Tone Ingebrigtsen satte retten sjakk matt. Viktige prinsipper står på spill

KOMMENTAR: Tone Ingebrigtsen stilte ultimatum i retten, og fikk viljen sin. Pressen og hennes egne barn ble kastet på gangen før hun forklarte seg. Dette vil få et etterspill.

Tone Ingebrigtsen nektet å forklare seg med mediene til stede. Heller ikke sønnene Kristoffer og Filip fikk høre på morens forklaring i retten mandag. Kjennelsen vil bli anket. Foto: Fredrik Refvem

Ved siden av de tre hovedpersonene, altså tiltalte Gjert Ingebrigtsen og de to fornærmede i saken, altså barna Jakob og hans søster, er Tone Eva Ingebrigtsen (55) det mest sentrale vitnet i Ingebrigtsen-saken. Hun er gift med og har sju barn sammen med tiltalte. Og hun har vært til stede under flere av de episodene som er listet opp i tiltalen mot ektemannen.

Derfor var det knyttet stor spenning til om hun ville si noe. For som ektefelle til tiltalte har hun etter loven anledning til å ikke avgi forklaring i retten.

Slik ble det ikke. Tone Ingebrigtsen krevde derimot at hennes forklaring skulle gå for lukkede dører. Og hun godtok heller ikke at pressen kunne være til stede, men med referatforbud. Pressen skulle helt ut, ellers ville hun nekte å forklare seg og forlate tinghuset i Sandnes.

«Oppsiktsvekkende»

Heller ikke hennes to sønner Kristoffer og Filip fikk være til stede, krevde Tone Ingebrigtsen, noe som fikk deres bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen til å reagere. «Oppsiktsvekkende» er ordet hun brukte om det. Heller ikke Jakob Ingebrigtsens ektefelle Elisabeth Asserson Ingebrigtsen fikk høre på. Larsen er også bistandsadvokat for de to fornærmede i saken.

Rettens administrator, tingrettsdommer Arild Dommersnes, trengte et kvarters tid til å fordøye kravet fra Tone Ingebrigtsen, før han noe motvillig bestemte å etterkomme kravene. Begrunnelsen er at dette var eneste mulighet for retten til å få høre hennes meget sentrale forklaring. Retten ble enkelt sagt presset av et sentralt vitne til å fravike et sentralt prinsipp.

Kjennelsen vil bli anket, og forklaringen som Tone Ingebrigtsen gir, blir tatt opp på video. Dermed er det fortsatt en mulighet for at den vil bli gjort tilgjengelig, dersom en høyere rettsinstans kommer til et annet resultat. Dette har skjedd i andre saker.

Det er – heldigvis – sjelden kost at pressen blir satt på gangen. Selv i meget alvorlige straffesaker, som for eksempel den grove voldtektssaken med svært unge parter som gikk for Stavanger tingrett før påske, bestemte retten at pressen kunne følge forhandlingene, med de begrensningene som følger av lov og etisk regelverk, som Vær Varsom-plakaten.

Det er viktige prinsipper som står på spill her. Rettssaker, og i særdeleshet straffesaker, er i høyeste grad offentlige handlinger som pressen skal kunne følge med på. Det er samfunnet, oss alle, som setter en person på tiltalebenken. Frihetsberøvelse, som er det tiltalte risikerer, er noe av det mest inngripende samfunnet kan gjøre mot en borger. Straffesaker skal ikke foregå i det skjulte. Det skjer vanligvis bare i regimer vi ikke pleier å sammenlikne oss med.

Offentlig person

Det er derfor all grunn til at mediene, som har som oppdrag å ettergå makten, får anledning til å være til stede. De sentrale aktørene i denne saken, og Tone Ingebrigtsen er i høyeste grad en av dem, har søkt offentlighet i lang tid og må regnes som offentlige personer.

Tone Ingebrigtsen ga i retten uttrykk for at hun ikke ville ha pressen til stede fordi hun mener at mediene har begått gjentatte overtramp og viderebragt uriktige opplysninger i denne saken, uten å konkretisere hva slags feil og overtramp som er begått. Dette skriver jeg mest på kontoen for en generell frustrasjon over at saken har havnet i retten. Men det er knapt medienes ansvar. Det er statsadvokaten som har tatt ut tiltale, ikke mediene.

Det er heller ikke medienes ansvar at familien Ingebrigtsen har havnet i en bitter og opprivende konflikt som strekker seg langt ut over det som er tema for straffesaken.

Etiske vurderinger

Mediene opererer etter et etisk regelverk, og mange medieorganisasjoner, inkludert Aftenbladet, har også utarbeidet egne etiske dokumenter spesielt for denne saken. Det er for eksempel grunnen til at datteren som er fornærmet i saken, ikke blir navngitt, eller at vi ikke har brukt bilder av de av vitnene som ikke kan regnes som offentlige personer.

Det har også vært lukkede dører og referatforbud tidligere under rettssaken, for eksempel da det har blitt avspilt tilrettelagt avhør av det yngste barnet i familien, og når representanter for barnevernet har forklart seg. Aftenbladet, og andre medier, gjengir heller ikke alt som blir sagt i åpen rett, fordi en del opplysninger er av en slik karakter at de ikke har offentlighetens interesse.

Det som blir referert og skrevet fra denne saken skal stå seg uansett utfall. Det er grunn til å tro at Tone Ingebrigtsens forklaring i all hovedsak vil være til støtte for ektemannen Gjert. Det er derfor kanskje litt rart at hun ikke ønsker at denne forklaringen skal bli kjent, nettopp fordi den ville kunne bidra til å balansere dekningen.