– To ting kan hindre Putin

Russlands president Vladimir Putin har nylig tatt til orde for kommende fredsforhandlinger med Ukraina. 

Putin ønsker imidlertid at samtalene skal ta utgangspunkt i det mislykkede utkastet til en fredsavtale fra forhandlingene i Istanbul tilbake i 2022.

– Enhver avtale basert på disse protokollene vil være et kapitulasjonsdokument, skriver den USA-baserte tankesmia The Institute for the Study of War (ISW) i en fersk situasjonsrapport. 

STILLER KRAV: Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har sagt seg villig til å reise til Istanbul, men kun om Russlands president Vladimir Putin stiller personlig. Foto: [MANDEL NGAN, MIKHAIL METZEL]

To viktige betraktninger

I utkastet til avtalen fra 2022, publisert av The New York Times, kom Russland med en rekke krav til Ukraina for å kunne inngå våpenhvile.

Den store mangelvaren i dokumentet er hvilke krav som ble stilt til Russland for å legge ned våpnene for tre år siden.

Les mer om de russiske kravene i faktaboksen under.

USAs spesialutsending Steve Witkoff har også tidligere uttalt at «Istanbul-protokollen» fra 2022 kan bli brukt som en retningslinje i fremtidige forhandlinger, i et intervju med CNN. 

– Det som de ikke sier, er at de baserer altså seg på dokumenter som Russland la frem, og som det ikke var noen enighet om å akseptere i det hele tatt, sier militærekspert Arne Bård Dalhaug til TV 2.

Dalhaug var øverstkommanderende for OSSEs observatørkorps i Ukraina mellom 2016 og 2019, og derfor involvert i forhandlingene mellom Russland og Ukraina etter at Minsk II-avtalen ble signert i 2015. 

Mye har imidlertid forandret seg siden den gang. 

– Det er to ting som er viktig å ta i betraktning. Da disse kravene ble lagt frem fra russisk side, så okkuperte Russland veldig mye mer av Ukraina, sier Dalhaug, og legger til: 

– Og Kyiv sto fortsatt i fare for å kunne falle, slik at de hadde en helt annen forhandlingsposisjon den gangen.

Derfor mener Dalhaug at Russlands forhandlingsposisjon nå er svekket og at Ukraina har en større mulighet til å komme med flere motkrav. 

Samtidig er militæreksperten tydelig på at selv om den russiske presidenten vil gå med på en våpenhvile, så er Putin likevel opptatt av «muligheten til å kunne ta mer senere».

EKSPERT: Arne Bård Dalhaug er pensjonert generalløytnant i Forsvaret, har jobbet flere år i Nato og han var øverstkommanderende for OSSEs observatørkorps i Luhansk mellom 2016 og 2019. Foto: Simen Askjer / TV 2

Den store jokeren

For å få slutt på krigen kan Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj bli nødt til å gi opp drømmen om et fremtidig medlemskap i Nato. 

Det finnes likevel håp om at andre ukrainske motkrav kan bidra til at Putin blir nødt til å legge ned våpnene – for godt. 

– Det er to ting som kan hindre Putin. Det er sikkerhetsgarantier, fortrinnsvis i form av vestlige styrker på bakken, sier Dalhaug. 

– Og en fortsatt vekst i kampkraften i de ukrainske styrkene. Det er også derfor Putin nå i disse forhandlingene, bare for noen dager siden, stiller som betingelser at man ikke skal kunne fortsette våpenleveranser til Ukraina hvis det blir en våpenhvile, legger han til. 

Det finnes imidlertid en stor joker i dette forhandlingsrommet, som kan ødelegge sjansene til Ukraina, ifølge militæreksperten.

– Hva tror du Putin kommer til å godta i en potensiell avtale?

– Det er veldig avhengig av om Donald Trump er villig til å presse ham. Det som har vært problemet frem til nå, er at Trump har ikke utøvd noe press på Putin, sier Dalhaug, og utdyper: 

– Den eneste måten han kan presse Putin på, bortsett fra sanksjoner – som jeg ikke tror har nok effekt, er gjennom en storstilt våpenleveranse til Ukraina.

STOR MAKT: USAs president Donald Trump er nødt til å legge større press på Vladimir Putin for å få til en løsning, mener militærekspert Arne Bård Dalhaug. Foto: Alex Brandon

Verden venter i spenning

Når det kommer til våpenleveranser, så mener Dalhaug at både USA og Vesten har mislykkes stort. 

– Det er en illusjon at vi har levert mye. Det er mange som tror det, men vi har ikke levert i nærheten av nok, påpeker han. 

Løsningen vil ifølge Dalhaug være å oppskalere leveransene, med særlig vekt på langtrekkende våpen, samt fjerne alle hindringene for bruk av disse mot russiske mål. 

– Og man må endre oppfatningen i Kreml om at det er mulig å vinne krigen. Det er først da man kan begynne å forhandle på en realistisk måte, sier han. 

Det var Putin som tok initiativ til direkte samtaler mellom Ukraina og Russland, som kan finne sted i Istanbul den 15. mai. 

Zelenskyj har vært tydelig på at han vil stille opp personlig, men kun om det blir et personlig møte med han og Putin. 

Donald Trump har tilbudt seg å delta i samtalene, men det er likevel knyttet stor usikkerhet til om den russiske presidenten vil møte opp eller sende andre medlemmer av landets delegasjon.

– Det er bare USA som kan sette seg på Putin, på en slik måte at det gjør så vondt at han begynner å tenke annerledes enn han gjør i dag, sier Dalhaug.

Flere eksperter som TV 2 har snakket med tviler på at den russiske presidenten vil stille opp. 

– Grunnen til at jeg tror at Putin vegrer seg veldig, er at hvis han reiser dit for å ha et møte med Zelenskyj, så aksepterer Putin persepsjonen av at de er likeverdige, forklarer Dalhaug. 

Verden venter nå i spenning på hva som er i vente, og hva de andre ekspertene mener om en potensiell våpenhvile kan du lese mer om i sakene under.