Trump-administrasjonen går til angrep på stemmeretten

Republikanerne prøver å innføre den perfekte orwellianske loven, skriver kronikkforfatterne. På bildet: Stephen Miller, visestabssjef og rådgiver i Det hvite hus, lanserer lovforslaget om nye regler for stemmegivning. Foto: J. Scott Applewhite, AP/NTB

Tilliten til det amerikanske valgsystemet kommer til å bli enda mer svekket.

I fjor sommer sa daværende presidentkandidat Donald Trump på arrangementet «Believers Summit» i regi av organisasjonen Turning Point USA at det var deres plikt som kristne å stemme på ham: «Kom dere ut og stem. Bare denne gangen. Dere kommer ikke til å måtte gjøre det mer ... om fire år trenger dere ikke å stemme. Vi får det fikset så bra at dere ikke trenger å stemme.»

Demokratene gikk umiddelbart til angrep: Mente Trump at det ikke ville bli avholdt flere valg i USA dersom han vant? Kom han til å være diktator, ikke bare på dag én, som han hadde lovet, men også alle dagene etter?

Nå vet vi hva Trump mente

«Nei», hevdet Trumps talsmann, «han mente bare at han kom til å fikse alle USAs problemer og snakket om å forene dette landet og bringe velstand til enhver amerikaner». Forskere pekte på sin side på Trumps autoritære tendenser og hans «tvetydige» retoriske stil.

Nå vet vi hva Trump mente, og det er slettes ikke tvetydig: Trump-administrasjonen forsøker seg på massiv undertrykking av velgere.

Trumps presidentordre fra 25. mars i år pålegger nye prosedyrer for velgerregistrering ved valg til føderale embeter og krever at delstatene innfører strengere rutiner for å identifisere velgere uten amerikansk statsborgerskap.

Dette høres kanskje tilforlatelig ut, særlig for nordmenn. Som den partiuavhengige politikeren Christian Tybring-Gjedde nylig sa i Dagsnytt 18: «Burde ikke alle vise legitimasjon for å avlegge stemme?» Dersom USA hadde hatt et norsk system der staten registrerer deg automatisk og alle har enkel adgang til legitimasjon, gir dette mening. Da hjelper staten deg i å bruke stemmeretten din, heller enn å hindre deg.

Men USAs demokratiske historie er særdeles broket, og staten har ofte hindret, heller enn hjulpet, amerikanere i å bruke stemmeretten sin.

En æra er forbi

Historisk sett har valgprosedyrer i USA vært ment for hvite menn med økonomiske midler. Påfølgende grunnlovsendringer etablerte borgernes rett til å stemme, inkludert svarte menn og senere alle kvinner.

Endringene slo også fast at innbyggernes stemmerett ikke kunne begrenses av barrierer som velgerskatt og leseferdighetstester, som sørstatene hadde brukt for å hindre svarte borgere i å stemme.

På grunn av denne brokete historien kan man argumentere for at USA først ble et liberalt demokrati i 1965, da Kongressen vedtok den historiske «Voting Rights Act» (valgloven), som garanterer alles stemmerett i USA.

Siden 1965 har den generelle politiske trenden vært å jobbe for å gjøre det lettere å stemme, for eksempel ved å strømlinjeforme ofte tungvinte prosesser som å registrere seg for å stemme. I 1993 forenklet for eksempel den tverrpolitiske National Voter Registration Act prosedyrene ved å tillate registrering via post eller når du fornyet førerkortet ditt, derfor populært kjent som «Motor Voter Act».

Vi lever dessverre ikke lenger i den historiske æraen der å utvide stemmeretten er et tverrpolitisk prosjekt.

Velgerundertrykking er igjen på agendaen

I 2013 gjorde Høyesterett deler av den historiske valgloven av 1965 ugyldig i en kontroversiell avgjørelse, med et knapt konservativt flertall. Avgjørelsen svekket det føderale justisdepartementets mulighet til å føre tilsyn med delstatene og forhindre at de faller tilbake i gamle synder.

