Trump har et dilemma. Nå prøver han å true og smiske samtidig med sin fremste «frenemy».

NYHETSANALYSE: Den siste uken har USAs myndigheter gått rett i strupen på Kina. Samtidig overlesser president Trump Kinas leder med ros.

Trump og Xi møttes flere ganger forrige gang Trump var president. Torsdag snakket de to på telefonen for første gang siden han flyttet tilbake til Det hvite hus i januar. Foto: Andy Wong, AP/NTB

Donald Trump virket storfornøyd etter telefonsamtalen med Xi Jinping torsdag ettermiddag.

– En veldig god samtale, skrev han like etterpå på Truth Social.

Han la til at både Kina og USA var «store nasjoner» og at begge lederne hadde invitert hverandre på besøk.

Samtalen var historisk. Det var første gang de to snakket sammen etter at Trump flyttet tilbake til Det hvite hus i januar. Siden den gang har Trump utløst en handelskrig mot Kina der tollsatsen på et tidspunkt var oppe i hele 145 prosent.

Xi har sittet ganske stille i båten mens Trump har langet ut mot Kina. Stort sett har han bare innført de samme tollsatsene på amerikanske varer som Trump har fastsatt på ting som sendes fra Kina.

Kina eksporterte varer til en verdi av 525 milliarder dollar i 2024. Tallet kan synke kraftig som en følge av handelskrigen. Bildet er fra en handelsmesse i Guangzhou i det sørlige Kina i april. Foto: Ng Han Guan, AP / NTB

Men den kinesiske lederen har også stanset eksporten av såkalte sjeldne jordarter, som USA trenger for å bygge fremtidens teknologi.

God tone

Nå ser det ut til at de to landene er nærmere en løsning på akkurat dét, skal man tro Trump.

– Det bør ikke lenger være noen spørsmål om kompleksiteten til produkter knyttet til sjeldne jordarter, skriver han på Truth Social.

Setningen gir rom for tolkning. Foreløpig er det generelt lite konkret å hente fra oppsummeringene som er kommet etter telefonsamtalen. Men også meldingene fra kinesisk side vitner om en god tone statslederne imellom.

Det gir dem i så fall et avbrekk fra den dårlige stemningen som har rådet mellom verdens to største og mektigste statsmakter de siste månedene.

Hedret drepte demonstranter

Konflikten mellom USA og Kina er nemlig mer enn bare en handelskrig. Mens Trump prøver å holde den gode tonen, trekker regjeringen hans i stikk motsatt retning:

• Forrige helg gikk forsvarsminister Pete Hegseth kraftig ut mot Kina. I en tale i Singapore anklaget han Beijing-myndigheten for å forsøke å «dominere og kontrollere» sine asiatiske naboland. «Trusselen fra Kina er reell,» sa Hegseth, og la til at et kinesisk angrep på Taiwan kunne være rett rundt hjørnet.
• Kinesiske studenter i USA risikerer nå å bli kastet ut. Denne uken kunngjorde utenriksdepartementet at mange studenter fra Kina nå vil bli fratatt visumene sine og at de derfor må reise hjem. Rundt 277.000 kinesiske studenter bor i dag i USA.
• USA vurderer å stanse alt salg til Kina av programvare og utstyr knyttet til produksjonen av mikrobrikker. Samtidig vurderer Trump å forby salget av droner produsert i Kina. Begge disse tiltakene vil ramme kinesiske bedrifter.
• 4. juni – årsdagen for massakren i Beijing i 1989 etter store demonstrasjoner på Den himmelske freds plass – hedret utenriksminister Marco Rubio demonstrantene som ble drept.

Fra Kina har reaksjonene på USAs siste tiltak vært rasende. Hegseths uttalelser var «provoserende» og «et forsøk på å så splid», sa en UD-talsperson. Trusselen om å kaste ut kinesiske studenter ble omtalt som «politisk» og «diskriminerende».

– Dette avslører løgnene om den såkalte friheten og åpenheten som USA alltid har reklamert med, og har ytterligere skadet USAs eget internasjonale image, sier kinesisk UD.

Flere hundre, kanskje flere tusen, mennesker ble drept da kinesiske soldater rykket inn i Beijing natt til 4. juni 1989 for å slå ned på demonstrasjonene ved Den himmelske freds plass. Foto: AP / NTB

Har stor respekt for Xi

Trump og hans regjering ser altså ut til å sende svært ulike signaler overfor Xi Jinping og Kina.

På den ene siden kommer det tydelig frem at Kina anses som USAs fremste globale rival – Trump og hans folk ønsker både å avskrekke kineserne fra et angrep på Taiwan og å straffe Kina økonomisk.

På den andre siden ønsker Trump å opprettholde et godt forhold til Kina. Samtalen med Xi var det han som tok initiativet til, noe det statlige kinesiske nyhetsbyrået Xinhua gjorde et poeng av.

Hvorfor har Trump dette behovet for å være på godfot med Xi? Én årsak kan være at han har stor respekt for den kinesiske diktatoren – det har han sagt flere ganger, så sent som denne uken.

En annen årsak er trolig at USA har mye å tape på en handelskrig med Kina. Da Trump innførte en tollsats på 145 prosent på kinesiske varer, stanset han i virkeligheten nesten all import fra Kina. Det hadde betydd tomme butikkhyller i USA i sommer.

Selv med en tollsats på 30 prosent, der den ligger nå, er det amerikanske forbrukere som må ta regningen. Blir ting for dyrt, kan Trump risikere å få kjeft fra både markedet og folk flest.

«Frenemy»

Derfor må Trump forsøke å balansere mellom trusler og lovprisning i sitt forhold til Xi og Kina. For å gjøre Amerika stort igjen, har han ikke råd til å kutte all tilgang til kinesiske råvarer og produkter. Han vet også at USAs makt i Øst-Asia vil bli sterkt redusert dersom Kina skulle klare å ta Taiwan.

På amerikansk har man uttrykket «frenemy», altså en kombinasjon av ordene «venn» og «fiende». Ordet er lett å si. Men balansegangen mellom de to ytterpunktene blir en vanskelig øvelse.