Har du mistet oversikten? Her er alt du trenger å vite om økonomien etter vinterens folkefest i Trondheim.
Publisert: 13.06.2025 20:15
«En fest som ingen vil glemme». «Fantastiske rammer». «Arrangøren Trondheim er den store vinneren». Det haglet med skryt etter VM og gulljubelen i Granåsen.
Dette er det vi foreløpig vet om reisen fra et forventet millionoverskudd til en mulig økonomisk kjempesmell.
Forventet millioner til idretten
VM-selskapet Ski-Vm Trondheim 2025 AS ble etablert tilbake i 2021. Selskapets formål var å arrangere ski-VM. Et eventuelt overskudd skulle gå til å fremme skisportens interesser nasjonalt, regionalt og lokalt.
– Nå holder vi fokus på målet om 22 millioner kroner tilbake til breddeidretten og frivilligheten, sa daglig leder Åge Skinstad i VM-selskapet i en pressemelding 21. november i fjor.
Før jul i 2024 var det altså en klar forventning om at Ski-VM i Trondheim skulle gå med solid overskudd.
Den 11. desember var det eiermøte der både representanter fra Trondheim kommune, Sør-Trøndelag idrettskrets, Norges skiforbund og VM-selskapet var til stede.
Forventet millionoverskudd
Finansbyråd Kjetil Reinskou (H) i Trondheim kommune forteller at det var VM-ledelsen som presenterte de økonomiske prognosene i eiermøtene.
I et nytt eiermøte den 14. januar i år ble det lagt frem en oppdatert prognose.
Dette står i referatet fra møtet.
Justerte ned prognosen
Prognosen ble imidlertid justert enda en gang. Den 28. januar var det styremøte i VM-selskapet. Da viste den oppdaterte prognosen et forventet overskudd på 15 millioner kroner, ifølge en presentasjon Adresseavisen har fått tilgang til.
Styreleder Åsne Havnelid i VM-selskapet forklarer at prognosen ble nedjustert fordi billettsalget ikke hadde den samme utviklingen som de trodde. Hun forteller at de sammenlignet med salget under Ski-VM i Holmenkollen i 2011.
– I tillegg var det mye mer krevende i 2025 med salg av VIP-billetter. Det er årsaken til at prognosen ble trukket ned, og vi varslet dette på neste eiermøte, opplyser hun.
Oppløpssiden
Ski-VM åpnet med folkefest på Torvet i Trondheim onsdag 26. februar i år. Ordfører Kent Ranum (H) overrasket med å synge det hele i gang.
Dagene før hadde VM-forberedelsene pågått for fullt. Adresseavisen dekket alt fra snøryddedugnad i VM-anlegget til montering av monstertribunen, byggingen av mattelt, boder og alt annet som måtte på plass.
Finansbyråd Reinskou tror det var på oppløpssiden at utgiftene skjøt fart.
– Jeg tror ting har blitt kjøpt for dyrt mot slutten. Det gjør at vi havner her i dag, har han sagt til Adresseavisen.
Avisa har spurt styreleder Havnelid, VM-sjef Åge Skinstad og operativ leder Kristin Mürer Stemland om de kjenner seg igjen i Reinskous beskrivelse. De vil ikke svare på spørsmål om dette.
– Vi har nå fullt fokus på våre kreditorer og bruker all tid på det. Evaluering av hele mesterskapet må komme senere, sier Skinstad fredag.
Måtte bevilge 20 millioner ekstra
Trondheim kommune hadde i utgangspunktet forpliktet seg til å bidra med 51,2 millioner kroner til såkalte provisorierprovisorierProvisorier er alt fra midlertidige tribuner til innredning av mediesenteret. under VM. I januar skrev Adresseavisen at prislappen hadde økt til 71,2 millioner kroner. Bystyret måtte derfor bevilge 20 millioner kroner ekstra rett før VM.
Selv om 12 millioner var knyttet til prisstigning, var Reinskou i januar kritisk til at man hadde vært for sent på ballen for å inngå avtaler om eksempelvis konteinere og smøreboder.
– Det er helt uforståelig at man ikke har vært ute i god tid med å sikre nødvendige anskaffelser, skrev gruppeleder Elin Marie Andreassen i Frp i en kommentar til Adresseavisen.