Påfølgende domsavsigelser har ytterligere svekket «Voting Rights Act», og vi ser at det i mange republikanske delstater er blitt vanskeligere å bruke stemmeretten som følge av dette. Velgerundertrykking er igjen på agendaen, og dette angrepet på stemmeretten er en del av Det republikanske partiets angrep på det amerikanske liberale demokratiet.

10. april godkjente Representantenes hus en ny lov om velgeridentifikasjon, titulert «Safeguard American Voter Eligibility Act» (Save). Save-loven er en del av det pågående angrepet på det amerikanske liberale demokratiet og alles rett til å stemme ved valg.

Loven krever at velgere viser bevis på amerikansk statsborgerskap for å registrere seg som velger på sitt lokale valgkontor.

Iler til for å hjelpe Trump

Trump sa til tilhengerne sine i talen til «Believers Summit» at denne loven er nødvendig fordi Demokratene driver med velgerjuks. Det er derfor de er imot at velgere skal vise legitimasjon, sa han. Dette er projiseringprojiseringOverføre egne følelser, tanker eller motiver på andre mennesker. Kilde: ordbøkene.no, all den tid denne loven kommer til å undertrykke særlig velgergrupper som stemmer demokratisk.

Dette er den gamle, velkjente velgerundertrykkelsesulven i fåreklærne til «velgerbeskyttelse».

Republikanerne har vedtatt dette i Representantenes hus fordi de ønsker å gjøre Trumps presidentordre til lov. Dette skyldes at selve presidentordren mest sannsynlig er grunnlovsstridig, da den hevder presidentens myndighet over valgprosedyrer som den amerikanske grunnlovens artikkel I tildeler delstatene.

I det amerikanske politiske systemet er det nemlig delstatene som har kontroll over valgprosedyrer (og dermed regler for velgerregistrering), inkludert presidentvalg. Bare Kongressen kan endre på dette, og det republikanske partiet i Kongressen iler villig til for å hjelpe Trump.

Løser et ikke-eksisterende problem

Vi håper og tror at Senatet stemmer imot Save-loven når den skal stemme over den, og at loven dermed faller. Det er fire grunner til dette.

For det første: Denne loven er unødvendig og overflødig fordi stemmegivning av ikke-borgere allerede er forbudt i føderal og delstatlig lov. «Motor Voter Act» gjorde for eksempel velgerjuks til en føderal forbrytelse, altså at man stemmer når man ikke har lov til å stemme, for eksempel ved at en som ikke er statsborger i USA, stemmer i presidentvalget.

Straffene for brudd på disse lovene er så høye – bøter, fengsel, deportasjon eller som vi nå ser, forsvinning – at dette ikke er noe man risikerer med vitende og vilje.

For det andre: Stemmegivning av ikke-borgere er et ikke-problem, slik tidligere president George W. Bushs justisdepartement konkluderte etter en meget grundig, fem år lang etterforskning.

Videre har delstater som North Carolina og Ohio, i henholdsvis 2024 og 2019, etter grundige gjennomganger funnet nesten ingen tilfeller av velgerjuks. North Carolina fant 9 velgerregistreringer der personene ikke hadde statsborgerskap (ut av 7,7 millioner velgere). Ohio fant én. Save-loven skal dermed løse et ikke-eksisterende problem.

Det er som å sette ut en felle med et ett tonns hjul med forgiftet ost bare for å prøve å fange én enkelt mus.

Politikk republikanerne pleide å være mot

For det tredje: Dette vil føre til massiv velgerundertrykking. Kostnaden for dette ostehjulet vil ikke bare være den økonomiske byrden for skattebetalerne det er å etablere og administrere et massivt, kostbart nytt velgerregistreringsbyråkrati, men også fratagelsen av stemmeretten til millioner av amerikanske borgere.

