Toppforsker advarer: Varsler flere hjertesyke

– Covid-19 er en sykdom som også rammer hjerte- og karsystemet. Hvis vitenskapen har rett, vil vi se en økning i disse sykdommene i fremtiden.

David Putrino er professor i nevrovitenskap ved Mount Sinai Health System i New York.

Han er anerkjent som en av verdens ledende forskere på long covid, og har publisert en rekke studier som er gjengitt i prestisjetunge medisinske tidsskrifter.

NRK møtte Putrino i Stavanger, der han nylig var gjesteforeleser på en nasjonal konferanse om long covid og ME.

Frykter følgene

Professoren er bekymret for konsekvensene av at store deler av befolkningen stadig blir utsatt for koronaviruset.

– Det er antallet ganger folk får sykdommen som bekymrer meg mest. Folk blir smittet to til tre ganger i året i gjennomsnitt. Hver eneste infeksjon gir en risiko for senskader. Gjentatte infeksjoner gir kumulativ skade i hele befolkningen, sier Putrino.

Putrino er en av flere forskere som står bak en fersk studie om effekten koronaviruset har på hjertet. 100 personer med konstatert long covid og symptomer på hjerte eller lungesykdom, ble utsatt for omfattende tester med avansert bildeteknologi.

Resultatene var ikke oppløftende.

– 90 prosent av de som deltok i studien hadde en uregelmessighet i hjertet eller lungene. Det mest vanlige vi så, var økning i inflammasjon rundt hjerte og lunger. De fleste av disse personene hadde bare et mildt sykdomsforløp når de ble smittet, forteller Putrino.

Lignende funn er gjort i en lang rekke andre studier. Putrino tegner et dystert bilde av det som kan bli langtidseffektene av sykdommen.

Advarer myndighetene

Viruset kan også ramme hjernen, mener forskeren.

– Vi vil også se en økning i kognitiv dysfunksjon, sier Putrino.

Han viser til en stor studie som avdekket at covid-19 kan gi en kognitiv tilbakegang tilsvarende tre IQ-poeng, selv for de med kortvarig sykdomsforløp. De som hadde langtidsvirkninger opplevde en tilbakegang på seks IQ-poeng.

– Myndighetene må forberede seg på økt sykdomsbyrde, sier Putrino.

– Hvis det er dette vitenskapen sier, hvorfor tror du helsemyndighetene både i Norge og i andre land ikke gjør mer for å hindre smitte?

– Det er subtile endringer akkurat nå. For de som rammes av senfølger er det alvorlig, men det er ikke like synlig i en befolkning. Vi snakker om en samlet effekt over lang tid.

Putrino sammenligner senskadene av viruset med klimaendringene.

– Et massivt problem

Sykefraværet har økt i flere land i løpet av pandemien. I Norge har sykefraværet som følge av utmattelse eksplodert de siste årene, og norske forskere har pekt på covid-19 som en sannsynlig årsak.

– Det er et massivt problem. Bare i USA har helseøkonomer regnet ut at dette vil koste samfunnet flere billioner dollar de neste fem årene, sier Putrino.

Han viser til epidemiologiske undersøkelser i flere land, som anslår at 3–7 prosent av befolkningen rammes av senfølger.

– I starten vil vi se en utflating i flere sykdommer som har hatt en nedgang i flere år. Så vil det komme en økning, varsler Putrino.

Han mener det bør innføres tiltak som luftrensing i bygninger, desinfiserende UV-C-lys og bedre systemer for smittetesting.

– Dette er alle rimelige tiltak for å sørge for et sunt samfunn i fremtiden, nå som vi vet hvilke skader dette viruset kan gjøre.

Også norske forskere har advart om økt dødelighet som følge av koronaviruset.

Helsedirektoratet: – Vi vet for lite

NRK har bedt Helsedirektoratet kommentere advarslene fra professor David Putrino.

– Helsedirektoratet forholder seg til informasjon fra WHO. Ifølge dem utvikler rundt 6 prosent senfølger etter covid-19, og de fleste blir helt friske etter 4–9 måneder. Etter ett år har 15 prosent av de som har utviklet senfølger fortsatt symptomer, sier avdelingsdirektør for helse- og omsorgstjenester, Helga Katharina Haug.

