2 hours ago
2
Stemningen var euforisk da lederne for flere av Europas ytre høyrepartier samlet seg i Madrid i februar i fjor.
Slagordet for konferansen var «Make Europa Great Again», og Donald Trumps gjeninntreden i Det hvite hus knappe tre uker før preget hele arrangementet.
Men ett år senere kommer flere av de samme lederne med kritikk av Trump. Hva har skjedd?
I kartet under har TV 2 laget en oversikt over de viktigste partiene på ytterste høyre fløy i Europa.
«Uakseptable trusler»
– Trump har brutt et valgløfte om å ikke blande seg i andre lands anliggende, sa Alice Weidel tidligere i år.
Hun utgjør den ene halvdelen av lederduoen til det tyske ytre høyrepartiet Alternativ for Tyskland (AfD).
Weidels uttalelse var en henvisning både til Grønland og militæroperasjonen i Venezuela, der president Nicolás Maduro ble tatt av amerikanske spesialstyrker.
Trumps gjentatte utfall mot Europa, særlig utspill om å ta kontroll over Grønland, har satt partiene på ytterste høyre fløy i Europa i en skvis.
I Frankrike kalte Jordan Bardella, lederen for Nasjonal Samling, Trumps trusler «uakseptable». Nigel Farage, lederen for britiske Reform, uttalte at truslene «truer Nato».
Italias statsminister Giorgia Meloni, som har vært forsiktig i sin kritikk av Trump, sa til slutt at hun hadde fortalt presidenten i en telefonsamtale at hans Grønland-trusler var «en feil».
Trump har siden lovet at han ikke vil ta Grønland med makt eller innføre toll mot land som motsetter seg planene hans.
Maga vs. Mega
– Trump har alltid bare vært et instrument for denne bevegelsen. Men akkurat nå er han både et problem og en hjelper, sier Jette F. Christensen.
Hun er utenriks- og forsvarsanalytiker for Altinget, og har blant annet skrevet boken «Demokratiet, det er oss – 10 sårbarheter i verdens beste folkestyre».
Hun peker på at Trumps framferd i forbindelse med for eksempel Grønland, ikke samsvarer med ytre høyrepartienes syn på nasjonalisme og nasjonalstaten.
– All deres retorikk er bygget rundt å sette opp murer rundt sine respektive land. Alt overnasjonalt og mellomnasjonalt blir gjort til fienden, sier Christensen.
Derfor har Trumps innblanding i andre lands indre anliggende slått dårlig ut.
– Det har nok vært en sterkere reaksjon på dette i Europa enn han hadde forutsett, sier utenriks- og forsvarsanalytikeren.
Men Christensen påpeker at både Maga og Mega (Make Europe Great Again) har opplevd dette før, og nevner valget i Tyskland i fjor som eksempel.
– Støtten til eksempelvis Elon Musk var svært laber blant AfD-tilhengere, noe som handlet om ham som person, ikke prosjektet, sier Christensen.
– Den ideologiske drahjelpen tok partiet igjen fra JD Vance sin tale under sikkerhetskonferansen i München.
Prøver å vinne nye velgere
Men utenriks- og forsvarsanalytikeren er forsiktig med å trekke noen konklusjon om hvorvidt de ulike ledernes uttalte kritikk av Trump betyr at støtten til ham faller.
For når ytre høyrelederne kritiserer Trump, kan det like gjerne være fordi de ønsker å tekkes både gamle og potensielt nye velgere.
Målinger viser konsekvent at Trump er svært upopulær i Europa.
En meningsmåling gjort av den Paris-baserte plattformen Le Grand Continent viste at mellom 18 og 25 prosent av ytre høyrevelgere i Frankrike, Tyskland, Italia og Spania anser Trump som en «fiende av Europa».
Upopulære Trump
En meningsmåling utført for Politico og Public First i desember 2025 viser at Donald Trump også er upopulær blant ytre høyrevelgerne:
- I Frankrike svarte 29,9 prosent av Nasjonal Samlings velgere at de har et positivt inntrykk av Trump.
- I Tyskland er 34,5 prosent av Alternativ for Tysklands velgere positive til Trump.
- I Storbritannia finner Trump størst støtte. 50,2 prosent av de spurte Reform-velgerne sier de har et positivt inntrykk av den amerikanske presidenten.
Førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Cathrine Thorleifsson, mener Trumps stil ikke lett lar seg oversette til Europa.
Derfor må partilederne på ytre høyre ta avstand når han kommer med uttalelser som er upopulære blant europeiske velgere.
– Ytre høyre-lederne er opptatt av å vinne flere velgere i en europeisk kontekst der Trump er upopulær. Da blir det nødvendig å markere avstand når han utfordrer europeiske interesser, sier Thorleifsson.
Hun forsker på ekstremisme og ytre høyre, og leder den regjeringsoppnevnte Ekstremismekommisjonen.
– Samtidig blir de inspirert av ham som en aktør som setter nasjonens interesser, innvandringsspørsmål og nasjonalisme på agendaen, sier hun.