Save-lovens krav om at alle velgere må møte opp personlig på sitt lokale valgkontor for å registrere seg eller registrere seg på nytt med pass eller fødselsattest, vil spesielt ramme kvinner, hvis gifte navn kanskje ikke stemmer overens med navnet på fødselsattesten eller passet.

Videre vil den ramme velgere som bor ute i distriktene, og som må reise langt for å møte opp på sitt lokale valgkontor. Det gjelder funksjonshemmede amerikanske statsborgere, den amerikanske urbefolkningen og amerikanere som tjenestegjør i utlandet, med flere.

For det fjerde: Hva kan dette velgerregistreringsbyråkratiet brukes til dersom det er satt til å løse et ikke-problem? Jo, det kan også brukes til å identifisere, avregistrere og deportere personer som ikke har amerikansk statsborgerskap eller oppholdstillatelse.

Slik kan delstater tas i tjeneste for føderal (anti-) innvandringspolitikk. Et slikt massivt føderalt mandat uten dekning i statsbudsjettet, som lett kan misbrukes av politiske aktører, var politikk republikanere pleide å være mot. Dette er høyreradikal snarere enn konservativ politikk.

Kommer til å skremme mange fra å stemme

Til slutt: Hvordan vil så dette se ut på bakken? Fordi delstatene har valgmakten, vil dette bli gjennomført ulikt fra delstat til delstat.

Særlig kan man se for seg en forskjell mellom delstater der republikanere kontrollerer delstatsmyndighetene, og dermed gjennomføringen av valg, og demokratiske delstater. I de 26 delstatene som har republikanske valgmyndigheter, vil man se ivrig etterlevelse av Save-loven.

Der vil nye, strenge regler for legitimasjon implementeres ikke bare for nye velgere, men for alle velgere, under påskudd av å «renske opp i» velgerregistreringslistene.

Deretter kan man se for seg at Trump-administrasjonen hevder at det er funnet massivt velgerfusk, og derfor erklærer en nasjonal krise («national emergency») som gjør at føderale og delstatstropper kan brukes til å «sikre» valglokaler.

At alle eksisterende velgere må registrere seg på nytt, med krav til legitimasjon man kanskje ikke har, og muligheten for å møte et militarisert registrerings- eller valglokale, vil åpenbart skremme mange fra å stemme i valg.

Men skulle man likevel ha forsert alle disse hindrene, vil man også risikere at stemmen «utfordres» på stedet – dette er en fullmakt valgmyndigheter har – der man igjen må bevise at man faktisk har rett til å stemme.

Har man ikke riktig legitimasjon med seg, vil stemmen klassifiseres som midlertidig («provisional ballot»). En dramatisk økning i midlertidige stemmer betyr en dramatisk økning i ansatte som skal løse dette («cure ballots»). Det vil også bety økning i søksmål.

Lokale, delstatlige og føderale domstoler vil overveldes, og det vil ta altfor lang tid å erklære vinnere.

Fratar millioner stemmeretten

Dette vil ytterligere svekke tilliten til det amerikanske valgsystemet. Kostnadene ved Save-loven dukker ikke opp i statsbudsjettet, men vil i stedet bli skjøvet over på delstatene, som er ansvarlige for å avholde valg.

Men den sanne kostnaden vil bæres av det amerikanske demokratiet. USA sliter allerede med demokratisk tilbakegang, lav tillit til sine institusjoner og ikke minst lavere valgdeltagelse enn mange andre liberale demokratier.

Således er Save-loven den perfekte orwellianskeorwellianske«Orwelliansk» viser til trekk ved et totalitært samfunn slik det er beskrevet i George Orwells roman «1984». loven: Den «redder» ikke stemmeretten, snarere fratar den millioner av velgere stemmerett. Den er kort sagt et angrep på stemmeretten og derfor på det amerikanske liberale demokratiet.