Dersom anslagene fra WHO er riktige, betyr det at så mange som 330.000 nordmenn har hatt senplager i større eller mindre grad. Nær 50.000 av disse sliter fortsatt med alvorlige symptomer.

– Putrino hevder også at gjentatte infeksjoner av covid-19 vil gi kumulativ skade i befolkningen. Hva er Helsedirektoratets kommentar til det?

– Vi vet for lite om hvordan gjentatte infeksjoner påvirker utviklingen av senfølger. Vi vil fortsette å følge med på forskningen.

Ifølge Haug finnes det ingen oversikt over hvor mange som rammes av «long covid» i Norge.

– Det er ikke lenger anbefalt å teste seg ved infeksjon, og det gjør det vanskeligere å følge med på hvor mange som utvikler senfølger etter covid. Vi forholder oss til tall fra WHO som er basert på internasjonale epidemiologiske studier, sier Haug.

Nedgang i hjertedødsfall har flatet ut

I årene 2021 og 2022 opplevde Norge en økning i dødsfall fra hjertesykdom.

Etter mer enn 50 år med nedgang i dødeligheten, snudde plutselig utviklingen. Totalt dreier det seg om ca. 4000 flere dødsfall enn det som var ventet.

Dødeligheten av hjerteinfarkt er nå på sitt laveste noensinne. Samtidig har antallet som dør som følge av høyt blodtrykk mer enn doblet seg siden 2020.

Også i kategorien «andre iskemiske hjertesykdommer» har det vært en markant økning. Dette inkluderer sykdommer som gir trange blodårer, noe som kan hindre blodtilførselen til deler av hjertemuskelen.

FHI bekrefter at dødeligheten av hjerte- og karsykdom plutselig har flatet ut, etter flere år med kontinuerlig nedgang.

– Vi har for øyeblikket ingen forskning som kan forklare dette. Vi tror at en aldrende befolkning og livsstil kan være årsaker, men det er ikke hele forklaringen, sier fungerende avdelingsdirektør i Dødsårsaksregisteret, Liv Cecilie Vestrheim Thomsen.

– Har dere vurdert om covid-19 kan være årsaken?

– Vi vet ikke. Vi klarer ikke se dette i våre tall, men vi vet at det finnes forskning som både bekrefter og avkrefter en sammenheng. Vi håper andre forskere kan bruke våre tall til å finne svarene.

FHI mener likevel det foreløpig ikke er holdepunkter for å hevde at covid-19 har ført til en økning i dødsfall som følge av hjerte- og karsykdom i Norge.

De trekker blant annet frem en studie fra Akershus universitetssykehus. Den viste at pasienter innlagt med covid-19 hadde lavere risiko for hjerte- og karsykdom enn pasienter innlagt med influensa.

Thomsen peker på overgang til såkalt digital dødsmelding som en mulig forklaring. Det nye systemet gir mer presise angivelser av dødsårsaker.

Overgangen skjedde samtidig som koronaviruset rammet Norge.

Forsker og leder av den Norske Koronastudien, Arne Søraas, mener derimot at FHI gir et feil bilde av hjertedødeligheten i Norge:

Ifølge Thomsen har ikke Dødsårsaksregisteret som formål å avdekke senfølger av covid-19, men å gi en oversikt over utvikling i dødsårsakene i Norge.

Thomsen viser til forskning som har antydet at en utflating av hjertedødeligheten kunne skje fra rundt 2020.

– At en kraftig nedadgående trend i dødelighet for en dødsårsak på et tidspunkt flater ut, er ikke helt uventet. Det er ikke forventet at dødeligheten av hjerte- og karsykdommer blir null, sier Thomsen.

Hun mener det ikke finnes noen standardisert måte å beregne overdødelighet på.

– Siden det nå har gått fem år siden 2019, tenkte vi det var nyttig å vise trender som også var basert på de siste årene. Forskjellige metoder kan belyse spørsmål om overdødelighet på forskjellig måte, sier Thomsen.

Hun varsler samtidig at årsrapporten for dødsårsaker som kommer senere i år, vil inneholde analyser av trender med forskjellige referanseår.