Finansbyråden sa nylig at sluttregningen for provisorier nå har endt opp på rundt 84 millioner kroner, og at kommunen og VM-selskapet er uenige om hvem som skal betale det siste mellomleddet.
Mener de fikk gode svar
Adresseavisen har spurt Reinskou om ikke kostnadsøkningen på provisorier ga grunn til å tvile på hele VM-økonomien. Finansbyråden er tydelig på at han ikke var urolig for dette i forkant av VM.
– Prognosene var såpass grundige. Vi fikk ikke bare referert en sum. Hver enkelt post ble gjennomgått detaljert, sier Reinskou som mener de fikk gode svar i eiermøtene før VM.
Våt folkefest
Den 9. mars var VM over for denne gang. Trønderne kunne se tilbake på 12 dager med folkehav, gulljubel og solid påfyll i minneboka.
I løpet av mesterskapets siste dager ble det også klart at målet om å selge 220 000 billetter endelig var innfridd.
«Tross kraftig regnvær og vind, klarte ski-VM å nå sitt hårete billettmål. Hele 221 000 skigale publikummere har sikret seg VM-billett», sto det i pressemeldingen fra ski-VM.
Selv om VM først og fremst var en folkefest, var det også underveis noen skjær i sjøen. Værgudene spilte på ingen måte på lag. Trondheim opplevde faktisk den våteste mars-perioden noensinne midt under VM.
Matgata ved Vår Frue kirke i Midtbyen ble stengt i noen dager etter elendig salg.
«Siste positive rapport»
I tiden rett etter ski-VM skal det ikke ha vært noe som tydet på at VM-økonomien var i fare.
Den 2. april var det nytt styremøte i VM-selskapet.
Da var det angivelig ingen meldinger om store avvik i forhold til prognosen, ifølge en presentasjon Adresseavisen har tilgang til.
Avisa har vært i kontakt med kilder som forteller at de på dette tidspunktet ikke ante noe om at det var problemer med VM-økonomien. I et annet møtereferat omtales prognosen den 2. april som «siste positive rapport».
«Så kom hendelser som tok bort kapasiteten på økonomisiden», heter det videre.
Sjokket
En drøy måned senere, den 5. mai var det en melding om «svak likviditet» i VM-selskapet, ifølge en oversikt Adresseavisen har sett.
Hva som skjedde fra den siste positive rapporten den 2. april og frem til antydningene om vanskelig økonomi tidlig i mai, er foreløpig ukjent.
I starten av mai skjedde ting fort. Et styremøte i VM-selskapet ble først utsatt. Årsaken skal ha vært manglende oversikt over økonomien blant annet på grunn av bortfall av ressurser.
– Det var først da vi måtte utsette et styremøte i begynnelsen av mai jeg ble urolig, forteller styreleder Havnelid til Adresseavisen.
Rådgivnings- og revisjonsselskapet BDO ble koblet på blant annet for å sluttføre regnskapet etter VM.
Den 11. mai ble styremøtet gjennomført. Det skal da ha vært uro rundt «manglende oversikt» over fordringer og gjeld.
Så var det klart for eiermøte dagen etter. Ifølge referatet informerte styreleder Havnelid blant annet om at den økonomiske situasjonen var «mer negativ enn tidligere rapportert i
eiermøtet». Det blir blant annet vist til millionregninger fra FIS og AtB samt lavere billettinntekter enn antatt (se fakta).
Flere kilder tett på VM-arrangementet sier at det først var tidlig i mai de ble kjent med at VM-økonomien var krevende. Trondheim-ordfører Kent Ranum (H) er blant dem som har uttalt det.
Fra vondt til verre
Rundt den 16. mai skal det ha blitt klart at det er store avvik mellom fordringer og gjeld i VM-selskapet. Det går frem av en presentasjon Adresseavisen har tilgang til.
Den 26. mai sprakk saken i media. Da kunne Adresseavisen fortelle om eiermøtet den 12. mai og at VM-økonomien ble stemplet som mer negativ enn tidligere rapportert.
