1 day ago
2
- Politikk
Meklingen mellom Fellesforbundet og Norsk Industri (NHO) har hittil ikke ført frem. Fristen var natt til søndag.
Publisert 12.04.2026 12:11 Sist oppdatert 16 minutter siden
Fellesforbundet, Parat og Norsk industri mekler på overtid søndag formiddag med mål om å finne frem til en enighet i lønnsoppgjøret.
Resultatene fra disse forhandlingene danner rammen for resten av lønnsoppgjørene i Norge.
Dersom de ikke lykkes, kan det bli streik fra mandag, med titusenvis av arbeidstakere som er klare til å bli tatt ut.
Meklingsfristen for frontfagene gikk ut natt til søndag. Søndag formiddag er det fortsatt ikke kommet noen avklaring.
Mekler på overtid
Årets lønnsoppgjør er et hovedoppgjør, der hele tariffavtalen er til vurdering.
Det er frontfaget som nå forhandler, altså konkurranseutsatt industri, og resultatet fra oppgjøret kan påvirke lønnsveksten i hele Norge.
Fellesforbundet, som er en del av LO, og fagforeningen Parat representerer arbeidstakerne. Norsk industri (NHO) forhandler for arbeidsgiverne.
Partene klarte ikke å bli enige om en tariffavtale før påske og har vært i mekling siden 26. mars. Først i frivillig mekling uten å bli enige, så til tvungen mekling hos Riksmekleren.
Fristen hos Riksmekleren var ved midnatt natt til søndag. Partene kom ikke til enighet innen fristen, men ble enige om å mekle på overtid, skrev Parat til pressen ved midnatt.
Dette er de uenige om
Noe som skaper uenighet er at Fellesforbundet ønsker forskuttering av sykepenger, altså at arbeidsgiver skal dekke sykelønn etter det 16. døgnet. Det har arbeidsgiversiden sagt nei til.
I tillegg ønsker Fellesforbundet økt kjøpekraft.
Én time før fristen natt til søndag sa Ruland at forhandlingene er «krevende».
– Akkurat nå er partene lengre fra hverandre enn jeg skulle ønske på dette tidspunktet, sa han.
Dersom partene ikke kommer til enighet, kan over 33.000 ansatte i industrien bli tatt ut i streik.
Fakta om streik i frontfagene
Siden 1945 har det aldri skjedd et direkte meklingsbrudd i frontfagets hovedoppgjør uten at det først har foreligget et forslag til uravstemning. Noen ganger har det endt med streik etterpå likevel:
* 2023: Direkte brudd i meklingen i mellomoppgjøret. Partene ble ikke enige om en skisse i det hele tatt, og streiken startet umiddelbart etter fristen.
* 2000: Enighet i mekling i hovedoppgjøret, men nei i uravstemning. Dette utløste en omfattende streik etterpå.
* 1996: Enighet i mekling i hovedoppgjøret, men nei i uravstemning (for verkstedoverenskomsten i Fellesforbundet), som førte til streik.
* I 1986 gikk arbeidsgiverne (Naf) til lockout av arbeidstakerne i en uke. Naf ville fjerne lavlønnsgarantien og ikke innfri LOs krav om 37,5 timers uke.
Lønnsforhandlingene starter alltid med at frontfaget forhandler om lønna til konkurranseutsatt industri, som danner rammen for resten av lønnsoppgjøret. Målet er å sørge for at ikke lønna blir så høy at norske bedrifter mister konkurransekraft internasjonalt.
English (US)