Tortur til sjøs og gapestokk: Dette skulle få oss til å stumpe røyken

Røyking blant menn i Norge mellom 16 og 24 år øker, viser tall fra Nordens velferdssenter.

Likevel har andel dagligrøykere falt dramatisk i nyere tid.

Fra Statistisk sentralbyrå startet med å kartlegge hvor mange i Norge som røyker, har vi gått fra 42 prosent i 1973 til 8 prosent i 2024.

Men veien dit har vært lang, og over flere hundre år har flere forkjempere lagt inn innsats i å få nordmenn til å stumpe røyken.

NRK har gjort et dypdykk i Folkehelseinstituttets oversikt over tobakkens historie i Norge. Her er ting du kanskje ikke visste om tobakksbruk i landet vårt.

Tortur på havet

En mann som virkelig ikke var fan av nordmenns røykevaner var Christian IV av Danmark og Norge. I 1632 innførte kongen et syvårig totalforbud mot tobakk.

– Disse tidligere forbudene mot tobakk hadde ikke noe helsegrunnlag, men røyking var blant annet forbundet med brannfare. På denne tiden var det forbud av taktiske og moralske årsaker.

Det sier Karl Erik Lund, som har forsket på tobakk i 37 år. Han er forskningsleder ved avdeling for rusmiddelforskning ved Folkehelseinstituttet.

Men allerede noen år før totalforbudet, hadde Christian IV vist sin motstand mot røyking. I 1619 bestemte han at røyking om bord på norske skip skulle forbys av hensyn til brannfare.

Overtredelse skulle straffes med kjølhaling, en straffemetode som innebar at en person ble knyttet fast til et tau, kastet i vannet og dratt under kjølen ved hjelp av tauet som var trukket opp på den andre siden.

• Nesten «alle» har sluttet å røyke, men noen grupper henger igjen.

Ydmykelse i gata

Over hundre år etter, i 1741, ble et svensk-norsk forbud mot røyking blant ungdom under 21 år innført.

Om du da var forelder til en 18-åring som ble tatt i å røyke, kunne du risikere å bli straffet med gapestokk to søndager på rad.

Nesten halvparten av de ansatte i tobakksindustrien var barn

I 1892 ble et forbud mot barnearbeid lovfestet. Inntil da hadde nærmere 50 prosent av de ansatte i tobakksindustrien vært yngre enn 15 år.

–Vi kjenner ikke til noen konsekvenser av barnearbeid i tobakksindustrien. Dette er en tidsperiode hvor forskning som eventuelt kunne dekke følgeskader ikke var satt i gang, sier Karl Erik Lund.

I 1898 opplyste Norske Kvinders Totalavholds-Selskap at:

«Tobak virker mest paa hjernen. Tobak er især meget skadeligt for børn og ungdom, fordi den svækker hukommelsen og tænkeevnen. Tobak er ikke til nogen virkelig nytte verken for børn eller voksne.»

Året etter gir en fullmaktslov kommunene myndighet til å håndheve en 15-årsgrense for kjøp og konsum av tobakk på offentlig sted.

Foreninger mot tobakk

De Unges Vel ble dannet i Bergen i 1909, og var den første organisasjonen som utelukkende arbeidet mot tobakk.

I 1916 ble den landsomfattende Norske Antitobaksforening (senere Landslaget Bort Med Tobakken) opprettet på Skodje. Den ble primært opprettet for å bekjempe tobakksspyttingen.

Organisasjonen utga bladet «Tobakkskampen», hvor hygiene, moral og familieøkonomi stod sentralt.

I 1935 ble det fastsatt en lov om høyere allmennskoler at elever ikke kan røyke i skolenes umiddelbare nærhet.

Lungekreft og sunn asbest-røyk

I 1950 nevnte Tidsskrift for den Norske Lægeforening for første gang røyking, sammen med sotplager i byene, som en mulig årsak til en observert økning i lungekreft.

Fire år etter, i 1954, ble sigarettmerket Kent lansert. Filtrene bestod blant annet av asbest, og merket brukte mottoet «the greatest health protection ever developed».

Og røyking var virkelig populært på 50-tallet. De olympiske leker hadde for eksempel en offisiell olympisk sigarett.

Samtidig viste en undersøkelse i 1954 at 75 prosent av mannlige og 45 prosent av kvinnelige leger røykte hver dag.

En rekke norske kjendiser har reklamert for tobakk opp gjennom årene.

