1 hour ago
1
Antall ikke-vedtatte forelegg fra aksjonister er nå så høyt at politiet i Oslo siden nyttår har hatt en påtalejurist på fulltid kun for disse sakene. Tidligere har en lang rekke av dem blitt fremmet til Høyesterett, og da særlig knyttet til forskjellige klimademonstrasjoner. Men også vindmøller, olje og gruvedrift har vært tema for denne type saker.
Høyesterettsdommene til tross, sakene fortsetter å rulle inn. Denne uken avsa Oslo tingrett dom vedrørende en aksjon som fikk stor oppmerksomhet i sommer. Denne gangen dreide deg seg om en klimaaktivist, som sultestreiket foran Stortinget. I den anledning satte han opp et telt, som ble stående i flere dager før det ble fjernet.
Trangt om plassen
Stortinget, som eier plassen, har laget en regel om at man bare får tillatelse til å demonstrere foran Stortinget én dag av gangen, og tingretten skriver:
«Sentralt for rettmessigheten av politiets inngripen er om det strider mot EMK artikkel 10 og 11 å regulere bruken av Eidsvolls plass slik Stortingets anvisninger foreskriver. Det er ikke uforenelig med EMK at det stilles krav om forhåndssøknad eller tillatelse, jf. Kudrevičius avsnitt 46. Videre er det ikke omtvistet at Eidsvolls plass foran Stortinget er, om ikke Norges mest ettertraktede sted for demonstrasjoner, så i hvert fall et av dem. Det er opplyst for retten at det avholdes om lag 800 demonstrasjoner på Eidsvolls plass hvert år. Til å være et så populært sted for demonstrasjoner er plassens utstrekning svært begrenset. For å ivareta alles rett til ytrings- og demonstrasjonsfrihet synes det nokså klart at reguleringer er nødvendig. Uten slike reguleringer er det en reell risiko for at tilgangen i praksis vil styres av «førstemann til mølla» eller av hvilke grupper som har størst ressurser eller gjennomslagskraft.
Retten finner videre, som ledd i forholdsmessighetsvurderingen, at det vanskelig kan anses kritikkverdig at det tildeles én dag av gangen når etterspørselen etter å demonstrere på plassen er så stor.»
I den konkrete vurderingen legger retten til grunn at det vil kunne svekke andres ytringsfrihet, om man åpnet for at enkelte grupper skulle få lov til å demonstrere lengre enn andre:
«Siden Eidsvolls Plass som demonstrasjonssted representerer et knapphetsgode, er det vanskelig å se for seg ordninger som ikke vil begrense den bruk av plassen mange kunne ønske seg. Retten viser også til at tiltalte allerede hadde oppholdt seg på plassen i flere dager, og at han hadde tilgjengelige og effektive alternative måter å ytre seg på. Dette taler ytterligere for at politiet ikke hadde plikt til å utrede eller tilby mer begrensede tilpasninger. Man kommer her ikke utenom at adgang til større bruk i enkelttilfeller enn Stortingets anvisninger tilsier kunne skape presedens og svekke grunnleggende demokratiske likhetsprinsipper.
Retten finner på denne bakgrunn at politiets inngripen ikke gikk lenger enn nødvendig for å ivareta legitime formål ut fra forholdsmessighetsvurderingen i EMK artikkel 10 og 11.»
Satte ned boten
Mannen hadde fått gjentatte pålegg om å flytte seg, og summert beløp disse seg til 38.000 kroner i bot. Det mener tingretten blir for mye. Straffen settes derfor ned til 20.000 kroner.
– Det viktigste for påtalemyndigheten er at man har fått medhold på at tiltakene fra politiet var nødvendige og forholdsmessige, og i tråd med ytringsfriheten. Dette er samtidig viktig for at politiet i fremtiden, og etter konkrete vurderinger, kan etterkomme anmodninger fra Stortinget om å bistå for å håndheve reglene for markeringer på Eidsvolls plass, sier politiadvokat Håkon Sjøvold, som altså for tiden er fulltids demo-aktor.
– Påtalemyndigheten noterer seg at retten etter en konkret vurdering nesten halverte straffen fra påstand, men i denne saken var dette underordnet opp mot det øvrige som ble prøvd.
– Har ikke hjemmel
Forsvarer i saken, Olaf Halvorsen Rønning fra Elden, argumenterte i retten for at Stortinget ikke har adgang til å lage noen søknadsordning for å demonstrere på denne plassen.
– Tingrettens vurdering synes å bygge på at det lovlig kan kreves søknad for å demonstrere på Eidsvolls plass, til tross for at norsk lovgivning ellers ikke åpner for at det kan stilles krav om søknad og tillatelse for å demonstrere. Det er etter vårt syn ikke riktig, sier Rønning, og viser til Ryde-saken i Trondheim, fra 2021.
Les: Trondheim tapte sparkesykkelstriden i Høyesterett – under dissens
– Etter vårt syn er avgjørelsen ikke i tråd med kravene i EMD for å beskytte ytrings- og forsamlingsfrihet, og da særlig muligheten til å bruke sultestreik i politisk protest. Så sent som i september 2024 avsa EMD fellende dom i en nesten helt parallell sak – Dianova mot Russland, hvor på samme måte som her en sultestreik ble forhindret av politiet, som følge av en formell begrensing uten realitetsvurdering av forstyrrelsen dette medførte. Denne er altså ikke engang nevnt av tingretten, sier Rønning.
English (US)