Les også
Uforutsette hendelser for VM-selskapet
Flere kilder med god innsikt i hvordan ski-VM ble gjennomført, sier til Adresseavisen at det økonomiske uføret kom som et sjokk på dem, og at de ble kjent med saken gjennom media.
Den 28. mai sendte VM-leder Skinstad og styreleder Havnelid ut en pressemelding der all tvil ble feid til side:
«Vi ser nå at det økonomiske resultatet til VM-selskapet vil bli betydelig negativt, og det er veldig trist. Vi hadde som mål å levere tilbake et overskudd til våre eiere som igjen skulle gå til aktivitet for barn og unge», sto det i meldingen.
«I ettertid ser vi at det er områder der vi kunne ha fulgt opp og planlagt på en bedre måte», gikk det også frem av pressemeldingen.
Skinstad sa til Adresseavisen at han var overrasket over den økonomiske situasjonen.
– Alle prognoser viste noe annet, også i god tid etter at VM var ferdig, svarte han.
I pressemeldingen ble det pekt på flere årsaker til det økonomiske uføret. Blant det som ble nevnt var økte hotellutgifter til akkrediterte, men også at den ekstreme værsituasjonen i noen grad påvirket økonomien i VM-selskapet. Økte sikkerhetstiltak, fall i VIP-inntekter og dårligere matsalg enn forventet ble også nevnt (se fakta).
I mai ble det også innført betalingsstopp inntil VM-selskapet hadde fått oversikt over økonomien.
Trolig over hundre kreditorer
Per i dag er det ikke kjent hvor mye penger VM-selskapet skylder og hvilke verdier som finnes i selskapet.
Den 2. juni meldte Adresseavisen at underskuddet kunne bli på mer enn 30 millioner kroner. Dette var basert på flere uavhengige kilder.
Avisa kunne samtidig erfare at tallet kunne forverre seg ytterligere.
Den 3. juni møtte VM-selskapet på nytt eierne.
«Fokus må nå være hensynet til kreditorene, og det oppnås best ved å unngå konkurs», står det i referatet fra møtet.
Ved midnatt tirsdag 10. juni utløp kreditorenes frist til å melde inn krav. VM-selskapets advokat Marius Gisvold har opplyst til Adresseavisen at det vil bli mellom 100 og 150 kreditorer som har krav mot VM-selskapet.
Per fredag ønsker ikke VM-selskapet å gi noe som helst anslag på hvor stort underskuddet ligger an til å bli.
– Å gå ut med tall nå vil virke helt misvisende, sier styreleder Havnelid til Adresseavisen.
Hun forklarer det blant annet med at også VM-selskapet har utestående krav mot noen av kreditorene.
– Det er krav og motkrav i mange av tilfellene, påpeker Havnelid.
Håper på frivillig løsning
Nå er den neste store milepælen møtet mellom Ski-VM og kreditorene tirsdag 17. juni.
– Der vil vi jobbe med kreditorene for å finne best mulige løsninger for dem, uttaler Havnelid.
Styrelederen forteller at de vil foreslå å etablere et utvalg med kreditorene som kan følge prosessen tett. Per i dag er målet til VM-selskapet å komme frem til en frivillig gjeldsløsning med kreditorene.
– Det gjør vondt å vite at vi ikke har levert det vi har lovet, og jeg tar ansvar som styreleder for å bidra til å rydde opp, sier Havnelid.
Hvordan kunne det skje?
I skrivende stund er det flere spørsmål enn svar rundt hvor det virkelig gikk galt med økonomien til VM-selskapet. Det er også uklart hvor mye selskapet skylder.
Adresseavisen får opplyst at den økonomiske situasjonen kom overraskende på ansatte i VM-organisasjonen.
– Vi har fått økonomirapporter på hvert styremøte, og som styre så stoler man på at systemene og rapporteringen er korrekt. Men jeg ser nå at dette ikke har gitt oss den kontrollen og oversikten vi burde hatt, uttaler styreleder Havnelid.
– Styret og eierne ønsker en uavhengig kritisk evaluering av hele VM-prosjektet, men først må vi nå ha alt vårt fokus for å finne best mulig løsninger for kreditorene. Vi vil være helt åpne i denne evalueringsprosessen, for å forstå hvorfor det endte slik, men først er fokuset vårt på kreditorene, sier styrelederen.