Torunn får ikke lenger ryggmargsstimulator: - Blir et smertehelvete

12 hours ago 3

– Jeg gruer meg sånn. Når folk skal på sommerferie, så begynner mitt helvete.

Torunn Øverbø (55) sitter i stuen sin på Notodden. Stolen hun sitter i er også der hun sover om natta.

Huset på den landlige eiendommen er mer enn stort nok, men det er mer behagelig sånn.

Hun har vært en av de uheldige, med et liv preget av sykdom og uhelse.

Legejournalene lister opp: leddgikt, emfysem, brystkreft, osteoporose.

Og sjeldne Derkums sykdom, hvor godartede svulster gir kroniske og konstante smerter.

For mange år siden presset en av svulstene på nervene i Torunns høyre hofte.

– Det ødela nervesystemet mitt, forteller hun.

En kvinne ser trist ut. Hun har grått hår, pannelugg.

Nerveskadene førte til uutholdelige, brennende smerter, og for mange år siden fikk hun diagnosen komplekst regionalt smertesyndrom (CRPS).

I mange år tok hun høye doser med sterke smertestillende medisiner for å komme seg gjennom hverdagen.

Alle bevegelser, også det å sitte på en stol, måtte gjøres med høyre hofte strak ut.

– Det gjør så vondt. Det er akkurat som at du skulle ha tatt en kniv og bare kjørt i meg og vridd rundt.

– Du klarer ikke å tenke, du er ikke sosial. Du klarer ingenting, alt er vanskelig.

«En kamp», kaller hun livet den gang.

Men i 2010 kom redningen, etter mange år med lidelse.

På smerteklinikken til Ullevål sykehus ble Torunn ansett som en god kandidat for å få operert inn et lite apparat kalt ryggmargsstimulator.

Nærbilde av ryggen til en kvinne.En kvinnes hud vises i profil, med en mørk topp.Det er en skygge som deler ryggen.Bildet er tatt på nært hold.

Torunn har arr etter inngrepet for 16 år siden.

Siden da har hun hatt en elektrode bak ryggmargen, som sender ut svak strøm til nervetråder.

Foran på magen sitter batteriet, som holder systemet i gang.

Nesten umiddelbart etter operasjonen avtok de verste smertene.

– Behandlingen forandret livet mitt fullstendig. Jeg kunne gå normalt igjen, og jeg fikk mindre behov for smertestillende.

Men nå, etter 16 år med lindring, blir redningen tatt fra henne.

Får ikke nytt batteri

Strømmen som pulserer ut fra ryggmargsstimulatoren til Torunn vil stoppe opp 21. juni i år.

Batteriet varer i mange år, og nå må det byttes ut – et inngrep hun har gjort flere ganger.

Men denne gangen får hun ikke nytt batteri.

Oslo universitetssykehus har bestemt seg for å utfase ryggmargsstimulering, etter å ha behandlet pasienter med dette siden 1998.

Men ingen andre land i Europa har kommet til samme konklusjon, påpeker flere.

For der ledelsen ved Oslo universitetssykehus viser til forskning om placeboeffekt, mener andre eksperter at man ikke kan ta fra den hardt rammede pasientgruppens eneste smertelindring.

– Jeg fikk sjokk. Jeg tåler veldig mye, men da knakk jeg fullstendig sammen.

Torunn fikk den brutale beskjeden om at batteriet ikke vil bli erstattet under en rutinesamtale på Ullevåls smerteklinikk i slutten av januar i år.

«Hva gjør jeg nå», spant umiddelbart rundt og rundt.

– Livet mitt raste. Jeg vet at når de tar fra meg det her, så kommer smertene tilbake. Og da har ikke jeg noe liv lenger.

Torunn har klaget til smerteklinikken, som opprettholdt avslaget. Nå er nok en klage sendt til Statsforvalteren for vurdering.

Men situasjonen er akutt.

– 21. juni mister jeg behandlingen som gjør at jeg fungerer i hverdagen. Da er jeg tilbake til uutholdelige smerter, redusert funksjon og et liv jeg allerede har kjempet meg ut av én gang.

Tårer fyller øynene hennes.

Følelsen av avmakt, fortvilelse og frykt har dominert siden hun fikk den nedslående beskjeden.

På grunn av alle diagnosene har hun vært ufør siden 2008.

– Men tenk på alle andre dette gjelder, som kanskje er i jobb. De vil få et helt annet liv, sier hun.

For Torunn er ikke den eneste.

