Tro, sex og sårbarhet

<-ÅSE RØTHING

professor ved OsloMet

I boken «Vår ære og vår frykt», og i debattene som har fulgt, har Abid Raja denne høsten satt søkelys på temaer knyttet til seksualitet, kjønn og religiøse normer innen islam.

Et viktig spørsmål som reises gjennom disse debattene, er på hvilke måter religiøse normer undergraver ungdommers seksuelle rettigheter.

«Hvis man har sex før ekteskapet blir man som en epleskrott eller en utbrent fyrstikk. Det er som å åpne julegaven før julaften.»

Denne typen forestillinger var utbredt blant unge kvinner med bakgrunn fra kristne miljøer som jeg intervjuet på midten av 1990-tallet.

De fortalte om løgner, anger, seksuelle praksiser som ikke var i tråd med kristne normer, bekymringer for å bli avslørt og frykt for fordømmelse fra familie, venner og kristne ledere.

I dag, nesten 30 år senere, dukker de samme ideene fortsatt opp i diskusjoner om kristen seksualmoral i konservative miljøer i Norge.

BOKAKTUELL: Venstres Abid Raja setter søkelys på temaer som seksualitet, kjønn og religiøse normer. Foto: Lina Hildrum

I den svenske konteksten har Pernilla Ouis funnet samme typer normer og forestillinger blant unge muslimer i sin forskning om seksualitet og migrasjon.

Hun viser at ungdommer, primært jenter, vokser opp med ideer om seksualitet og ære som skaper frykt, ufrihet og uhelse, helt i tråd med erfaringer som Raja og andre har løftet fram.

Kvantitative studier peker i samme retning: Ungdommer med religiøs tilhørighet opplever betydelig større restriksjoner på deres frihet til å være sammen med venner på fritiden og til å ha kjæreste, enn andre ungdommer.

Det er særlig jenter med muslimsk bakgrunn som opplever foreldrekontroll og ufrihet, og forskjellen mellom denne gruppen og andre ungdommer øker med alderen.

Blant disse jentene er det også en stor andel som oppgir at de ikke får delta i seksualitetsundervisning, og de får dermed vanskeligere tilgang til informasjon om seksuell helse.

SEX-UNDERVISNING: Noen tør ikke å stille spørsmål og vise interesse for tematikken, viser en svensk studie. Foto: Frederik Ringnes / NTB

I en svensk studie forteller minoritetsjenter som får delta i seksualitetsundervisning, at de ikke kan stille spørsmål og vise interesse for tematikken fordi det kan gjøre dem mistenkelige.

De forteller også at foreldrenes strenge restriksjoner gjør dem sårbare overfor jevnaldrende gutter; hvis en jente er sammen med en gutt alene på fritiden, kan han «tafse» på henne mot hennes vilje fordi han vet at hun uansett ikke kan fortelle hva han har gjort, fordi det vil avsløre at hun har vært alene med ham.

Begrepet «seksuell helse» kan være en nyttig inngang til å diskutere unges fortellinger om hvordan religiøse normer former og begrenser deres frihet og valgmuligheter knyttet til egen seksualitet.

Seksuell helse er et bredt begrep som dekker mer enn kun fravær av uhelse. I regjeringens strategiplan for seksuell helse (2017–22) beskrives det som «en ressurs og en beskyttelsesfaktor som fremmer livskvalitet og mestringsferdigheter», og det er tett forbundet med seksuelle rettigheter:

«God seksuell helse forutsetter at individets seksuelle rettigheter er ivaretatt. Seksuelle rettigheter brukes om menneskerettigheter som ivaretar seksuell og reproduktiv helse.

Sentralt står retten til fritt og selvstendig å velge sin partner i samsvar med egen seksuell orientering, uten å bli utsatt for diskriminering eller kriminalisering.

Blant andre rettigheter er rett til seksualitetsundervisning, rett til og respekt for kroppslig autonomi, frihet fra vold, rett til selv å velge om man vil ha barn og om man ønsker å være seksuelt aktiv».

Les også: Tamt fra Abid Raja. Bokanmeldelse: «Vår ære og vår frykt»

Begrepet seksuelle rettigheter er omstridt internasjonalt, men har bred støtte i Skandinavia og store deler av Europa.

Det er rimelig å spørre hvordan vi som samfunn sikrer at unge som vokser opp i familier og miljøer med strenge religiøse normer, har samme tilgang til seksuelle rettigheter som andre ungdommer.

En viktig inngang til å sikre god seksuell helse for alle kan være å utfordre begrunnelsene for de begrensende, religiøse normene.

Profesjonsutøvere, som lærere og helsesykepleiere, kan for eksempel reise denne typen spørsmål i møte med ungdommer fra strenge religiøse hjem.

For når religiøse ledere (og foreldre) begrunner sine standpunkt ved å vise til at det står i Bibelen eller Koranen, er dette en problematisk forenkling.

Religiøse begrunnelser vil alltid være fortolkninger og det er derfor mer presist å si «min fortolkning av hva som står i Bibelen er ... osv.».

Ved å anerkjenne at man selv bygger sine normer og standpunkt på tolkninger, vil man samtidig måtte åpne for at andre kan ha andre fortolkninger.

Et enkelt eksempel på betydningen av fortolkning, er forholdet mellom den katolske og lutherske kirke:

Den katolske kirken mener at kun menn kan være prester og har et ekstremt restriktivt syn på kvinners reproduktive rettigheter.

Den lutherske kirken tillater både kvinner og menn som prester og anerkjenner kvinners reproduktive rettigheter.

Tekstgrunnlaget (Bibelen) er imidlertid nøyaktig det samme. Det er med andre ord ulike tolkninger av samme tekster som har ført til helt ulike normer og praksiser.

Det finnes naturligvis ulike tolkninger innen både den katolske og lutherske kirke, slik det også finnes tolkningsmangfold innen andre religioner.

Les også: Et samfunn der transfolk er synlige er et sunt samfunn

Abid Raja viser fram noe av dette tolkningsmangfoldet når han argumenterer for at hans forståelse av islam rommer anerkjennelse av homofile og støtte til kjønnslikestilling.

Etter terrorangrepet i Oslo 25. juni 2022, fikk muslimske ledere kritikk for at de primært fordømte drapene og ikke samtidig tok til orde for teologisk begrunnet anerkjennelse av skeive, slik vi vet at den norsk kirke stadig tydeligere har gjort.

Det er viktig at vi som samfunn stiller samme kritiske spørsmål til ulike religioner og trossamfunn, når det gjelder for eksempel religiøst begrunnet kjønnsdiskriminering og fordømmelse av skeive.

Det kan være et viktig bidrag til å sikre god seksuell helse og seksuelle rettigheter for alle.