Toppledere i staten fikk over 100.000 etterbetalt: – Grovt urimelig

Når taket for lederlønn i staten heves, skal det ikke automatisk føre til høyere utbetalinger. Likevel ble det lønnsfest for statlige toppledere.

Nav-sjef Hans Christian Holte er blant flere toppledere som fikk etterbetalt godt over 100.000 kroner i mars. Arbeids- og sosialdepartementet hevet lønnen hans over ett år tilbake i tid. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

I slutten av februar valgte regjeringen å øke det øverste taket for lederlønn i staten. De økte taket for de aller best lønnede topplederne fra 2 millioner til 2,104 millioner – med 104.000 kroner.

Forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) forsvarte lønnsøkningen. Hun sa de var i tråd med frontfagsrammen frontfagsrammenFrontfagsrammen er en norm for lønnsøkning. Den er fastsatt gjennom forhandlinger i frontfaget – den konkurranseutsatte industrien. Denne rammen fungerer som et veiledende utgangspunkt for lønnsforhandlinger i andre deler av arbeidslivet, både i privat og offentlig sektor.. Stort sett er den prosentvise lønnsøkningen også det.

Men en lite belyst detalj gjør at mange ledere som i vår fikk økt lønnen sin, ligger enda lenger enda et stykke foran andre statsansatte, enn det man kanskje skulle tro:

Endringene gjaldt ikke fra og med denne våren da taket ble hevet. Men helt tilbake til 1. januar 2024.

11 fikk over ett år etterbetalt lønn

For Senterpartiet, som regjerte sammen med Arbeiderpartiet, var det uaktuelt å øke lederlønnen i staten. Så gikk de ut av regjering, og Arbeiderpartiet kunne alene øke lønnstaket for de som tjente mest.

Fordi lønnsoppgjøret for 2024 var forsinket, rakk Ap-regjeringen også å øke taket for de best betalte lederne før pengene skulle fordeles. Derfor slo lønnsøkningen også inn for året som allerede hadde gått.

Konsekvensen er at flere ledere på det øverste nivået fikk etterbetalt lønnsøkning helt tilbake til 1. januar 2024.

11 ledere fikk på den måten godt over ett år med etterbetalt lønnsøkning.

Nav-sjef Hans Christian Holte, regjeringsadvokat Fredrik Sejersted, regjeringsråd Anne Nafstad Lyftingsmo. Det er noen av dem som fikk et ekstraordinært høyt beløp på sin lønnsslipp i vår:

• 

  Nav-sjefen: 110.564 kroner etterbetalt

  Arbeidsdepartementet ga Nav-sjef Hans Christian Holte maksimal lønnsøkning på 104.000 kroner tilbake til 1. januar 2024. Han tjener 2,104 millioner og fikk 14 måneder etterbetalt i mars.

• 

  Regjeringsadvokaten: 130.000 etterbetalt

  Statsministerens kontor ga regjeringsadvokat Fredrik Sejersted maksimal lønnsøkning på 104.000 kroner tilbake til 1. januar 2014. Han tjener 2,104 millioner og fikk etterbetalt for 15 måneder i april.

Det er det enkelte departement som beslutter lønnen til lederne, opplyser Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD). Det er også det enkelte departement som bestemmer fra hvilken dato den nye lønnen skal gjelde.

DFD opplyser at lederlønnssystemet er ment å koble resultater og lønn tettere sammen. Siden lederne får lønnen regulert i individuelle arbeidskontrakter, og flere ledere har kontrakter fra 1. januar, går lønnsoppgjøret helt tilbake til den datoen.

Men virkningstidspunktet varierer. Andre ledere har fått lønnsøkning fra 1. mars, 1. mai eller 1. juli i fjor.

Nesten alle som kunne, ble løftet opp over 2 millioner

Statens lederlønnssystem består av fem ulike lønnsintervaller som ledere plasseres i.

I retningslinjene for lederlønnen heter det at endringer i disse lønnsintervallene «får ingen umiddelbare konsekvenser for den enkelte leder».

Men hva ble realiteten for statens best lønnede ledere?

Stort sett det stikk motsatte, viser en gjennomgang Aftenposten har gjort av lederlønnsøkningene og når de trådte i kraft.

Slik ser for eksempel lønnsbrevet til statsbyggsjef Harald Vaagaasar Nikolaisen ut:

«Endringene i intervallene gir ikke i seg selv rett til automatiske opprykk», opplyser Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet til Aftenposten.

Men selv om det ikke skal skje automatisk, viser empirien at det fikk umiddelbare konsekvenser for lederne.

Med ett unntakett unntakDet var bare én leder, departementsråd Torgeir Larsen i Utenriksdepartementet, som ikke ble løftet opp over 2 millioner, selv om han kunne blitt det. ble alle ledere som hadde over 1,9 millioner i lønn, og som kunne få lønnsøkning i vår, løftet opp over 2 millioner kroner.

Med unntak av ett spesialtilfelle, var det ingen av lederne omfattet av statens lederlønnssystem som tjente mer enn 2 millioner før mars i år.

Nå gjør 15 det. Flere fikk maksimal økning.

• 

  Veisjefen: 2.104.000 kroner

  Samferdselsdepartementet bestemte at sjefen for Statens vegvesen, Ingrid Dahl Hovland skulle få maksimal lønnsøkning på 104.000.

• 

  Direktør i Forsvarsmateriell: 6,2 prosent lønnsøkning

  Forsvarsdepartementet bestemte at sjefen i Forsvarsmateriell kunne få en av de høyeste lønnsøkningene både i kroner og prosentvis. Hun økte lønnen med 6,12 prosent – ca. 127.000 kroner – og har i dag 2.085.685 kroner i lønn

– Det er altså så grovt urimelig

Flere departementer opplyser at de lederne på grunn av lønnstakene har stått stille i flere år eller har hatt lavere lønnsvekst enn frontfaget. Derfor har de nå fått lønnsøkning.

Senterpartiet satte foten ned mot økte lederlønnstak da de satt i regjering. Senterpartiets Sigbjørn Gjelsvik mener endringen i lønnstaket, som gjorde at flere ledere endte over 2 millioner, kan være i strid med retningslinjene.

– Jeg mener retningslinjene kan tolkes dithen at regulering av lønn for de som stanger i lønnstaket skal foretas med virkning først etter at tidspunktet for når lønnstaket er justert, sier Gjelsvik til Aftenposten.

Aftenposten har spurt DFD om man virkelig kan få hevet lønnen tilbake i tid når retningslinjene sier at endring i lønnstaket ikke skal få umiddelbare konsekvenser.

Til det svarer DFD at det er opp til de enkelte departementene å vurdere lønnsjusteringen.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) ga fra seg ansvaret for lønnspolitikken i staten til Karianne Tung (Ap) for halvannet år siden. Nå kritiserer hennes beslutning. Foto: Lise Åserud, NTB

Gjelsvik mener også at en virkningsdato på 1. januar 2024, som gir fire måneder ekstra etterbetaling sammenlignet med folk flest, ikke hører noe sted hjemme.

– Det er altså så grovt urimelig. Og det skjer i en situasjon der man snakker om moderasjon for andre, som bare har en tredjedel av denne lønnen, sier Gjelsvik.

Han har selv vært kommunalminister med ansvar for lønnspolitikken i staten.

– Det å sette virkningstidspunkt til 1. januar gjør jo at du får en mye kraftigere lønnsvekst enn andre grupper som får det fra 1. mai. Det kommer på toppen av at lederne i utgangspunktet er blant de aller høyest lønnede i staten. Det er helt utrolig, sier han.