– Brutalt

– Vi er i kontakt med mange som fortviler over avgjørelsen til OUS.

Bente Helene Gran er styremedlem i pasientforeningen for smertetilstanden til Torunn, CRPS.

Gran fikk selv diagnosen etter at hun var i en motorsykkelulykke, og skader førte til sterke og kroniske smerter i et av beina.

Foreningen påpeker at ikke alle med CRPS har ryggmargsstimulator, og at ikke alle med ryggmargsstimulator har CRPS.

En kvinne i blå cardigan og hvit tskjorte og lyst halvlangt hår står utendørs og ser inn i kamera

– Smerter er ikke én ting, og kan ikke behandles likt. Det er brutalt å først få noe som hjelper, for så at det tas bort.

Hun sier at placeboforskningen OUS viser til, ikke vurderte pasienter med smertetilstanden CRPS.

Og:

– Det er ikke sånn at pasienter er interessert i å ha en boks i kroppen om den ikke virker.

Oslo universitetssykehus har ikke svart på spørsmålet om hvor mange pasienter som nå blir avvist for videre eller ny behandling med ryggmargsstimulator.

Men i Stavanger merkes avgjørelsen tydelig:

Under stort press

– Vi opplever absolutt et tydelig økt press og flere henvisninger, sier Maziar Behbahani.

Han er avdelingsoverlege for nevrokirurgi på Stavanger universitetssjukehus.

Nå er de i praksis det eneste sykehuset som setter inn ryggmargsstimulatorer i Norge, etter OUS sin beslutning.

Haukeland sykehus i Bergen har et begrenset tilbud. De opplyser at de behandler svært få pasienter med ryggmargsstimulator årlig, og at de ikke har anledning til å ta imot pasienter fra andre regioner.

Overlegen anslår at de får inn rundt seks henvisninger i uka fra hele landet, noe som er en økning på rundt 40 prosent de siste månedene.

To leger ved nevrokirurgisk avdeling på Stavanger Universitetssjukehus

Mange henvisninger gjelder pasienter som tidligere fikk eller skulle få behandling i Oslo, som igjen kom fra hele landet.

Gode kandidater kan fortsatt få operert inn en ryggmargsstimulator i Stavanger.

Men de må si nei til alle utenfor Helse Vest, Rogaland og Vestland, som trenger vedlikehold eller liknende.

Det gjelder også batteribytter, som Torunn trenger.

Ventetiden i Stavanger er allerede på mange måneder, og behandlingen er dyr:

En ryggmargsstimulator koster flere hundre tusen kroner.

– Det er vanskelig for oss, men vi har ikke fysisk eller økonomisk kapasitet til å hjelpe alle, sier avdelingsoverlegen.

Peker på placebo

Bakgrunnen for at Oslo universitetssykehus ikke lenger vil tilby ryggmargsstimulator, startet med at Helse Sør-Øst ba sykehuset om å gjøre en minimetodevurdering.

Fageksperter på OUS konkluderte først slik:

Men ledelsen i OUS besluttet likevel at ryggmargsstimulator ikke skal gis til nye pasienter, med unntak av i forskningsprosjekter.

– Den forskningen vi lener oss på viser helt tydelig at det ikke har noen effekt utover placebo, forteller fagdirektør ved OUS, Morten Tandberg Eriksen.

En mann med briller sitter på en stol inne på et kontor.

– Ressurser, både personell og penger, som vi bruker på en behandling som bare har placeboeffekt, er noe vi kunne brukt for å finne annen og bedre behandling til denne pasientgruppen, utdyper han.

Men placeboforskningen han referer til, er kritisert av flere i miljøet.

– Eksperter fra Oslo universitetssykehus sin egen smerteklinikk har argumentert for hvorfor ryggmargsstimulator er en god behandlingsmetode. Hvordan henger dette sammen?

– Det er helt åpenbart at her er det stor uenighet, og det er også sprikende forskningsresultater. Det er derfor vi bruker minimetodevurdering som verktøy, for å få gått gjennom kunnskapen på en systematisk måte.

Her er en kort oppsummering av uenighetene:

Minimetodevurderingen av OUS ble vurdert av fagfeller, hvor én støttet opp om behandlingen, mens to argumenterte imot.

– Den ene var også forfatter bak placebostudien?

– Det er riktig. Vanligvis når vi gjør metodevurderinger, så gjør vi to fagfellevurderinger. Siden to sprikte og den ene var forfatter bak studien, ba vi om en tredje.

