Tillit, lojalitet og troverdighet i krevende tider

Når det rokkes ved tilliten og den settes på prøve, merkes det ikke nødvendigvis fra én dag til den neste, men over tid forskyver den fundamentet som demokratiet, mediene og velferdsstaten hviler på. Et fundament som vi er helt avhengig av skal være solid og tåle press og mange påvirkninger utenfra. Graden av tillit, lojalitet og troverdighet er avgjørende for hvordan vår samfunnsmessige motstandskraft oppfattes. Gjør vi det vi sier vi skal, eller endrer vi stadig «kurs» etter innfallende og til dels massive påvirkninger?

De siste årene har vist at Norge, til tross for fortsatt høye nivåer sammenlignet med andre land, har en nedgang i tillit til både sentrale institusjoner og politiske aktører. Dette bør diskuteres med større alvor enn vi har sett til nå.

Tillitsbarometeret 2024, gjennomført av Respons Analyse for Arendalsuka, viser at tilliten til flere av våre mest sentrale demokratiske institusjoner har falt siden toppårene rundt 2020-2021.

Stortinget har falt fra 78 prosent som oppga «høy tillit» i 2021 til 69 prosent i 2024. Regjeringen ligger enda lavere, med en nedgang fra 69 prosent i 2020 til 58 prosent i 2024. Norske medier har også hatt en svak nedgang, fra 64 prosent i 2022 til 59 i 2024. (Kilde: Mediebedriftene.no) Hva dette skyldes kan en selvsagt fundere over.

Innbyggerundersøkelsen 2024 bekrefter bildet: Tilliten til både Stortinget og regjeringen har falt siden 2021.

Disse tallene viser ikke på noen måte en tillitskrise i vårt samfunn, men en trend som bør tas på alvor. Hva vi sier og hva vi gjør, er avgjørende for hvilken vei pilene peker i fremtiden.

Hva betyr så dette? At nedgangen ikke er et enkeltmålingstilfelle – den er strukturell.

Årsaker: Et samfunn i endring

Endringen i oppfattelsen av tillit skjer ikke i et vakuum. De siste årene har samfunnet vært preget av:

• Økte levekostnader og sterk prisvekst

• Høyere rente og økonomisk usikkerhet

• Krig på europeisk jord og geopolitisk uro globalt

• Et politisk landskap preget av polarisering og konflikter

Når opplevd avstand skaper avmakt

Tillit handler ikke bare om tall – det handler om opplevelsen av å bli sett og møtt i ulike fora, og Fafo-rapporten Avmakt og tillit (2024) viser hvor krevende møtet med offentlige tjenester kan være for grupper med språk- og integreringsutfordringer. Innvandrere med svake norskferdigheter og kulturforståelse, rapporterer systematisk dårligere erfaringer i møtet med Nav, enn befolkningen ellers. De opplever blant annet manglende innflytelse, vanskeligheter med kommunikasjon og en følelse av å være under kontroll fremfor å bli hjulpet. (Kilde: fafo.no)

En slik opplevelse tærer på troverdigheten i systemet – og forplanter seg gjerne videre til den generelle samfunnstilliten.

Hvorfor er tillit så avgjørende?

Det finnes flere grunner til at Norge tradisjonelt har hatt høy tillit over mange år, ja, tiår:

• Vi har et sterkt og transparent demokrati

• Vi har relativt små sosiale forskjeller

• Vi har en stor offentlig sektor som leverer tjenester med høy kvalitet

• Vi har et stabilt politisk system

• Vi har en mediesektor med høy profesjonell standard

• Vi bor i et av verdens beste land å bo i, med en økonomi som gir oss muligheter

Når tilliten i samfunnet utfordres, får dette konsekvenser:

• Lavere deltakelse i demokratiet og ved valg (kommune-, fylkes- og stortingsvalg)

• Mindre aksept og respekt for politiske beslutninger

• Økt polarisering

• Svekket legitimitet for institusjoner, organisasjoner, myndigheter og medier

• Redusert vilje til å bidra til fellesskapet – hvordan står det til med dugnadsånden?

Kort sagt: Tillit er limet som holder samfunnet sammen og må leses og forstås i begge retninger i overført betydning.

Den norske samfunnsmodellen

Den «norske modellen – trepartssamarbeidet» er institusjonalisert og bygger på relasjonen mellom myndighet (staten), arbeidsgiverorganisasjonene (KS, NHO, Spekter, osv.) og arbeidstakerorganisasjonene (LO, YS, osv.), også her er gjensidig tillit mellom partene i arbeidslivet og lojalitet avgjørende.

Modellen har over mange tiår, utviklet:

• tillit til at avtaler respekteres og lojalt følges

• tillit til at partene tar ansvar for helheten (samfunnsinteressene), ikke bare egne interesser

• tillit til at konflikt er siste utvei

Dette gjør det mulig å løse spørsmål gjennom forhandlinger fremfor tvang eller ensidige beslutning.

Troverdighet – et ansvar som må tas på alvor

For å snu utviklingen, må vi alle som en (innbyggere, politikere, medier og forvaltning) ta ansvar for egen troverdighet.

Innbyggere må alle ta et ansvar. Kongen presiserte dette i sin nyttårstale, om at vi alle må ta ansvar og ikke ligge i sofaen å vente på at «andre» skal ordne opp. Engasjement i bred forstand for våre samfunnsverdier.

Politikere, medier og forvaltningen må selvsagt ta sin andel av ansvaret. Her er det nok noe å gå på.

Tillit skapes ikke i teorien

Tillit bygges gjennom erfaring, relasjoner og gjentatt positiv kontakt over tid. Det sies at tillit og troverdighet bygges i millimeter og rives i meter. Den brytes ned når avstand, misnøye og usikkerhet får vokse.

For å styrke tilliten og troverdigheten, må vi:

• Satse på mer åpenhet i forvaltningen, slik at beslutninger oppleves som rettferdig

• Bidra til å redusere unødig politisk polarisering og negativt, destruktivt ordskifte

• Sikre kvalitet og rettferdighet i offentlige tjenester

• Styrke den kritiske og uavhengige journalistikken

• Jobbe aktivt for inkludering av grupper som står lengst unna fellesskapet og vårt verdisett

Tillit er ferskvare – og må pleies...

«For alt vi har og alt vi er» er et kjent slagord for Forsvaret. Tillit, lojalitet og troverdighet er noe vi har og noe vi må verdsette og hegne om. Samfunnets beredskap og motstandskraft er avhengig av høyest mulig opplevelse av tillit, lojalitet og troverdighet.

Norge har fortsatt et av verdens mest tillitsfulle samfunn, men vi kan ikke basere oss på historiske meritter.