Tre grep skal få fart på barneproduksjonen

3 days ago 2

Det regjeringsoppnemnde Fødselstalutvalet foreslår å innføre kortare arbeidsdagar for småbarnsforeldre.

– Vi må betre balansen mellom arbeid og familieliv i småbarnsfasen, seier utvalsleiar Rannveig Kaldager Hart.

Utvalet foreslår vidare å innføre rullerande barnehageopptak kombinert med ei meir fleksibel foreldrepengeordning.

Foreslår å sponse praktisk hjelp i heimen

Målet er å redusere tidsklemma i dei mest krevjande åra, slik at belastninga ved å ha små barn blir mindre avskrekkande.

Ved å gjere kvardagen «meir handterleg» for dei som allereie har eitt barn, er håpet at fleire vel å få barn nummer to eller tre – og at dei startar tidlegare.

Fleire studiar viser at krysspresset mellom jobb og familieliv fører til stress, utbrentheit og depresjon – særleg hos kvinner.

Til sist foreslår utvalet å greie ut moglegheita for å subsidiere praktisk hjelp i heimen.

Den nye rapporten er spesielt retta mot unge vaksne (under 30 år), ettersom nedgangen har vore størst i denne aldersgruppa.

Samla fruktbarheitstal har sokke frå 1,98 barn per kvinne i 2009 til 1,4 i 2023 – det lågaste fruktbarheitstalet som nokon gong er registrert i Noreg. I 2024 var det ein liten auke.

Regjeringa: – Vi vil hamsterhjulet til livs

Der den første rapporten frå Fødselstalutvalet fokuserte på økonomiske tiltak for unge foreldre, peikar den nye rapporten på at tid er ein like stor barriere som pengar.

– Fleksibilitet og tid til familieliv er vel så viktig som økonomiske tilskot og insentiv, seier barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap).

Ho seier at regjeringa ønsker ein familiepolitikk «som gjer det mogleg å vere både gode foreldre og engasjerte arbeidstakarar».

– Vi vil hamsterhjulet til livs. Ingen er tent med at foreldre slit seg ut.

Da KrF og MDG foreslo ein «hentefri»-ordning for småbarnsforeldre i 2024, svarte Arbeidarpartiet med å karakterisere det som ein «gimmick» og ein trussel mot arbeidslinja.

En person i mørk dress står foran en blå bakgrunn med Norges riksvåpen. Det ser ut til å være en pressekonferanse eller offentlig arrangement. Det er ingen andre synlige deltakere i bildet. Personen har langt hår og ser ut til å være i ferd med å uttale seg.

Den norske fødselsgåta

Samanlikna med andre land er den norske barne- og familiepolitikken raus:

Vi har tredelt fødselspermisjon, svangerskaps- og barselkurs, foreldrepengar, gratis kjernetid i SFO, makspris, full barnehagedekning og samlivsrettleiing for førstegongsforeldre.

I 2017 konkluderte Ellingsæterutvalet med at Noreg har den mest sjenerøse familiepolitikken i verda.

Likevel får ikkje kvinner og menn i «det beste landet i verda» så mange barn som dei ønsker seg.

I ei undersøking utført av Institutt for samfunnsforsking oppgir norske kvinner i snitt at dei ønsker seg 2,4 barn.

Kvifor ikkje? Dette er den norske fødselsgåta som Fødselstalutvalet skal prøve å svare på.

Dei peikar på fem hovudårsaker til at fruktbarheitstalet har gått ned. Sjå under.

Per-Magne Steen / NRK
Sein familieetablering
Unge vaksne bruker lengre tid under utdanning og på å få fotfeste i arbeidsmarknaden, og seine samlivs- og bustadetablering gjer at unge får barn seinare. Betre prevensjon gir færre uplanlagde svangerskap.
Mathias Sommerseth Kjellmo / NRK
Endra normer og prioriteringar
Nye verdiar, høgare forventningar til foreldreskap og andre livsprosjekt bidrar til at par ventar og får færre barn.
Vegard Wivestad Grøtt / NTB
Tidsklemma
Krava frå jobb og tidkrevjande foreldreskap gir lite tid overs, og fører til at mange utset og vel å få færre barn.
Carina Johansen
Sårbar start for nye foreldre
Høgare fødealder, auka førekomst av helseutfordringar og større belastning i helsetenesta kan gi nye familiar negative opplevingar rundt fødsel – som kan redusere ønsket om fleire barn.
Per-Kåre Sandbakk / NRK
Sosioøkonomisk utanforskap
Personar med låg utdanning, dårleg helse og svak arbeidsmarknadstilknyting held fram med å vere oftare barnlause.