En av forfatterne bak placeboforskningen fra St. Olavs, overlege og professor Sasha Gulati, sier følgende om kritikken:

– Studiene er kritisert av enkelte kolleger, nærmest utelukkende av de med bindinger til industrien, men er hyllet av langt flere.

Smerteklinikken skriver selv at de har en suksessrate på mellom 71,5 og 92,1 prosent etter tolv måneder:

– Mange har effekt av dette, men det er det vi kaller en placeboeffekt. Det er ikke en effekt av selve ryggmargsstimuleringen, sier fagdirektør ved OUS, Tandberg Eriksen.

– Andre klinikker og land tilbyr dette fortsatt. Studien har ikke veltet et fagmiljø. Hvorfor velger dere å sette all deres lit til denne studien?

– Vi er et stort universitetssykehus, og gjør våre egne vurderinger. Det er ikke ukjent at det er litt forskjellige vurderinger, og særlig at det er annen praksis i resten av Europa og verden, enn det vi har i Norge.

Årlig får rundt 50.000 mennesker ryggmargsstimulator internasjonalt.

Siden Oslo universitetssykehus startet et register i mai 2020, har de satt inn 180 nye systemer.

Men behandlingen har blitt gitt til pasienter ved OUS i over 25 år.

Les flere svar fra OUS sin medisinske fagdirektør her

Har dere da tilbudt denne behandlingen i så mange år til så mange pasienter, uten at det har hatt effekt?
Forskning er noe som utvikler seg. Her har det kommet nyere forskning som gjør at vår vurdering er annerledes enn den var for en del år siden. Sånn er medisinen. Behandlingen, forskningen og kunnskapen vår utvikler seg. Da må vi endre behandlingsmetoder som følge av det. Det viktige er at det gjøres som forskning, med de kravene som stilles til forskningen.
Dere skriver jo at behandlingen er veldokumentert med klinisk erfaring og vitenskapelig dokumentasjon. Det henger ikke helt på greip med det dere sier om at det ikke har det?
I minimetodevurderingen er det skrevet inn dette som en bakgrunn. Konklusjonen (etter fagfellevurderingene, red. anm.) er at dette ikke bør brukes som standardbehandling.
Avdelingsleder ved deres egen smerteklinikk har tidligere uttalt at ryggmargsstimulering ikke er en eksperimentell behandlingsmetode, og at systematiske oversikter har konkludert med god effekt?
Det er ikke uvanlig at det er forskjellige syn innad i avdelinger og blant fagfolk. Og det er grunnen til at vi har et system som minimetodevurdering, for å kunne gjøre en systematisk og ryddig gjennomgang av det som er publisert av studier.
Det finnes jo, som du selv sier, faglig uenighet. Studier viser også at det har effekt. Hvorfor er denne over alle andre?
Det er publisert en del, det er ikke publisert mye som er veldig godt. Denne studien er etter vår vurdering noe man kan feste lit til, og som vi har lent oss på i vår vurdering.
Hvorfor det?
Fordi den tilfredsstiller de kriteriene som ligger til grunn når vi gjør en minimetodevurdering og en gjennomgang av litteraturen.
Hadde det ikke vært mest logisk å forske mer før man faser ut en slik behandling?
Det er viktig at behandlingen vi gir har sin bakgrunn i forskning. Det vi har sagt nei til er å fortsette det som standardbehandling, og så kan man fortsette å forske både på denne og andre behandlingsmetoder.

– Gir god effekt

Nevroekspertene på sykehuset i Stavanger sier at de ikke kan svare for vurderingene som er gjort av OUS.

– Det som gjør denne saken litt spesiell er at avgjørelsen kom relativt brått. Det er viktig at vi står samlet om slike beslutninger.

Det sier øverste leder for nevrokirurgi på sykehuset, Mehdi Rezai Kallaj.

Selv har de ingen planer om å slutte med å tilby behandlingen:

– Flere solide studier viser at ryggmargsstimulering gir god effekt hos riktig selekterte pasienter.

Over halvparten som får behandlingen opplever redusert smerte, bedre funksjon og økt livskvalitet, forklarer Rezai.

Sykehuset i Stavanger har gitt over 700 pasienter ryggmargsstimulator siden 2007.

De mener at tilbudet burde være likt over hele landet.

For slik situasjonen er nå vil pasienter som bor ett sted i landet kunne få behandling, mens andre ikke.