Blant dem, forfatter Knut Hamsun.

Polfarer og oppdagelsesreisende Roald Amundsen.

Professor og litteraturhistoriker Francis Bull.

Og kunstner Edvard Munch.

Forslag om å fjerne tobakksreklame

I løpet av 50-tallet fikk flere øynene opp for tobakkens skadeeffekter, etter forskning på røykevaner og mulige negative konsekvenser for helse.

Landslaget Bort Med Tobakken mener i 1957 «at det må bli slutt med all tobakksreklame både på kinoer, i vekeblad, i aviser og ellers andre stader der tobakkskapitalen driv propaganda».

Men motstanden mot tobakk når ikke alle i Norge.

I 1960 står det i en bok om skikk og bruk at «Et vertskap som ikke tillater røyking ved bordet kan risikere å legge en demper på hele selskapet».

– Røyking var dypt forankret i det sosiale liv, og det var veldig synlig. De som var motstandere av røyking var moralistiske avholdsfolk som advarte at det var en synd å røyke, sier Karl Erik Lund.

• De største risikofaktorene for dårlig sædkvalitet er røyking, alkoholdrikking og fedme, ifølge professor.

Røyking på TV

I VG i 1963 etterlyser professor Erik Poppe et røykeforbud på TV. Programdirektør Otto Næs svarer at «intervjuobjektene slapper bedre av foran TV-kameraene hvis de får ta en røyk».

I de påfølgende årene tar motstanden mot røykingen av, etter en oppsiktsvekkende rapport fra USA i 1964. Rapporten erklærer at lungekreft og hjerte- og karsykdommer har sammenheng med røyking.

I 1965 nedsetter Stortinget et offentlig utvalg for forskning i røykevaner, som har mandat til å se på hvilke tiltak som kan settes i verk for å motvirke at folk begynner å røyke. De skal også få røykere til å «innskrenke sitt forbruk.»

Året etter, i 1966, røyker kringkastingssjef Hans Jacob Urstvedt en sigar i programmet «Åpen Post». Med det bryter han sin egen instruks til de ansatte om å avstå fra røyking på skjermen.

I 1971 sender NRK fjernsynet «Vel Blåst». Dette var en 14-dagers serie om røykeavvenning.

Reklameforbud

I 1973 blir loven om strenge tiltak ved omsetning av tobakksvarer vedtatt. Dette innebærer reklameforbud og påbud om helseadvarselsmerking.

Loven inneholder også forbud mot å selge tobakk til personer under 16 år.

På oppdrag fra Statens tobakksskaderåd, begynner Statistisk sentralbyrå sine årlige undersøkelser om røykevaner i befolkningen.

Tobakksloven trer i kraft i 1975, og setter blant annet en stopp for mer enn 60 års mer eller mindre sammenhengende reklamevirksomhet for tobakk.

• Reitangruppen vil slutte å ta inn flere sigarettprodukter fra og med 2026.

Forbud mot røyking på arbeidsplasser

I 1980 utgir Statens arbeidstilsyn retningslinjer om behandling av passiv røyking på arbeidsplasser.

Før 1988 kunne man røyke hvor som helst. I 1988 trer en ny røykelov i kraft, og gjelder arbeidsmiljø og offentlige fellesmiljøer. Nå blir retten til å puste i røykfri luft innført som et grunnprinsipp.

I 1996 ble aldersgrensen for kjøp av tobakk endret til 18 år.

Forbudt å røyke på serveringssteder

I 2004 blir det forbudt å røyke innendørs på alle serveringssteder.

I 2013 blir det forbudt å røyke i lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang. Inngangspartier til helseinstitusjoner og offentlige virksomheter skal herved være røykfrie.

I 2014 blir det forbudt å røyke i nærheten av barnehager, grunnskoler og videregående skoler. Det ble også forbudt for elever å røyke i hele skolen, uansett hvor de befinner seg.

De mest effektive virkemidlene

I 2025 er vi enda ikke helt røykefrie, men andelen røykere har gått betraktelig ned.

Men hvilke tiltak har spilt størst rolle i å få ned andelen?

Karl Erik Lund i Folkehelseinstituttet trekker fram følgende tiltak:

• Pris og avgifter
• Utsalgsbegresninger og åpningstider
• Reklameforbud
• Røykeloven
• Fokus på passiv røyking

– Det vi ikke har klart å identifisere noen stor effekt av, er generisk innpakning, sier han.