1 hour ago
2
Det er stor usikkerhet rundt oljeindustrien i Midtøsten. Det kan gi deg og meg dårligere råd fremover.
Publisert 18.03.2026 19:55
Lørdag er det fire uker siden USA og Israel gikk til angrep på Iran. Siden har krigen pågått, og gjennom trusler, og noen angrep, har Iran i praksis stengt det viktige Hormuzstredet.
Flere tusen skip sitter fast i Persiabukta innenfor Hormuzstredet, og det er nærmest full stans i oljetransporten.
Normalt fraktes rundt 20 prosent av verdens totale forbruk av olje og gass gjennom stredet.
– Hvis det skal være trygt å seile, så er det to ting som må skje. Enten må kamphandlingene tas helt ned, eller så må Iran stoppe med de helt uakseptable truslene mot sivil skipsfart, sier administrerende direktør Knut Arild Hareide i Norges Rederiforbund til TV 2.
Flere faktorer
Det er foreløpig lite som tyder på at dette vil skje, og oljeprisen holder seg fortsatt høy.
Den siste måneden er prisen for nordsjøolje opp over 50 prosent.
Ifølge Thina Saltvedt, sjefanalytiker for energi og bærekraft Nordea, er det ikke bare selve stengingen av stredet som fører til at prisene stiger.
– Det er også disse dronene og missilene som sendes i begge retninger over Persiabukta, sier hun til TV 2.
– Det markedet er bekymret for er om disse kan gjøre store skader på oljeinfrastruktur, slik at det kan ta lang tid å få oljeproduksjonene og energien tilbake i markedet.
Sist helg angrep USA øya Kharg i Iran. Øya er utskipningssted for 90 prosent av iransk oljeeksport med en av verdens største havner for olje. President Donald Trump har gjentatte ganger truet med nye angrep.
Og om stredet åpner, er det heller ikke sikkert at trafikken vil kunne gå som normalt med en gang.
– Det går rykter om minelegging, så selv om de får åpnet stredet, så vil det være behov for å fjerne disse, sier Saltvedt.
Blir dyrere
Siden stengingen av Hormuzstredet har enkelte oljereserver blitt sluppet fri, og Det internasjonale energibyrået (IEA) har varslet at de fortsatt har en del å gå på.
– Med de vil ikke vare evig, sier Saltvedt.
– Vi aner ikke hvor lenge det vil vare. Det er vanskelig å si hva USA og Israels mål er. Og vi vet ikke hvor lenge Iran ønsker å fortsette. Vi vet ikke hvor enden er, så det skaper en del usikkerhet.
Om situasjonen ikke endre seg, vil oljeprisene ikke bare bli liggende høyt, men kan også fortsette å stige, tror Saltvedt. Det kan også nordmenn få merke.
Allerede har bensin- og dieselprisene økt kraftig. Denne uken har bensinprisen vært over 28 kroner enkelte steder, ifølge NTB.
– Om oljeprisen blir liggende høyt over en lengre periode, påvirker det særlig transportkostnader, som igjen vil påvirke kostnader på stort sett alle produkter vi sender rundt om i verden, og som vi kjøper her i Norge også.
Det kan gi økte priser generelt, slår Saltvedt fast.
– Da må sentralbanker tenke annerledes. Istedenfor å la renta ligge flatt, må kanskje sett den opp igjen.
Får støtte
Torsdag i neste uke kommer Norges Bank med rentebeslutning.
Saltvedt føyer seg inn en lang rekke med eksperter har den siste tiden vært samstemte om at håpet om rentekutt i 2026 kan være over på grunn av Iran-krigen.
Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken sier Norges Bank i første omgang vil avlyse de inntil to mulig rentekuttene de signaliserte før jul.
– Vi i Handelsbanken tror også at Norges Bank vil signalisere en god mulighet for at de heller vil sette renten opp. Det er for ordens skyld bredt forventet at renten blir holdt i ro nå i mars, men dette er ikke bombesikkert, etter mitt syn. Norges Bank er på hæla, og de må ta mer ansvar for å få prisveksten ned, sier han til NTB.
English (US)