– Det skaper en urettferdighet, og det er ingen tvil om at dette til syvende og sist går utover pasientene, sier Rezai Kallaj.

Sammen med andre klinikker i Europa forsker de nå på nettopp placeboeffekt av ryggmargsstimulering.

De håper at nye svar kan gi større innsikt.

Det er bare i Norge at man allerede har valgt å avslutte behandlingen, sier de.

– De har ingen annen hjelp

Et land vi ofte sammenlikner oss med er vår nærmeste nabo, Sverige.

Vi drar derfor til landets største sykehus, Sahlgrenska Universitetssjukhuset i Göteborg.

Inne på et kontor finner vi nevrokirurg og dosent Kliment Gatzinsky.

I over 30 år har han jobbet med å behandle smertepasienter med ryggmargsstimulator. Fram til i år var han også president i Nordic Neuromodulation Society.

– Vi har absolutt ikke samme innstilling som Oslo. De har tatt en unik beslutning som verken finnes i Skandinavia eller andre steder i Europa eller verden, sier han.

– Men hvorfor tror du at Oslo avslutter en behandling de har hatt siden 1998, basert i hovedsak på én studie?

– Materialet koster mye, så dette er en dyr behandling.

Og kostbare behandlinger stiller ofte høyere krav til evidens, forklarer han.

– Problemet er at man ikke kan se bort fra alt annet av studier. Man har ikke tatt i betraktning at det finnes mye annen forskning som viser at ryggmargsstimulering er effektivt.

En mann i legeuniform står i en gang. Han ser i kamera.

Gatzinsky var en av tre eksperter som ble hentet inn for å kommentere OUS sin vurdering av behandlingen, og som støttet opp om tilbudet.

Når han ikke er å finne i operasjonssalen i Sverige, jobber han også i Stavanger, noe han har gjort siden 2005.

– Dette er en behandling som utføres på nøye utvalgte pasienter med sterke nervesmerter, hvor man har prøvd alt annet, og det ikke har fungert.

Beslutningen kan få store konsekvenser, mener han:

– Dette er liksom den siste behandlingen man kan tilby dem for at de skal ha mindre smerter, økt funksjonsgrad og bedre livskvalitet.

– De har ingen annen hjelp, bare høye doser av opiater som har mange bivirkninger.

Etter nærmere 30 år har han fulgt opp flere tusen pasienter som har blitt behandlet med ryggmargsstimulator.

– Det er ikke bare min mening, evidensen er klar på at dette fungerer. Et utviklet land burde kunne tilby denne behandlingen.

Den erfarne nevrokirurgen er ansvarlig for den nye forskningsstudien som blant andre Stavanger universitetssjukehus er med på.

– Hvis det viser seg at det ikke er en bra behandling, da er det ikke en bra behandling. Men det må komme flere studier.

Gatzinsky har på bakgrunn av sin ekspertise mottatt honorar for forelesninger fra produsenter for ryggmargsstimulatorer. Dette har han sluttet med, og det er tre år siden sist.

Noen skal få nytt batteri

Torunn leser fra det skjebnesvangre brevet hun fikk fra smerteklinikken til OUS.

«Det er enighet om at du ikke oppfyller dagens kriterier for batteriskifte, blant annet på grunn av sammensatt smertetilstand».

Heller ikke klagen til avdelingsleder gikk gjennom:

(...) Slik situasjonen er nå blir nye systemer kun implantert i forbindelse med forskningsprosjekter. Bytte av batterier gjøres kun på pasienter som allerede enten har fått lagt inn system hos oss, eller der vi etter implantasjon har byttet batteri. Men det forutsettes at dette kun gjøres på pasienter med dokumentert god effekt og fortsatt indikasjon for systemet. (...)

Oslo universitetssykehus sier at de fortsatt bytter batterier på pasienter som allerede har en ryggmargsstimulator – det samme gjør St. Olavs hospital.

Men det gjelder ikke for Torunn, og de mange andre pasientene som nå sender henvisninger til Stavanger universitetssjukehus.

Fagdirektør ved OUS, Morten Tandberg Eriksen, sier at han ikke kan eller vil kommentere enkeltpasienter.

– Men jeg har tillit til at det tverrfaglige miljøet som gjør denne vurderingen har den beste kompetansen i Norge til å vurdere dette.

Kliment Gatzinsky i Göteborg mener det er et paradoks:

– Det er litt rart at man sier at det er en behandling som ikke fungerer, men likevel fortsetter man å skifte batterier på pasienter.