Tror ikke på Putins løvetann

2 hours ago 1



Krigen i Ukraina har på mange måter endret spillereglene for krig.

Et nytt våpen er blitt jokeren i kortstokken: Dronene.

 Sergei Supinsky / AFP / NTB
ENDRET KRIGEN: En drone sett under et angrep på Kyiv i romjulen. Dronene har endret spillereglene på slagmarken. Foto: Sergei Supinsky / AFP / NTB

De kan produseres i hopetall, bære med seg sprengladninger – og gjøre tradisjonell krigføring svært vanskelig.

For eksempel lammer de muligheten til å bruke stridsvogner aktivt i manøverstrid.

Det har ført til at både Russland og Ukraina har tatt mange kreative grep for å beskytte stridsvognene.

 Mikhail Metzel / Reuters / NTB
HODEPINE: Vladimir Putin får ikke brukt stridsvognene sine som han ønsker. Foto: Mikhail Metzel / Reuters / NTB

Et bilde av en russisk stridsvogn med ny utrustning har spredt seg de siste dagene.

Putins løvetann

The Telegraph kaller det «løvetannbeskyttelse». Den britiske avisa mener utrustningen faktisk kan fungere – og gi god beskyttelse mot droneangrep.

Samtidig skriver Euromaidanpress at «Russland har mestret dronebeskyttelse av stridsvogner».

Hvis det stemmer, kan det gi Russland en fordel på slagmarken.

 Anders G. Warne / FHS
EKSPERT: Joakim Paasikivi har fulgt krigen i Ukraina tett som lærer på den svenske forsvarshøyskolen. Nå er han analytiker i Mannheimer Swartling. Foto: Anders G. Warne / FHS

Men den svenske forsvarseksperten Joakim Paasikivi er ikke overbevist.

– Denne modellen, som ser ganske enkel ut, kan fungere, men den fungerer nok ikke bedre enn det man har sett tidligere, sier han.

For både russerne og ukrainerne har forsøkt flere forskjellige metoder. Hønsenetting er blitt brukt, mens det også finnes bilder av stridsvogner som ser ut til å være helt innebygget.

Blir slått ut til slutt

Målet er å hindre at de verdifulle stridsvognene kan tas ut av en billig drone. 

– Spørsmålet har hele tiden vært om man kan finne noe som er billig, effektivt og tilstrekkelig bra, sier Paasikivi.

 Rodrigo Abd / AP / NTB
BLIR SLÅTT UT: Russiske stridsvogner i Butsja i april 2022. Russland klarte ikke å ta Kyiv. Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

Beskyttelsen kan nemlig ikke bli for massiv. Da ødelegger man det som er stridsvognenes styrke: Muligheten til å bevege seg raskt, samt kunne bruke optikken til å peile seg ut mål for kanonen.

Dronene har gjort at såkalt manøverstrid, raske forflytninger som endrer stillingene på slagmarken, nesten er fraværende i Ukraina-krigen.

Paasikivi sier at problemet er at det alltid kan sendes flere droner.

 Alexander Ermochenko / Reuters / NTB
KNUST: Det står mengder av ødelagte stridsvogner igjen på bakken i Ukraina. Her fra Donetsk i fjor sommer. Foto: Alexander Ermochenko / Reuters / NTB

– De mest beskyttede versjonene det er blitt snakket om i sosiale medier, er det blitt sagt at man trengte mange, mange droner for å ta ut. Men de blir jo utslått til slutt.

Må finne nye systemer

– Det er ikke sånn at det plutselig blir mulig for Russland å drive manøverstrid med denne utrustningen, sier Paasikivi.

Han mener både Russland og Ukraina forsøker å oppnå noe umulig.

– Man må beskytte vognene på en måte som gjør at man fortsatt kan bevege seg og skyte. De strever etter å finne idealløsningen. Men den kommer man ikke til å finne, mener forsvarseksperten.

 Gleb Garanich / Reuters / NTB
SPRER TERROR: Dronene påvirker ikke bare frontlinjen, men er også blitt et viktig våpen i Russlands angrep på Ukrainas byer. Her fra et angrep på Kyiv i november. Foto: Gleb Garanich / Reuters / NTB

Han påpeker at krigføringen er blitt forandret på grunn av dronene. Det meste man kan håpe på, er beskyttelse som er nok til å kunne flytte vognene litt mot fronten, men ikke nok til å stride med en hel bataljon, sier Paasikivi.

Hvis man skal få til det, trengs det teknologisk gjennombrudd.

– Da må man komme med nye systemer, som elektromagnetiske stråler eller lasere som kan slå ut dronene.

Rykter fra Kina og USA

Det er noe som både Russland og Ukraina jobber for, samt verdens øvrige militærmakter som følger krigen. 

Paasikivi påpeker at laser krever mye energi og gode værforhold, mens det hviskes om at forskjellige elektromagnetiske systemer utarbeides.

– Det er spekulasjoner fra Kina, og fra USA, men jeg har ikke sett noen som beviselig har effekt, sier analytikeren.

Det at stridsvognene er utsatt og ikke kan brukes som før, er det Russland som taper mest på, mener Paasikivi.

 Efrem Lukatsky / AP / NTB
ØDELEGGER: Folk kikker opp på et legekontor som er blitt ødelagt i et russisk droneangrep i Kyiv 5. januar i år. Foto: Efrem Lukatsky / AP / NTB

– Begge sidene vil utøve manøverstrid, og Ukraina har lyktes best med det. Russland har lyktes bare en gang, i 2022 under den første fullskala invasjonen.

Putin sitter fast

Når dronene dominerer fronten, gjør det at det blir vanskeligere å rykke fram – som russerne ønsker.

 Jevgenij Maloletka / AP / NTB
RYKKET FRAM: Bildene av russiske stridsvogner – med bokstaven Z påmalt – sjokkerte verden i starten av 2022. Her fra Mariupol, en by som falt etter harde kamper. Foto: Jevgenij Maloletka / AP / NTB

– Nå når også rekkevidden blir større, blir gråsonen – eller kill zonen – langs fronten mye større. Det gjør det utrolig vanskelig å rykke fram.

Det er kanskje en del av forklaringen på at Russland ikke evner å ta mer av Ukraina – for eksempel har de fortsatt ikke klart å ta kontroll over hele Donbas.

 Iryna Rybakova / AP / NTB
SE OPP: En ukrainsk soldat ser opp, stadig på utkikk etter angrepsdroner, ved frontlinjen i Donetsk i nyttårsdagene. Foto: Iryna Rybakova / AP / NTB

– Fullskalainvasjonen har nå vart lengre enn den store fedrelandskrigen, sier Paasikivi og viser til det russerne kaller andre verdenskrig.

– I 1945 tok de Berlin. Til nå har de sammenlagt klart å ta rundt 20 prosent av Ukraina. Det finnes ingen tegn til at Russland skal klare noe annet enn å fortsette med det de gjør nå. Det går verken fortere eller bedre.

Read Entire Article