordi USA krever økt toll fra flere land.
Norske bedrifter kan dermed bli nødt til å kutte arbeidsplasser.
Hvis inflasjonen i Norge fortsetter å være høy, vil Norges bank trolig ikke sette ned renta.
Også Noreg har toll mot andre land, for å verne om norsk produksjon av enkelte varer.
Brukar toll som politikk
Trump har vore tilhengjar av toll lenge, og han har også brukt det politisk. Han har sagt at dette er for å verne amerikanske produksjon og skape arbeidsplassar i USA.
Natt til måndag skreiv Donald Trump på Truth Social at alle land som allierer seg med BRICS-alliansen skal bli pålagt 10 prosent ekstra toll.
Han kallar BRICS for antiamerikansk, men etter utsegna har både Sør-Amerika og Russland slått ned på at dei brukar BRICS til å jobbe mot USA.
Interessert i meir stoff frå utanriks? Høyr podkasten URIX her:
Publisert 07.07.2025, kl. 18.23 Oppdatert 07.07.2025, kl. 18.44
English (US)