Tingrettsdommere kritiserer forslag om «normalarbeidstid» på 42 timer i uken

De siste årene har Domstoladministrasjonen jobbet med å utvikle en modell som skal «sikre forsvarlig bemanning basert på kvalitet og effektivitet, og være et verktøy for ressursfordeling, budsjettarbeid og strategisk planlegging».

Som ledd i dette arbeidet har man måttet beregne tilgjengelig dømmende kapasitet ved de forskjellige domstolene, sett opp mot sakstilfanget. Fra tidligere undersøkelser vet man at norske dommere normalt jobber langt mer enn de ordinære 37,5 timene i uken, og opprinnelig foreslo DA å legge til grunn at hver dommer jobbet 45 timer.

Dette ble senere redusert, og det endelige vedtaket, fra november, lyder:

«Ny bemanningsmodell for tingrettene kan tas i bruk fra og med 2026, basert på saksinngang i de ulike sakstypene for 2023-2025. For beregningen av ressursbehov/stillinger i modellverket legges følgende til grunn:

For embetsdommere legges det til grunn en normal arbeidsuke på 42 timer»

Vil utjevne

Et sentralt poeng for DA, er å kvantifisere forskjellen i ressurser mellom tingrettene. I vedtaket skriver DA at modellen viser underdekning av dømmende kapasitet «særlig i tingrettene på det sentrale Østlandet og Trøndelag». Utsikten til en normert arbeidstid på 42 timer har imidlertid ikke slått an blant tingrettsdommerne, og i et brev til DA skriver nå verneombudene:

«Som verneombud er vi bekymret over at bemanningsmodellen «bygger på en ressursinnsats i dømmende stillinger som følger: Tingrettsdommere 42 timer per uke». Vi er usikre på hva dette betyr. Vedtaket skaper bekymring og uro hos mange dommere.»

Verneombudene frykter at en slik normering skal skjule at det egentlig er behov for flere dommerårsverk, og ber DA omgjøre vedtaket:

«Vår erfaring er at dommere sjelden klager, jobber langt mer enn vanlig arbeidstid i staten og til tider med veldig belastende saker, uten fleksibilitet til å avspasere og uten mulighet til å styre egen kalender, som andre statlige ansatte med særlig uavhengig stilling har. Dommere har ikke tariffavtale og har heller ingen avtalt medbestemmelsesrett. Dette gjør at vi som verneombud føler et ekstra ansvar for å ivareta dommernes arbeidsmiljø.

(...) 

Når dommere på toppen opplever en forventning om å jobbe mer enn andre statsansatte, er vi som verneombud bekymret over om dette er i tråd med arbeidsmiljøloven. Vi mener DA må ta ansvar for at dommernes arbeidsmiljø blir mer forsvarlig, ikke mindre. Det første som da må gjøres er å omgjøre den delen av vedtaket som bygger på at dommere jobber 42 timer i uken.»

– Ikke en forventning

Tingrettsdommer Øyvind Johnsen skrev i januar et innlegg her på Rett24, der han ga uttrykk for at styret i DA «ser ut til å ha resignert angående arbeidstid», og at  «vedvarende for høy arbeidsbelastning er blitt normalisert».

Les: Ny bemanningsmodell for tingrettene setter arbeidsmiljø og rettssikkerhet under press

Nytiltrådt direktør for DA, Leif Otto Østerbø, sier saken vil bli drøftet på styremøtet som skal holdes 2. mars. 

– I styresaken fra november står det at «for embetsdommere legges det til grunn en normal arbeidsuke på 42 timer». Betyr det at dommere forventes å jobbe 42 timer i uken normalt?

– Nei, Domstoladministrasjonen har ikke slike forventninger om arbeidstid. Modellen er ment å utjevne ressursfordelingen mellom tingretter, der det normale timetallet er en av flere faktorer som skal være styrende for bemanningsfordelingen. Styret kommer til å behandle de henvendelsene som er innkommet vedrørende dette på neste styremøte. Det er viktig for meg å understreke at medarbeiderne i domstolene skal ha gode og forsvarlige arbeidsforhold, og å anerkjenne den store innsatsen de legger ned, sier Østerbø.

– Ikke egnet

Også Dommerforeningen har reagert på vedtaket fra november. I desember skrev foreningen er brev til DA, der de «tar avstand fra en forventning om at dommere i snitt skal arbeide langt mer enn hva som er normalarbeidstid i staten». Og videre:

«Dommerforeningen mener det er svært uheldig med en forventning om en arbeidsbelastning som kan være i strid med arbeidsmiljølovens krav til forsvarlig arbeidstid. Foreningen mener det er forbundet med økt risiko for sykefravær og lengre saksbehandlingstid. Vi vil også peke på at dersom dette tallet skal ligge til grunn for en bemanningsmodell, er modellen i realiteten ikke egnet til å gi et riktig bilde av bemanningsbehovet i den enkelte domstol.»

Foreningen trekker også frem at det de senere årene er blitt mer søndagsjobbing på grunn av rutinene for fengslingsmøter, og mer reising som følge av sammenslåtte domstoler.

«En vesentlig andel dommere rapporterer at de jobber 50 timer eller mer per uke, inkludert arbeid i helger og ferier. Noen melder om flere hundre timer utover ordinær arbeidstid årlig», heter det i brevet fra foreningen.