Trøbbel i Forsvaret

3 weeks ago 29

Arbeidet med å etablere en innsatsstyrke med spesialsoldater i Ramsund, langt nord, har tatt mye lenger tid enn planlagt. Fortsatt er den ikke på plass.

Dette var tema i denne ukens høring i Stortinget. I utgangspunktet handlet det om hvorvidt regjeringen i tilstrekkelig grad har informert Stortinget om disse forsinkelsene.

Men høringen ga oss også innblikk i en liten flik av problemene det norske forsvaret står oppe i. Vi fikk høre om vedtak som ikke blir fulgt opp, beskjeder som ikke blir gitt. Og om trange budsjetter og pengemangel.

Dette er et varsel om hva vi har i vente. Gjennom de neste drøyt ti årene skal Norge bruke mer enn 1600 milliarder kroner på Forsvaret. Det er mye penger. Tidenes forsvarsløft, kalles det. Og allerede ser det ut til å være for lite.

På tross av de enorme budsjettøkningene fortelles det om kutt i øvelser, og mangel på utstyr. Ansatte opplever at de ikke får gjort jobben sin på grunn av trange budsjetter. Nye soldater mister motivasjonen fordi de blir sittende på brakka, i stedet for å trene på krig.

Samtidig er det stor frustrasjon i Stortinget. Fortellingen spriker mellom regjeringen og opposisjonen. For eksempel når det gjelder spørsmålet om kraft til forsvarsindustrien. Flere av de største og viktigste forsvarsbedriftene er bekymret for at de ikke får den strømmen de trenger.

Behovet for våpen og ammunisjon er nær uuttømmelig. Europa må etterfylle sine lagre, samtidig som Ukraina trenger mye mer enn det som produseres akkurat nå. Norske bedrifter har en sentral plass i dette. Men da trenger de både nok strøm, og langsiktige kontrakter, slik at de kan utvide produksjonen, med visshet om at de får solgt det de lager.

Stortinget har flere ganger bedt om at forsvarsindustrien må få den kraften den trenger, og samtidig pekt på behovet for langsiktige kontrakter. Regjeringen, på sin side, mener den gjør alt som trengs, og mener at vedtakene fra Stortinget er overflødige.

Også når det gjelder våpendroner, er det ulike oppfatninger mellom Stortinget og Regjeringen. Opposisjonen, ledet an av Høyres Ine Marie Eriksen Søreide, mener regjeringen er altfor treg. Inne i fjerde året av Russlands krig mot Ukraina, har forsvarsindustrien fortsatt ikke fått tillatelse til å teste droner med våpen.

Regjeringen har også fått kritikk for å være for sent ute med å bestille nytt utstyr, enten vi snakker om store investeringer som ubåter og tanks, eller lette våpen og ammunisjon. Alle land trenger mer forsvarsmateriell, alle ruster opp. Da gjelder det å sikre seg en plass tidlig i køen.

Hele Europa ligger bakpå når det gjelder forsvaret. De fleste NATO-landene har kommet seg opp på to prosent av sin samlede økonomi til forsvar. Men nå krever USAs president Donald Trump mer. Han vil opp på fem prosent fra alle NATOs medlemsland. Det skal holde hardt.

Høyre er kritiske til regjeringens innsats på forsvarsfeltet. Mye av kritikken er berettiget. Men det hører også med til historien at Høyre-leder Erna Solberg i sin regjeringstid aldri nådde målet om 2 prosent til forsvaret (med unntak for et av pandemiårene, da økonomien krympet). Så heller ikke Høyre har mye å skryte av i denne sammenhengen.

Satsingen på forsvaret handler ikke bare om penger. Det handler også om styring. Det er åpenbart at med så store investeringer som Forsvaret nå skal foreta, vil det komme forsinkelser, og det vil skje feil.

Det må vi tåle. Men da må vi også være sikre på at det er de beste og mest kvalifiserte som styrer. At statsminister Jonas Gahr Støre setter inn sine mest erfarne folk til å lede når Norge skal foreta tidenes største forsvarsinvesteringer.

Mange ble overrasket da Marte Gerhardsen ble utnevnt til statssekretær i Forsvarsdepartementet, med ansvar for gjennomføringen av langtidsplanen. Hun kommer fra jobben som utdanningsdirektør i Oslo, en jobb hun i sin tid fikk uten å ha erfaring fra utdanningssektoren.

Nå skal hun styre det mest ambisiøse og kostbare prosjektet staten skal gjennomføre gjennom de neste årene - uten erfaring fra forsvarsfeltet. Eller fra regjeringsapparatet, for den del. Hun har aldri før vært del av politisk ledelse i noe departement.

Også forsvarssjefen, Eirik Kristoffersen, er gitt stor tillit. Han skal sørge for at forsvaret fungerer i det daglige. At de ansatte har meningsfulle oppgaver, at det øves nok, og at det settes av nok penger til utstyr og vedlikehold. Samtidig som innkjøp og store investeringer skjer i riktig rekkefølge. Her er det mye som skurrer i dag.

Hele styringssystemet i Forsvaret er endret. Kristoffersen har fått mer makt og større ansvar enn tidligere forsvarssjefer. Da er det underlig at han ikke er ansatt på åremål, slik alle de andre etatsjefene i Forsvaret er. Kristoffersen kan bli sittende i jobben til han går av med pensjon, nesten uavhengig av om han lykkes.

Det kan aldri bli nok penger til Forsvaret. Særlig ikke nå. Men med stramme budsjetter i årene fremover, er det helt avgjørende at de pengene som blir bevilget, brukes riktig. Og at de som jobber i Forsvaret opplever at de får brukt seg selv. Så godt som overhode mulig.

Bør forsvarsbudsjettet økes ytterligere?aJa, absoluttbNei, nok nåcUsikker

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article