Trenger Norge kjernekraft – eller bare en bedre kraftdebatt?

Kjernekraft er en langsiktig løsning med konsekvenser langt frem i tid, skriver kronikkforfatterne. Bildet: Kraftverket Grohnde ved Emmerthal i nordvestlige Tyskland. Foto: Arkivfoto: Halvard Alvik / NTB

Debatten om kjernekraft blir ofte for enkel. Våre analyser viser at teknologien neppe vil være på plass før utpå 2040-tallet, og at det er krevende å få det lønnsomt.

Rett over påske vil den lenge ulmende kjernekraftdebatten i Norge trolig blusse opp igjen, når Kjernekraftutvalget legger frem sin utredning 8. april. De siste årene har debatten vært krevende å følge. Den har ofte vært preget av sterke stemmer og tydelige interesser, men i mindre grad av helhetlige vurderinger av energisystemet.

Dette er ikke første gang kjernekraft vurderes i Norge. I 1978 konkluderte et offentlig utvalg – ledet av arbeiderpartipolitiker Leif Granli – med at kjernekraft i prinsippet kunne tas i bruk, gitt svært strenge krav til sikkerhet, beredskap og håndtering av radioaktivt avfall.

Leif Granli (Ap) ledet det første Kjernekraftutvalget fra 1976. Foto: Arkivfoto: Henrik Laurvik / NTB

Politisk ble dette likevel ikke fulgt opp tidlig på 1980-tallet. Det skyldes blant annet sterk folkelig motstand og fordi Norge allerede hadde rikelig tilgang på vannkraft.

I 1986 kom også Tsjornobyl-ulykken, som forsterket dette. Kjernekraft forsvant dermed i stor grad ut av energidebatten i flere tiår.

Tett europeisk kraftmarked

I dag er rammene for energipolitikken annerledes. Norge er en del av et tett integrert europeisk kraftmarked, samtidig som vi har mål om å bli et lavutslippssamfunn frem mot 2050.

Etterspørselen etter strøm øker, både fordi industri og transport elektrifiseres, og fordi ny industri, som datasentre, vokser frem.

Førstkommende onsdag legger det nye Kjernekraftutvalget frem sin konklusjon. Det ledes av tidligere Cicero-direktør Kristin Halvorsen. Foto: Jan T. Espedal

I denne sammenhengen trekkes ofte små modulære reaktorer, såkalte SMR, frem som «den nye løsningen». Det er misvisende. SMR er ikke én teknologi, men en samlebetegnelse for mange ulike konsepter, med stor variasjon i modenhet, størrelse og tekniske løsninger. Ingen av disse løsningene er i dag kommersiell hyllevare.

Norge trenger strøm nå

Debatten om kjernekraft handler ikke bare om teknologi, men om valg av tidspunkt. Norge trenger mer utslippsfri strøm allerede nå og i tiårene fremover, både for å kutte utslipp og sikre konkurransedyktige rammevilkår for industrien.

Kjernekraft er imidlertid ikke en løsning som lar seg realisere raskt i Norge. Selv med optimistiske forutsetninger tilsier våre faglige vurderinger at et kjernekraftverk neppe vil stå klart før utpå 2040-tallet, blant annet på grunn av teknologisk modenhet, nasjonale rammeverk og internasjonale føringer.

Hvis kjernekraft blir tilgjengelig i Norge, vil energisystemet i både Norge og Europa trolig allerede ha endret seg betydelig, med mer vind- og solkraft og et mer utbygd nett.

Dersom norske havvindambisjoner realiseres, er det heller ikke gitt at behovet for ytterligere strømproduksjon vil være det samme. Det er her kjernekraftdebatten ofte blir for enkel.

Våre analyser ved Institutt for energiteknikk (IFE) viser at kjernekraft ikke bare handler om mer strøm, men om hvordan hele kraftsystemet påvirkes. Når kjernekraft bygges ut, svekkes lønnsomheten i annen kraftproduksjon, som havvind. Signaler om kjernekraft i fremtiden kan dermed bidra til å utsette investeringer i strømproduksjon som Norge har behov for allerede i dag.

Krevende å få det lønnsomt

Kjernekraftens lønnsomhet kan ikke vurderes isolert. Den avhenger av svært lave investeringskostnader, utviklingen i annen fornybar kraft, hvor mye strøm industrien faktisk etterspør og utviklingen av det europeiske kraftmarkedet. Selv med gunstige forutsetninger er lønnsomheten krevende. Våre analyser viser at flere kjernekraftverk raskt undergraver hverandres lønnsomhet.

I Finland og Frankrike er kjernekraft bygget videre på eksisterende anlegg, med investeringskostnader på 7000–8500 euro pr. kW. Med umoden SMR-teknologi og uten erfaring med kjernekraftutbygging er det lite som tilsier at Norge vil kunne gjøre dette billigere.

Våre analyser viser at rundt 10.000 euro pr. kW kan gi lønnsomhet, men da kun for én enkelt SMR-modul på om lag 300 MW. Men selv i dette tilfellet fremstår et fåtall små kjernekraftverk som lite samfunnsøkonomisk rasjonelt, særlig når kjernekraft også forutsetter nye regelverk, strengere sikkerhetskrav og et langsiktig ansvar for radioaktivt avfall.

Dersom investeringskostnadene presses helt ned mot rundt 6000 euro pr. kW viser analysene lønnsomhet for et større omfang av kjernekraft, i størrelsesorden 15 SMR-moduler på 300 MW hver. Et slikt kostnadsnivå fremstår imidlertid lite realistisk mot 2040 til 2050, gitt dagens teknologiske modenhet.

Best på Østlandet og Sørlandet

Dersom kjernekraft likevel skulle bli aktuelt i Norge, viser våre analyser at den beste plasseringen for anleggene er på Østlandet, en region med stort forbruk, eller på Sørlandet i tilknytning til utenlandskablene.

Samtidig er det verdt å merke seg at flere av kommunene som i dag er positive til kjernekraft, ikke ligger i disse områdene. Hvor kjernekraft eventuelt plasseres, bør derfor ikke avgjøres isolert, men må ses i sammenheng med fremtidig strømbehov, nettutbygging og samspillet med annen ny kraftproduksjon. Ikke bare de neste årene, men langt inn i fremtiden.

Kjernekraft er en langsiktig løsning med konsekvenser langt frem i tid. Nettopp derfor må debatten føres kunnskapsbasert og helhetlig. Spørsmålet er ikke bare om kjernekraft kan bygges i Norge, men om den er riktig svar, til riktig tid.