KOMMENTAR: Hva lærte norsk idrett av det som foregikk i Granåsen? Kanskje ikke så mye.
Publisert: 03.07.2025 17:49
NEUCHÂTEL: En ung mann kom bort til meg på togstasjonen i Basel torsdag morgen. Han hadde vært på fotballkamp kvelden før.
Det første han trakk frem var misnøyen over at Norge hadde halt ut tiden.
Og han fortalte at dette virkelig var noe som irriterte sveitserne.
Det er jo ikke slik at du skal storme ut av banen hvis du, særlig mot spillets gang, byttes ut og laget ditt leder 2-1 over vertsnasjonen i en åpningskamp i et EM-sluttspill.
Du utnytter de pausene du får. For å bryte opp kampen, gi beskjed om taktiske grep, ta inn drikke og rett og slett puste ut.
Men å bevisst narre dommeren og omgivelsene, ved å late som en spiller er skadet når hun egentlig er helt frisk?
Det blir noe annet.
Det var det siste Norges nye trener Gemma Grainger innrømmet i forkant av EM.
Hun begrunnet det slik:
– Alle lag i fotball gjør det. Det handler noen ganger om å håndtere momentum. Det er ikke alltid en taktikk som vi ønsker å bruke, men alle lag gjør det, sa hun til NRK.
Sveitsernes svært rutinerte idrettsleder, svenske Pia Sundhage, reagerte allerede før mesterskapet:
– Jeg er lei av at keeperen legger seg ned, og så blir det et taktisk stopp, før vi begynner å spille igjen. Det har skjedd i så mange andre kamper, det synes jeg er dumt. For jeg er oppvokst med fair play, uttalte hun til statskanalen.
Hun sa også:
– Vår målvakt kommer ikke til å legge seg ned av taktiske grunner, selv om Norges målvakt gjør det.
Etter onsdagens nederlag i Basel ga hun denne kommentaren til svensk TV:
– Jeg kjenner frustrasjon. Jeg er en gammel kjerring som liker fair play.
Det er nettopp fair play dette handler om, temaet som gis massiv plass på fotballforbundets nettsider og som gjerne løftes frem av idrettslederne i festtaler.
I begrepet fair play ligger erkjennelsen av at alt ikke er greit, selv om du ikke skulle bli tatt for det.
Og i denne sammenhengen forståelsen av å kunne stå for noe som er bedre enn det «alle andre» gjør.
Slik tidligere Rosenborg-leder Rune Bratseth sa det for et par tiår siden, etter at Christer Basma hadde pådratt seg gult kort for filming i en europacupkamp mot Benfica:
– Helt håpløst. Sånn vil vi ikke ha i Rosenborg.
Da Guro Reiten møtte pressen ved sjøkanten i Neuchâtel torsdag ettermiddag, innrømmet hun at det ikke er noen enkel debatt.
– Det er en del av fotballen. Alle gjør det, noen verre enn andre
– Er «alle gjør det» et argument?
– Nei, men det er dommeren som bestemmer og som må dele ut kort hvis hun synes det går for langt.
Debatten handler i bunn og grunn om hvem norsk idrett vil være og hvordan vi skal oppfattes. Samtalen med sveitseren på togstasjonen i Basel gir sannsynligvis en pekepinn.
Det handler også om hvilke forbilder de norske stjernene vil være. Brudd på fair play av et norsk lag i EM gjør det langt enklere å forsvare det samme for en overivrig J14-trener i en avgjørende kamp i Storsjöcupen.
I Trondheim ble vi nasjonen som jukset under VM på hjemmebane. Nå risikerer de norske fotballkvinnene å få stemplet som kyniske og ufine og representanter for det motsatte av fair play.
Det gir seieren i åpningskampen onsdag kveld en liten bismak.
Tidligere RBK-sjef Per Joar Hansen er blant dem som har reagert:
– Her i Norge har vi snakket om de skitne triksene til italienere i all tid. Hvis det er sånn her vi ønsker å spille, tenker jeg det er på tide å se seg selv i speilet, sier han til VG.
Lars Tjærnås har sagt dette:
– Selv om det er en del av spillet liker jeg ikke fusk, uansett flagg på drakten.
Norges landslagssjef har nok rett i at dette trikset blir brukt av mange. Men at det i seg selv er at argument for å tøye grensene for fair play, minner om argumentasjonen i etterkant av VM-jukset i Granåsen:
At «alle andre» også gjør det.
Som ikke er holdbart for å gjøre noe du ellers ikke ville ha gjort.