«Trump før Trump»
Begge ekspertene er tydelige på at samarbeidet mellom partiene på ytterste høyre fløy i Europa og den amerikanske Maga-bevegelsen er langvarig og dypt.
– Trump inspirerer nok ytre høyre i Europa fremdeles. Han er et symbol på at man kan vinne makt i etablerte demokratier, sier Thorleifsson.
Christensen påpeker at Trump og Maga-bevegelsen bidrar med langt mer enn retorisk støtte til disse partiene.
– De bidrar med plattformer, og de bidrar med penger. Det er veldig nyttig, sier hun.
Det er også et viktig ideologisk samarbeid mellom Maga-bevegelsen og ytre høyrepartiene i Europa.
– Vi må huske at Viktor Orban i Ungarn omtaler seg selv som «Trump før Trump». Den ideologiske broen over Atlanteren mellom Maga og Mega er strategisk, sterk og har evighetens perspektiv, sier Christensen.
– USAs bidrag til disse bevegelsene er mer enn Trump.
Inspirerer Trump
Thorleifsson sier samarbeidet og inspirasjonen går begge veier.
For Trump har også lært av de europeiske ytre høyrepartiene, spesielt Orbán i Ungarn. Han har styrt landet sammenhengende i 15 år, og tatt det i en mer autoritær retning.
Orbán har svekket rettsvesenet, sivilsamfunnet og de frie mediene.
Statsministeren har selv lansert betegnelsen «illiberalt demokrati» om styresettet i Ungarn. Begrepet er selvmotsigende fordi demokrati forutsetter liberale rettigheter og institusjoner.
Utviklingen i Ungarn beskrives derfor oftere som demokratisk tilbakegang eller autokratisering.
– Orbán er en av de viktigste europeiske referansene for Trump, særlig når det gjelder hvordan man kan svekke institusjoner uten å avskaffe valg, sier Thorleifsson.
– Fra ham har han lært hvordan man kan vinne valg, beholde makten og svekke domstolene uten å avskaffe valg. Det gjør at Trump beundrer Orbán.
Kom Orbán til unnsetning
For første gang på lenge trues nå Orbáns grep om makten.
Opposisjonspolitikeren Peter Magyar og hans parti Tisza leder med over 10 prosentpoeng på meningsmålingene foran parlamentsvalget, som avholdes 12. april i år.
Men den Trump-lojale Orbán har fått en håndsrekning av den amerikanske presidenten.
I november i fjor ga Trump Ungarn ett års unntak fra sanksjoner knyttet til landets fortsatte kjøp av russisk olje og gass.
Avgjørelsen var en stor seier for Orbán, som hadde advart om at sanksjoner ville ødelegge Ungarns økonomi.
– Det gjør at Orbán får mulighet til å dekke over de dårlige økonomiske konsekvensene av sin politikk, og kunne tilby velferdsgoder han ellers ikke ville hatt mulighet til. Det vil gi ham drahjelp frem mot valget i april, sier Jette Christensen.
– Så støtten fra Trump er ikke bare retorisk, men også rent praktisk og økonomisk.
Christensen påpeker at dette ikke bare handler om Ungarn, men at Trump har stor egeninteresse i at Orbán fortsetter ved makten.
– Både av årsaker knyttet til personlig prestisje, men også hans rolle som Magas våpendrager i Nato og EU, sier Christensen.
Reform stormer frem
Et annet valg ekspertene vil følge nøye med på denne våren, er lokalvalgene i England. Over 4300 kommunestyreseter er på valg i 106 engelske kommuner.
Det høyrepopulistiske partiet Reform som ledes av tidligere Brexit-general Nigel Farage flyr høyt på de nasjonale meningsmålingene for tiden.
Politicos poll of polls viser at Reform har en oppslutning på 29 prosent på meningsmålingene, og er Storbritannias største parti.
Labour ligger på 19 prosent, mens De konservative får en oppslutning på 18 prosent.
Cathrine Thorleifsson sier Trump og Farage lenge har samarbeidet og lært av hverandre.
– Der Trump har latt seg inspirere av Orbáns måte å svekke liberale institusjoner uten å avskaffe valg, har han lært å mobilisere av Farage.
Til syvende og sist handler det ikke om hva Trump gjør eller ikke gjør, mener de to ekspertene.
For så lenge de underliggende årsakene til at folk stemmer på ytre høyrepartier ikke blir adressert, vil de fortsatt tiltrekke seg velgere.
– De har klart å mobilisere på den avmakten og mistilliten mange føler mot konvensjonelle partier, sier Thorleifsson.
Og det er der nøkkelen ligger, påpeker Christensen. Og det handler om at de etablerte partiene må klare å adressere de utfordringene folk har.
– De etablerte demokratiske partiene må klare to ting samtidig: Bekjempe politisk plassert misnøye og å fremstå som et mer troverdig alternativ som man heller vil stemme på, sier Christensen.
English (US)