Trump kastet inn en håndgranat. Hva skal Danmark gjøre med det?

Trumps trusler har slått ned som en bombe i Danmark. At den danske statsministeren ikke slår hardere tilbake, har en forklaring.

Donald Trump jr. sa at han bare var turist og kom for å «sjekke ut» ting på Grønland. Kort tid etter kom faren med langt mer konkrete utsagn om hva han vil med øya. Foto: Emil Stach, Reuters/NTB

Det gikk fra vondt til verre sett med danske øyne.

Først lynbesøket til Donald Trump jr. på Grønland. Deretter farens trusler kort tid etterpå på en pressekonferanse i Florida.

USAs påtroppende president svarte nei på spørsmål om han ville utelukke bruk av militære eller økonomisk tvang overfor Panama eller Grønland.

Truslene kom på et svært vanskelig tidspunkt for danskene.

Påtroppende president Donald Trump har gjort det klart at han ønsker å legge både Panama, Grønland og Canada under seg. Foto: Evan Vucci, AP/NTB

En håndgranat

Trumps uttalelser har slått ned som en bombe i Danmark, sier Mikkel Runge Olesen, som forsker på sikkerhetspolitikk i Arktis ved Dansk institutt for internasjonale studier. Å true et annet Nato-land er både alvorlig og overraskende, mener han.

– Vi må ta med at Donald Trump har en forhandlingstaktikk hvor han gjerne slipper en håndgranat for å bringe forhandlingsmotparten ut av fatning. Så vi skal ta dette med en klype salt. Samtidig er det snakk om USAs kommende president. Så det er temmelig vilt likevel, sier Olesen.

– Største utenrikspolitiske krise

Trumps trusler kan være kimen til det som kan bli den største utenrikspolitiske krise i Danmark i nyere tid, mener Danmarks Radios korrespondent Steffen Kretz i Nuuk.

Mikkel Runge Olesen er enig i at det kan utvikle seg til å bli det.

– Men det er for tidlig å si om det allerede er det, sier forskeren.

Utenriksminister Lars Løkke Rasmussen sa onsdag at han «ikke hadde en oppfatning om at vi befinner oss i en utenrikspolitisk krise».

– Jeg tror vi alle gjør oss selv en tjeneste ved å få pulsen ned. Nå skal vi holde hodet kaldt, sa han, ifølge Berlingske.

Nå skal vi holde hodet kaldt, sa Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen. Og la til at han gledet seg til å gjenoppta samarbeidet med Donald Trump. Foto: Liselotte Sabroe, Reuters/NTB

Trår varsomt

Da Donald Trump foreslo å kjøpe Grønland i 2019, slo Danmarks statsminister raskt tilbake og kalte forslaget absurd. Trump kalte svaret «nasty» og avlyste et lenge planlagt København-besøk.

Nå trår statsminister Mette Frederiksen mer varsomt. Hun sier at det er grønlenderne som avgjør sin egen fremtid. Men blir kritisert for å være for vag og for sent på banen.

Danmarks statsminister Mette Frederiksen har gjort det klart at Grønland ikke er til salgs. Foto: Henrik Montgomery, TT/Reuters/NTB

Noa Redington er tidligere rådgiver for sosialdemokraten Helle Thorning-Schmidt. På X anklaget han Mette Frederiksen for å være uklar om hun ville beholde riksfellesskapet med Grønland eller overlate saken helt til Grønland.

– Krisen er total, skrev han.

Vanskelig trekantdrama

Det er en vanskelig balansegang, sier kommentator Erik Holstein i Altinget. Og mener det er flere grunner til at Frederiksen prøver å være mer diplomatisk denne gangen.

– Den danske statsministeren skal på den ene siden holde riksfellesskapet sammen og demme opp for den amerikanske offensiven. På den annen side vil hun ikke på noen måte legge seg ut med amerikanerne, sier han til nettstedet.

Krisen skjer på et følsomt tidspunkt. Forholdet mellom Danmark og Grønland er dårlig. Nylig anklaget den grønlandske lederen Múte Egede Danmark for folkemord. Årsaken var at grønlandske jenter og kvinner fikk innsatt spiral uten at de visste det på 1960- og 1970-tallet. Kravet om selvstendighet fra Danmark har økt i styrke.

Donald Trump jr. sa til Fox News at han hadde snakket med grønlendere som følte de ble behandlet som annenrangs- og eller tredjerangs borgere i Danmark.

Grønlands landsstyreformann Múte Egede har kalt Trumps uttalelser alvorlige. Hans mål er grønlandsk selvstendighet. Foto: Leiff Josefsen, Reuters/NTB

Hva kan Mette Frederiksen gjøre?

– Jeg vet ikke om hun kan gjøre så mye annet enn det hun gjør, sier utenriksforsker Mikkel Runge Olesen.

Han tror at dansk utenrikstjeneste nå jobber på spreng for å finne ut hva Trump egentlig mente. Og hvor gjennomtenkt det var.

– Jeg kan forestille meg at de kontakter folk både i Biden-administrasjonen og byråkrater, samt Senatet, for å finne ut hvor ille dette er og hva man kan gjøre, sier han.

Han nevner at Trump har vært opptatt av kinesiske og russiske skip i farvannene rundt Grønland. Hvis det er det det handler om, kan man kan øke overvåkingen, sier han.

– Men før vi vet mer, er det vanskelig å gjøre noe med det, sier han.

Onsdag kveld meldte flere danske medier at statministeren har kalt inn til et krisemøte på torsdag. Der skal partilederne bli orientert om hvor regjeringen står i forhold til de siste dagers utvikling mellom Grønland og USA.