– Trump fremstiller brannslukking som seier

De første skipene har allerede fått komme seg gjennom Hormuzstredet etter kunngjøringen av en to ukers våpenhvile i krigen mot Iran, viser MarineTraffic.

Eksperter advarer imidlertid om å tro på rask normalisering. 

HORMUZ: 20 prosent av verdens gass- og oljeleveranser passerer gjennom stredet, og den iranske blokaden har ført til en kraftig prisoppgang på olje og gass. Foto: Benoit Tessier / Reuters / NTB

Etter en stadig mer truende tone og et utsagn om at en hel sivilisasjon kom til å dø, kunngjorde USAs president Donald Trump natt til onsdag en våpenhvile i krigen mot Iran. Noe han framstiller som en stor seier for verdensfreden. 

– Brannslukking som seier

Avtalen går ut på at USA og Israel stanser angrepene mot Iran i to uker mot at Iran åpner for skipstrafikk gjennom Hormuzstredet som Iran i praksis har stengt ned som en konsekvens av amerikanske og israelske angrep på landet. 

– Det fremstår som absurd i forhold til krigens mål at Trump framstiller brannslukking av en brann han selv antente som seier, sier midtøstenekspert, Dag Henrik Tuastad til TV 2.

Iran har flere ganger gjennom årene truet med å stenge Hormuzstredet under krig og konflikt. Men hver gang har USA gjort sitt for å sikre verdens viktigste oljerute. 

FORSKER: Dag Henrik Tuastad er dosent i midtøstenstudier. Her er han avbildet utenfor sitt kontor på Blindern. Foto: Amanda Pedersen Giske / NTB

Inntil nå. De siste ukene har de bevist for all verden at de evner dette, og på den måten sitter med en finger på knappen for verdensøkonomien. 

– Selv om flere pekte på denne muligheten før krigen, ble ikke det trumfkortet diskutert noe særlig fra amerikansk side, sier Tuastad.

– Som en konsekvens av krigen stenger man Hormuzstredet, og når man så åpner det igjen, er det fremstilt som seier. Men det var jo et problem som ble skapt av krigen, påpeker han. 

800 skip venter

Ifølge Bloomberg ligger det rundt 800 skip inne i Persiabukta som nå sakte, men sikkert kan begynne å bevege seg ut. Men det vil ta tid før trafikken kan gå mer som normalt, da stredet blant annet må ryddes for miner.

Ifølge Frankrikes president, Emmanuel Macron, samarbeider 15 land om å koordinere trygg ferdsel gjennom stredet. 

Iran har lagt fram en tipunktsplan for fred som de hevder USA har gått med på. Trump hevder dette kun er utgangspunkt for forhandlingene de skal inn i. 

Det ene punktet handler om at de fortsatt skal ha militær kontroll over Hormuzstredet, og kunne kreve høye avgifter av skip som skal passere, ifølge The Guardian.

– Hormuzstredet er internasjonalt farvann, påpeker Tuastad. 

– Det er ikke som Suezkanalen, som Egypt har gravd ut og krever avgifter for å krysse. Men i løpet av krigen har Iran krevd at dette skal sees på samme måte, at de skal ha avgifter og kontrollere ferdselen der, sier han.

– Urealistisk krav

Kontroll på dette stredet betyr at Iran kan bruke trusler om blokade, miner, droner og missiler for å påvirke skipstrafikken og dermed oljeprisene og global økonomi slik vi har sett de siste ukene. 

– Det fremstår som et urealistisk krav, men det er forhandlingen nå. Man er på et helt annet sted når man begynner å forhandle om ting som ikke tidligere var et spørsmål, sier Tuastad.

Han peker på at den nesten seks uker lange krigen ikke har fått ønsket effekt verken for USA eller Israel. 

– Når man ser på hele krigen og de konkrete målene USA satte seg – å ødelegge evnen til å anrike uran totalt, fjerne evnen til å produsere og skyte ut ballistiske missiler, og regimeendring – så har man ikke nådd disse målene, sier Tuastad. 

– Når det gjelder Israel, så er det til dels status quo. Man har ikke fjernet trusselen, og motivasjonen til å angripe Israel er høy. Man har heller ikke lyktes med avskrekking, sier han. 

Irans sikkerhetsråd: – Vi har vunnet

Økt terrortrussel

Han påpeker at mange israelere nok er fornøyd med å ha svekket Irans militære kapasitet, men sier at den globale motstanden har økt, og radikale sjiamuslimer som ønsker hevn for de religiøse lederne som er drept, kan utgjøre en trussel.

– Det gjør at faren for terror, og særlig mot jødiske mål, har blitt enormt mye større etter krigen, sier Tuastad.

Kort tid etter statsminister Benjamin Netanyahu sa at han støttet den midlertidige våpenhvilen med Iran, sendte IDF ut nye evakueringsordre i til befolkningen i Sør-Libanon. 

Israel hevder Libanon ikke er del av våpenhvileavtalen, og fortsetter operasjonene sine for fullt der.