Tiden for erklæringer om gode intensjoner er forbi

Brasils president Luiz Inácio Lula da Silva avbildet i Belém i Brasil i forkant av FNs 30. klimatoppmøte. Det er ingen tilfeldighet at Cop 30 finner sted i hjertet av Amazonas-regnskogen, skriver han. Foto: Eraldo Peres, AP/NTB

Rike land har hatt størst utbytte av karbonbasert økonomi. Nå må de ta ansvar.

I dag, i brasilianske Amazonas, åpner Belém-toppmøtet i forkant av FNs 30. klimatoppmøte (Cop 30). Jeg har samlet verdens ledere i dagene før konferansen, slik at vi sammen kan forplikte oss til å handle med den hastigheten som klimakrisen krever.

Hvis vi ikke klarer å gå fra taler til reell handling, vil samfunnet miste troen – ikke bare på Cop-prosessene, men på multilateralisme og internasjonal politikk generelt.

Derfor har jeg innkalt lederne til Amazonas – for å gjøre dette til Sannhetens Cop, øyeblikket der vi viser alvoret i vårt felles engasjement for planeten.

Felles, men differensiert ansvar

Menneskeheten har vist evnen til å overvinne store utfordringer når vi handler sammen og lar oss lede av vitenskapen. Vi beskyttet ozonlaget. Den globale responsen på covid-19-pandemien viste at verden kan handle besluttsomt når mot og politisk vilje finnes.

Brasil var vertskap for Earth Summit i 1992. Vi vedtok konvensjonene om klima, biologisk mangfold og ørkenspredning og innførte prinsipper som definerte et nytt paradigme for å bevare planeten og menneskeheten.

I løpet av de siste 33 årene har disse møtene resultert i viktige avtaler og mål for å redusere klimagassutslipp – fra å stanse avskoging innen 2030 til å tredoble bruken av fornybar energi.

Mer enn tre tiår senere vender verden tilbake til Brasil for å diskutere klimaendringene. Det er ingen tilfeldighet at Cop 30 finner sted i hjertet av Amazonas-regnskogen. Dette er en mulighet for politikere, diplomater, forskere, aktivister og journalister til å oppleve virkeligheten i Amazonas.

Vi ønsker at verden skal se den reelle tilstanden i skogene, verdens største elvesystem og hos de millioner av mennesker som bor i regionen.

Klimakonferansene kan ikke være utstillingsvinduer for gode ideer eller årlige møter for forhandlere. De må være øyeblikk av kontakt med virkeligheten – og av effektiv handling for å bekjempe klimaendringene.

For å møte denne krisen sammen trenger vi ressurser. Og vi må erkjenne at prinsippet om felles, men differensiert ansvar fortsatt er et ikke-forhandlingsbart grunnlag for enhver klimaavtale.

Derfor krever det globale sør større tilgang til ressurser – ikke som veldedighet, men som rettferdighet. Rike land har hatt størst utbytte av karbonbasert økonomi. Nå må de ta ansvar – ikke bare i ord, men ved å gjøre opp for seg.

Nyskapende initiativ

Brasil gjør sin del. På bare to år har vi allerede halvert avskogingen i Amazonas, noe som viser at konkret klimahandling er mulig.

I Belém vil vi lansere et nyskapende initiativ for å bevare skoger: Tropical Forests Forever Facility (TFFF). Det er innovativt fordi det fungerer som et investeringsfond, ikke en donasjonsmekanisme. TFFF vil belønne dem som lar skogene stå, og dem som investerer i fondet – en ekte vinn-vinn-tilnærming til klimakampen.

Brasil har stått frem som et godt eksempel. Vi har kunngjort at vi investerer 1 milliard amerikanske dollar i TFFF, og vi forventer tilsvarende ambisiøse tiltak fra andre land.

Vi går også foran som det andre landet som presenterer et nytt nasjonalt fastsatt bidrag: Nationally Determined Contribution (NDC). Brasil har forpliktet seg til å redusere utslippene med 59–67 prosent, som inkluderer alle klimagasser og alle sektorer i økonomien.

I denne ånden oppfordrer vi alle land til å presentere like ambisiøse NDC-er – og til å iverksette dem effektivt.

Mennesker i sentrum

Energiovergangen er avgjørende for å oppnå Brasils NDC. Vår energimiks er blant de reneste i verden, med 88 prosent av elektrisiteten fra fornybare kilder. Vi leder an innen biodrivstoff og gjør store fremskritt innen vind- og solenergi og grønn hydrogenenergi.

Å bruke inntektene fra oljeproduksjon til å finansiere en rettferdig og planmessig energiomstilling er avgjørende for å lykkes. Over tid vil oljeselskaper over hele verden – inkludert Brasils Petrobras – forvandle seg til energiselskaper, for en vekstmodell basert på fossile brensler kan ikke vare.

Mennesker må stå i sentrum for de politiske beslutningene om klima og energiomstilling. Vi må erkjenne at de mest sårbare sektorene i samfunnet vårt er de som rammes hardest av konsekvensene av klimaendringene. Derfor må omstillings- og tilpasningsplaner være rettferdige og ha som mål å bekjempe ulikhet.

Vi kan ikke glemme at to milliarder mennesker mangler tilgang til ren teknologi og drivstoff til matlaging, og at 673 millioner mennesker fortsatt opplever sult. Som svar vil vi i Belém lansere «Erklæringen om sult, fattigdom og klima». Vår forpliktelse til å bekjempe global oppvarming må være direkte knyttet til kampen mot sult.

Det er også avgjørende at vi går videre med The Reform of Global Governance (global styring-reformen). I dag lider multilateralismen under FNs sikkerhetsråds handlingslammelse. Rådet ble opprettet for å bevare fred, men har ikke klart å hindre kriger. Derfor er det vår plikt å kjempe for å reformere denne institusjonen.

På Cop 30 vil vi ta til orde for opprettelsen av et FN-råd for klimaendringer, knyttet til FNs generalforsamling. Det vil være en ny styringsstruktur med kraft og legitimitet til å sikre at landene følger opp sine løfter – og et effektivt skritt mot å bryte dagens handlingslammelse i det multilaterale systemet.

På hver klimakonferanse hører vi mange løfter, men ser altfor få reelle forpliktelser. Tiden for erklæringer om gode intensjoner er forbi – tiden for handlingsplaner er kommet. Derfor innleder vi i dag Sannhetens Cop.

Oversatt fra engelsk av debattredaksjonen ved hjelp av ChatGPT.