– Tiden er ikke på Russlands side

I Russland stuper økonomien, og krigskostnadene begynner virkelig å smerte, ifølge forsker Trygve Smidt ved Krigsskolen.

– Den russiske økonomien vil sannsynligvis gå i minus i 2026, sier Smidt til NTB.

Blant annet sanksjonene har ført til et økonomisk fall på åtte prosent.

I VARMETELT: Ukrainerne har lært seg å leve med krigen og har snudd skuffelse til motstandskraft, ifølge forsker. Disse ukrainerne sitter i et varmetelt i Kyiv. Foto: Danyil Bashakov / AP / NTB

Det kan få stor betydning for den russiske krigsmaskinen. Russlands evne til å produsere nytt militærmateriell er på vei ned og vil trolig bli ytterligere svekket i år, opplyste Smidt på et Nupi-seminar onsdag.

Der var overskriften om det er håp om en ende på krigen i Ukraina.

– Smerter veldig

Spørsmålet er hvor lenge Russland vil holde ut, mener Smidt.

– Russland har tiden mot sin side. Det er mange indikatorer som peker mot at krigen nå begynner å smerte veldig for den russiske økonomien, sier han til NTB og utdyper:

* Bonusene til dem som verver seg til det militære, er blitt redusert med tre firedeler.

* Russland har nesten brukt opp sitt «oljefond» – National Welfare Fund.

* Bilindustrien har falt med 40 prosent.

* Det produseres ikke tilstrekkelig materiell til å holde jernbanen, som er avgjørende for både industri og samfunnsliv, ved like.

– Dette er tydelige indikasjoner på at økonomien ikke tåler å bruke så mye penger på krig lenger, sier Smidt.

– Hvor mye betyr støtten fra Kina?

– Kina har hjulpet Russland med å holde ting i gang, men Kina gir ingenting gratis.

Mulighetsrom for Ukraina

Situasjonen i Russland gir muligheter for Ukraina, mener Smidt.

– Dersom Vest-Europa øker støtten til Ukraina, så er det en reell mulighet for at Ukraina kan begynne å få overtak på viktige områder militært sett. Hvis den russiske kampkraften og det russiske forsvaret får en knekk nå, og det begynner å gå relativt mye nedover, så er det et mulighetsrom.

KALDT: Torsdag er det meldt 17 minusgrader i Kyiv. Foto: Sergei Gapon / AFP / NTB

Det kan gi Ukraina sterkere kort på hånden ved et forhandlingsbord.

Men forutsetningen er altså at europeiske land øker støtten kraftig. I en Nupi-rapport før jul konkluderte Smidt og andre forskere med at Europa må trå til med minst 600 til 800 milliarder euro de neste fire årene.

– Vi må gi Ukraina mulighet til å lykkes gjennom å gi dem tungt og ikke minst nok materiell. De trenger alt, sier Smidt.

Nøkkel: Uhåndterlige kostnader

De siste månedene har det vært hektisk aktivitet fra USA og Europa for å få en reell fredsprosess på beina.

Men en viktig nøkkel for å få slutt på krigen er at kostnadene blir uhåndterbare for Russland, ifølge forskeren.

Det kan true maktposisjonen til president Vladimir Putin.

– Putin og hans nærmeste krets må ta en vurdering av risikoen for egen maktposisjon ved å fortsette, versus å stoppe krigen der vi er nå, sier Smidt.

– Tror du det blir en fred i 2026?

– Det er vanskelig å si. Men jeg tror at sannsynligheten er mye større enn den var i fjor, sier Smidt.

Ukrainerne tilpasser seg

Samtidig viser ukrainerne overraskende motstandsdyktighet, ifølge forsker Oleksandra Deineko ved Oslo Met, som selv er ukrainer.

– Ferske målinger viser at folk tilpasser seg krigen og har gått fra skuffelse til motstandskraft. Det har skjedd en psykologisk tilpasning, fortalte hun en fullsatt sal på Nupi-seminaret.

– Flere ser nå mer positivt på Ukrainas framtid, sier hun.

I tillegg sier flere – seks av ti – at de har tillit til president Volodymyr Zelenskyj, trass i flere korrupsjonsskandaler det siste halvåret, opplyser Deineko.

Derimot møtte Zelenskyj kraftig motstand da han før jul testet ukrainernes villighet til å gi fra seg land i bytte mot fred.

– Zelenskyj vil ikke få noe mandat til å avstå territorier, slår Deineko fast.