Trump anklager forgjengerne sine for å rive ned flere nasjoner enn de bygget. Har han et poeng?

NYHETSANALYSE: Det går som regel dårlig når USA prøver seg på nasjonsbygging. Men når Trump nå kunngjør en ny kurs, får diktatorene fritt leide.

Trump holdt en viktig tale i Riyadh på tirsdag. Der presenterte han en ny utenrikspolitikk for USA. Foto: Evan Vucci, AP / NTB

Donald Trump var blant venner denne uken. Rundreisen til Saudi-Arabia, Qatar og De forente arabiske emirater var badet i forgylt luksus, løfter om store investeringer og flust med gode ord.

– Jeg liker ham godt. Jeg liker ham for godt. Det er derfor vi gir så mye, sa Trump i en tale i den saudiske hovedstaden Riyadh på tirsdag.

Mannen han snakket om, en mann han også omtalte som en «utrolig fyr» og «min venn», var Mohammed bin Salman. Han er kronprins i Saudi-Arabia og den som i virkeligheten regjerer i den søkkrike oljenasjonen.

Flere tiår med press

Men hva er det Trump har gitt? Talen på tirsdag kan bli husket som et vannskille i amerikansk utenrikspolitikk. Den amerikanske presidenten kunngjorde nemlig en helt ny måte å tilnærme seg andre land på.

– Vi skal ikke lenger komme med leksjoner om hvordan dere skal leve, sa Trump.

Donald Trump fikk en svært varm velkomst av Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman denne uken. Foto: Alex Brandon, AP / NTB

Det er en gave til alle verdens diktatorer. I flere tiår har USA presset dem til å gi fra seg makt og til å la borgerne ytre seg med større frihet.

• Presset har vært politisk, for eksempel ved å overtale Chiles diktator Augusto Pinochet til å trekke seg i 1990.
• Det har vært økonomisk, blant annet ved å bruke Verdensbanken til å kreve politiske reformer fra autoritære ledere i bytte mot nye lån.
• Militære virkemidler er også i USAs arsenal. Libya, Irak og Afghanistan er relativt ferske eksempler.
• Og verdien av såkalt «myk makt», altså press som utøves gjennom kultur, verdier og overtalelse, i stedet for å bruke trusler eller tvang, kan ikke undervurderes.

Demokratibevegelser over hele verden er blitt finansiert av USA, har fått tilgang til kunnskap og informasjon via amerikanske ambassader og har latt seg inspirere av den erkeamerikanske ideen om individets rett til frihet.

Ramsalt kritikk fra Trump

Trump har allerede varslet enorme kutt i utenriksdepartementet. Han viser utilslørt beundring for autoritære ledere som Xi Jinping og Vladimir Putin mens han rakker ned på demokratisk valgte ledere i allierte land.

Og nå gir han altså verdens autoritære ledere beskjed om at USA ikke lenger skal legge seg opp i hvordan de styrer landet sitt.

Det er en del av «America First»-strategien til Trump og hans regjering. Et USA som tenker mer på seg selv og mindre på andre. Men Trump hadde også et annet argument å by på. Det var et ramsalt angrep på hans forgjengere i Det hvite hus:

– Til syvende og sist ødela de såkalte nasjonsbyggerne langt flere nasjoner enn de bygde opp. De grep inn i komplekse samfunn som de ikke engang forsto, sa Trump.

Det er sjelden Trump stiller opp på bilder med sine forgjengere i Det hvite hus. Men under begravelsen til tidligere president Jimmy Carter 9. januar i år deltok han sammen med fire av dem: Bill Clinton, George W. Bush, Barack Obama og Joe Biden. Foto: Jacquelyn Martin, AP / NTB

Her snakket Trump om mer enn å påvirke andre. Han snakket om de mange gangene USA har grepet inn direkte i andre land for å bygge dem opp etter amerikanske interesser og idealer.

Har han et poeng?

Klarte ikke å bygge nasjon

I stor grad, ifølge en rekke eksperter.

USA prøvde å drive med nasjonsbygging 16 ganger i forrige århundre, ifølge en analyse fra tankesmien Carnegie Endowment for Peace i 2003. Kun fire land var fortsatt demokratiske 10 år etter at amerikanerne trakk seg ut: Japan, Tyskland, Grenada og Panama.

Det gikk ikke bedre etter årtusenskiftet. I 2010 skrev ekspresident George W. Bush at Afghanistan var «det ultimate nasjonsbyggingsoppdraget». 11 år senere trakk USA seg ut av landet med uforrettet sak. Talibanregimet som ble kastet i 2001, er nå tilbake ved makten.

USAs forsøk på nasjonsbygging i Afghanistan tok slutt i august 2021. Da trakk amerikanerne og deres allierte seg ut av landet. Taliban kom tilbake til makten. Her prøver to talibankrigere en romaskin på den norske ambassaden i Kabul etter at den ble forlatt. Foto: Afshin Ismael

I Irak, der USA fjernet diktatoren Saddam Hussein fra makten etter å ha invadert landet i 2003, klarte heller ikke amerikanerne å bygge en stabil, demokratisk nasjon. I stedet la invasjonen grunnlaget for at Den islamske staten kunne bli etablert.

Når Donald Trump kritiserer sine forgjengere for mislykkede forsøk på nasjonsbygging, har han altså delvis rett. Selv om utsagnet ikke gir rom for nyanser eller eksempler på positive konsekvenser, om enn kortsiktige, av at USA har engasjert seg direkte på denne måten.

Xi får det som han vil

Men hva skjer når USA slutter å bry seg om hvordan diktatorer behandler sine innbyggere?

Trolig vil de bli enda hardere i måten de utøver makt på, ifølge en rekke eksperter og kommentatorer.

– Fordi du har en autoritært innstilt president i USA som koordinerer med ledere som også er autoritære, vil ethvert engasjement for menneskerettigheter og demokrati være ikke-eksisterende, sier Nader Hashemi ved Georgetown-universitetet til magasinet Foreign Policy.

En som kan dra nytte av dette, er Syrias nye leder, Ahmed al-Sharaa. Den tidligere islamistlederen fikk et varmt møte med Trump i Riyadh denne uken. Tidligere ville han fått et krav fra Washington om demokratiske reformer. Det trenger han trolig ikke å tenke på nå.

Den som har størst grunn til å glise, er trolig Kinas diktator Xi Jinping. I årevis har kinesiske ledere bedt USA om å slutte å blande seg i andre lands affærer.

Nå får Xi det som han vil.