Tidligere høyrepopulistisk blogger: Akkurat nå endrer du antagelig mening du også

Under arbeidet med boken «Ingen tenker alene» har jeg fått for vane å spørre folk: Hva har du endret mening om? Svaret er ofte «Nei, ikke så mye egentlig. Jeg står omtrent der jeg alltid har stått».

Når jeg graver videre, viser det seg som regel at det likevel er dukket opp nye tanker i hodet deres gjennom livet. Hvem ser verden på samme måte etter å ha fått barn, ny jobb, eller flyttet til et nytt sted?

Nye omstendigheter og nye erfaringer tvinger frem nye tanker. Men vi er ikke alltid bevisst på at dette skjer. Vi har lett for å glemme at vi før mente noe annet.

Jeg husker at jeg var mot totalforbudet mot røyking på serveringssteder, som ble innført i 2004. Jeg husker det slik at jeg var mildt skeptisk. Så fant jeg mine egne gamle blogginnlegg fra den tiden. Jeg fikk bakoversveis.

Jeg hadde glemt hvor sint jeg var.

Trumps nye verdensorden

Slik er det ofte. Vi endrer mening ubevisst, og glemmer det vi har ment før. Vi flytter oss langt og tror vi har flyttet oss kort. Men akkurat nå har du en sjelden anledning til å bli bevisst på dine egne meningsendringer.

Donald Trump har satt i gang en aggressiv annenperiode som president i USA. Omgivelser vi tok for gitt, er i ferd med å endre seg. Nå må alle tenke nytt.

USAs visepresident J.D. Vance slo nylig fast at den største trusselen mot Europa er europeiske myndigheter. Som tidligere høyrepopulistisk blogger kjenner jeg igjen pekefingerviftingen, det konspiratoriske synet på europeisk politikk og bruken av ordet «ytringsfrihet» som trojansk hest for hat mot minoriteter.

Det nye er at dette blir sagt av en amerikansk visepresident på sikkerhetskonferansen i München, og etterfølges av uttalelser som tyder på at Trump er ferdig med Europa, vil knytte seg nærmere Russland, og ønsker å tvinge en ydmykende og kostbar fredsplan på Ukraina.

Ekspertene kaldsvetter

Samtidig står Elon Musk i spissen for omfattende nedskjæringer og det den anerkjente sikkerhetseksperten Bruce Schneier kaller historiens største cyberangrep mot den amerikanske statens infrastruktur. Blant eksperter på de kompliserte IT-systemene som berøres, veksler stemningen mellom panikk og forvirring.

Det foregår nå ting som får trauste innsidere til å kaldsvette og kjedelige fagnerder til å hente apokalyptiske gloser frem fra ordboken. 2025 kan skrive seg inn i historien som et av de store endringsårene.

Når verden endrer seg, gjør også vi det, enten vi vil det eller ikke. I disse dager er det verdt å stoppe opp og bli bevisst på hva som skjer i hodet ditt. Du er antagelig i ferd med å endre mening.

Mange europeere tenker nå nytt om forsvarspolitikk. Hva gjør vi når USA ikke lenger er en pålitelig alliert? Hvis USA tvinger frem et fredsoppgjør i Russlands favør i Ukraina, hvor flytter Putin blikket videre?

Mange nordmenn tenker nytt om EU. Hvor lurt er det egentlig å holde seg utenfor unionen når Natos fremtid er uklar og det brygger opp til handelskrig? «Byråkratene i Brussel» fremstår ikke så skumle lenger.

Styrt fra Washington

Også de høyreradikale og populistiske miljøene i Europa havner i et nytt lys. Den amerikanske støtten kan legitimere partier som Reform UK og Alternativ für Deutschland. Men den kan også få dem til å fremstå som marionetter for amerikanske milliardærer, slik man en gang antok at kommunister ble styrt fra Moskva.

Mange revurderer holdningen sin til selskapene Musk er knyttet til, som Tesla og X. Noen vil synes det er flaut å kjøre det som på sosiale medier nå omtales som en «swasticar». Også andre mektige teknologiledere samarbeider tett med Trump. Hele Silicon Valleys omdømme står på spill.

I Europa vil IT-ledere i det private og i det offentlige nå spørre seg hvor lurt det var å gjøre seg avhengig av amerikanske giganter. Er tiden kommet for å finne en vei bort fra Microsoft, Google og Amazon?

Det er ikke gitt hvilke svar vi vil lande på. En av forskningskonklusjonene jeg skriver om i boken, er at ingen kan tvinges til å endre mening i en bestemt retning. Hvordan du forholder deg til ny informasjon, er alltid opp til deg selv.

SV etter 1989

Et godt eksempel på dette er årene etter 1989. I manusarbeidet snakket jeg med Paul Chaffey, som i 1980-årene var SVs unge stjerne. Men så kom tvilen. Gjennom 1990-årene opplevde han en økende avstand mellom SVs politiske kart og det nye terrenget i Europa. Til slutt brøt han med SV og gikk til høyresiden.

Slik reagerte han på det nye som skjedde. Andre ble værende i SV og trakk partiet med forsiktige steg til det mer Nato-vennlige synet det har i dag. Og noen tviholdt på de gamle holdningene, men måtte lete etter nye begrunnelser. Det er fullt mulig å være hard Nato-motstander, også i 2025, men ikke på samme måte som i 1961 eller 1999.

Det er uklart hvilke meningsendringer dagens omskiftninger vil føre oss mot. Det er for eksempel ikke gitt at nordmenn nå vil bli EU-tilhengere. Men etter de siste ukenes hendelser, vil det bety noe annet å være mot norsk EU-medlemskap enn det gjorde i 1994. Det må begrunnes annerledes, noe som også er en meningsendring.

Når verden endrer seg, må alle tenke nytt, også de som ønsker å bli stående.

Nye allianser og venner

En annen viktig innsikt fra psykologien er at vi mennesker navigerer i et landskap av grupper som vi liker eller misliker. Vi tenker sammen med andre, på godt og vondt. Når ny informasjon ryster verdensbildene våre, får vi også nye allianser å ta stilling til. Gamle venner kan bli fiender, og omvendt.

Noen av oss vil miste troen på gruppene vi tidligere har stolt på, og lete etter nye. Dette åpner for ytterligere endringer. Når du knytter deg til en ny gruppe, får du mange nye meninger med på kjøpet.

Det er lett å tenke at man alltid har ment omtrent det samme som i dag. Dette er feil. Vær bevisst det som skjer i hodet ditt akkurat nå. Du endrer mening.