Trener på krigsoperasjoner med levende griser: – Nyttig og nødvendig

«Kontroll på blødning», sies det inne fra en trang og folksom bunker under gamle Narvik sykehus.

Det er ingen vanlig pasient som ligger på operasjonsbordet.

Det er en levende gris i narkose.

Denne uka øver Forsvaret og sivilt helsepersonell på krigskirurgi. Anledningen er militærøvelsen Cold Response som blant annet pågår i Narvik.

NRK har fått være til stede under den uvanlige øvelsen.

– Det er første gang vi har integrert rene sivile team inn i et militært feltsykehus, sier forsvarets overlege i kirurgi, Marius Vandvik.

Sykehus satt ut av spill

Scenarioet det øves på er dramatisk: Det nye sykehuset i Narvik er satt ut av spill, og sivil og militær helsetjeneste har gått sammen for å bygge et katastrofesykehus under bakken.

– Det er kaotisk. Det er folk og fe overalt, sier operasjonssykepleier Elin Nilsen.

Til vanlig jobber hun ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, men i dag er den moderne operasjonsstuen byttet ut med kalde betongvegger og mindre utstyr.

Medisinsk utstyr ligger «strødd» rundt om i det trange rommet.

– Vi må hele tiden vurdere om vi skal bruke dette utstyret eller ikke. Vil denne pasienten kunne overleve eller ikke, forklarer Nilsen.

Opererer på med levende griser

Målet er å trene sivilt og militært helsepersonell på å operere på pasienter som har vært utsatt for skudd- og eksplosjonsskader.

Med krigen i Ukraina som bakteppe, er dette «samspillet» viktigere enn på lenge mener Forsvaret.

– Dette er skader som vi normalt sett ikke ser i sivilt helsevesen, så selv om de medisinske, traumatologiske prinsippene er de samme, så mener vi at det fortsatt er nyttig og nødvendig å øve på akkurat disse konkrete skadene sammen i team, sier Vandvik.

Forsvaret har drevet med «Live Tissue Training» (LTT) der griser benyttes siden 1977.

Grisene legges i narkose før de blir påført skuddskader. Deretter kommer et førstehjelpslag for å utføre livreddende førstehjelp, før de evakueres til feltsykehuset.

– De får full anestesi fra de blir henta i grisebingen, og så er de totalt anestesert under hele forsøket, helt til siste slutt, forklarer Vandvik.

Grisene blir avlivet når kirurgene er ferdige med operasjonen.

Ifølge Nato har LTT et viktig bidrag til behandlingen av skadde i strid. Metoden har imidlertid blitt kraftig kritisert av dyrevernsorganisasjoner som Peta og Noah.

En rapport fra Nato konkluderer med at bruken av LTT ikke bør erstattes. Det bør imidlertid vurderes om den er nødvendig.

Ifølge rapporten bør metoden reduseres og forbedres for eksempel med å minimere antall dyr som blir brukt og hente ut så mye læring som mulig fra hvert enkelt dyr mens det er i narkose.

– Bør fase ut bruk av dyr

Kommunikasjonsrådgiver Kaja Efskind i Dyrevernalliansen mener Norge bør ha en plan for å fase ut bruken av dyr i trening.

– Norge bør ha en tydelig ambisjon om å fase ut bruken av dyr i trening etter hvert som gode alternativer finnes. Samtidig må myndighetene bidra til å utvikle og ta i bruk slike alternativer, slik at man både kan sikre god opplæring og ivareta hensynet til dyrevelferd.

Dyrevernalliansen mener at bruk av dyr i trening og forskning bør erstattes med dyrefrie metoder så langt det er mulig.

– Vi er kritiske til denne bruken av dyr. Realistiske simulatorer finnes, og da bør målet være å fase ut denne praksisen. Når andre land i økende grad går over til teknologiske alternativer, er det bakstreversk at det norske forsvaret fortsatt bruker dyr i slike øvelser.

Forsvaret mener på sin side de er nødt til å bruke gris for å trene på å redde liv.

– Ingen andre treningsmodeller

– Vi har ingen andre gode treningsmodeller for å kunne simulere slike skader.

Det sier Stian Skramstad som er kirurg og orlogskaptein.

– For våre kirurger, anestesileger, sykepleiere og annet helsepersonell rundt er det viktig å trene på en god måte, slik at ikke treningssituasjonen kommer i en reell situasjon. Da er det allerede for seint.

– Hva slags dyrevelferd ligger bak en sånn øvelse?

– Det er en veldig stor del av det vi driver med. Vi har også veldig gode og erfarne veterinærer, som har drevet med dette i mange år. De sørger for at forsøksdyrene ikke kjenner noen form for smerte, annet enn et sprøytestikk, som er det når de legges i narkose. Dyrene sover under hele øvelsen, så de merker ingenting.