Tid for gjengjeldelse: Slik svarer Ukraina på Putins «energi-terror»

3 hours ago 1



Ukraina har en ny plan for å tvinge Putin til forhandlingsbordet, ifølge den ukrainske forsvarsministeren Denys Shmyhal.

 Torbjørn Kjosvold / ForsvaretDenys Shmyhal har vært Ukrainas forsvarsminister siden juli i år. Før det var han landets statsminister. Nå er han på sitt aller første besøk i Norge. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret
Rapporterer fra Bodø Oppdatert onsdag 5. november kl. 16:07
  • Ukraina vil tvinge Putin til forhandlinger ved å angripe mål dypt inne i Russland, sier forsvarsminister Denys Shmyhal.
  • Han er Bodø for å be Norge og nære allierte om NASAMS-missiler, langdistansevåpen og avskjæringsdroner.
  • Shmyhal avviser at Russland har tatt Pokrovsk.

Han kaller det energi-terror, bølgene av russiske angrep fra luften, som rammer Ukraina hver eneste natt.

Strømforsyningen er et hyppig brukt bombemål.

– Intensiteten øker. Det siste er at Russland nå også angriper vannforsyningen i storbyene, forteller forsvarsministeren til VG.

– Det betyr at Putin har til hensikt å skape en humanitær katastrofe i Ukraina denne vinteren med hjelp av energi-terror. Da må vi svare med alle mulige midler. Med alt vi har av diplomatiske og militære våpen må vi presse Russland til forhandlingsbordet, sier Shmyhal.

 Torbjørn Kjosvold / ForsvaretDenys Shmyhal i møte med kolleger fra Nord-Europa i Bodø onsdag formiddag. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

Besøker Bodø

Ukraina har sendt forsvarsministeren til Bodø denne uken for å møte kolleger fra nabolandene i Nord-Europa, i samarbeidsforumet som kalles Joint Expeditionary Force, JEF, og ledes av britene.

I en 25 minutter lang samtale med VG, sier Shmyhal at han kommer til Norge med en enorm takknemlighet for hva både regjeringen, norsk forsvarsindustri og det norske folk yter av hjelp til Ukraina.

– Ukrainas beste venner altså?

– 100 prosent. Siden de første dagene i krigen har disse landene, Norden, Baltikum, Storbritannia og Nederland, støttet oss med våpen, ammunisjon, humanitær hjelp, sanksjoner. Alt vi har hatt behov for.

– Hva er behovet nå?

– Jeg har fortalt den norske forsvarsministeren om det vi trenger for å overleve denne vinteren. Det er missiler til luftforsvarssystemet Nasams. Og det er avskjæringsdroner som produseres i Norge, sier Shmyhal.

De siste ukene har store deler av Ukrainas politiske ledelse besøkt Norge: 22. oktober var president Volodymyr Zelenskyj på en lynvisitt på Gardermoen.

Hans kone og Ukrainas førstedame Olena Zelenska ble igjen i Oslo i noen dager, sammen med utenriksminister Andrij Sybiha.

Les også: Ukrainas utenriksminister til VG: – Putin er den største morderen av sitt eget folk

Rammer oljeraffinerier

I oktober kollapset Donald Trumps mye omtalte fredsplan for Ukraina. Dermed fortsetter Russland med sine krigshandlinger.

I forrige uke har Russland angrepet Ukraina med nær 1500 droner, 1170 bomber og mer enn 70 missiler av ulike typer, ifølge tall som president Volodymyr Zelenskyj har publisert.

Ukraina tar tungt igjen.

Ukrainerne har angrepet oljeraffinerier som produserer bensin og diesel, langt inne i Russland. Også militære knutepunkter og våpenlagre har vært mål for ukrainske droner, som kan bære opptil hundre kilo sprengstoff.

 Fredrik Varfjell / NTBForsvarsministrene Tore O. Sandvik (Ap) og Denis Shmyhal på møtet i Bodø onsdag morgen. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Maksimal skade

Det er det andre punktet i Ukrainas umiddelbare behov, som Shmyhal tok opp med sine nordeuropeiske kolleger i Bodø tirsdag og onsdag:

– Vi trenger langdistansevåpen som kan angripe dypt inne i Russland, mot deres militære strukturer, mot energiforsyning og oljeanlegg.

Han forklarer hvorfor:

– Vi må gjøre maksimal skade på Russlands økonomi for å tvinge dem til å avslutte krigen. Derfor ber vi våre partnere om langdistansevåpen, og om angrepsdroner som kan fly langt og gjøre stor skade. Vi har inngått avtaler med norske selskap. Med disse avtalene håper jeg at vi gjennom vinteren og våren til øke vår egen produksjon av langtidstansevåpen. Vi tror at angrep dypt inne i Russland er det eneste nå som kan tvinge russerne til forhandlinger.

– Hvordan skal det skje?

– Putin ønsker å okkupere større deler av Ukraina, men betaler en enorm kostnad for det. Vi har videobevis for 25 000 drepte russiske soldater bare i oktober. Det eneste som kan gjøre inntrykk på Putin, er direkte press fra hans egne, fra den russiske eliten. Så vi må øke prisen for Putin, svekke russisk økonomi og skape uro i landet deres.

– Ideelt skulle vi vente til sanksjonene begynte å virke bedre. Men vi har ikke tid til å vente. Vi må få stoppet drepingen og tvinge Russland til forhandlinger, sier han.

 Fredrik Varfjell / NTBFoto: Fredrik Varfjell / NTB

«Kill zone»

Ukraina har også problemer langs fronten, erkjenner forsvarsministeren. Han beskriver en 20 kilometer bred krigsfront:

– I «kill zone» kan ingenting bevege seg, hverken soldater eller kjøretøyer, fordi alt vil øyeblikkelig bli ødelagt av selvmordsdroner eller andre bomber.

– Russland hevder at de har tatt kontroll over den viktige byen Pokrovsk. Hva er situasjonen der nå?

– Pokrovsk er en liten by. Men den er viktig for Russland, for at generalene skal demonstrere for Putin at de har suksess. Derfor flagger de seire som ikke eksisterer. Pokrovsk er fortsatt kontrollert av ukrainske forsvarsstyrker.

– Noen hundre russiske soldater hadde infiltrert sivile områder i byen. De gjemte seg blant sivilbefolkningen og tok bilder som fikk russerne til å tro at de hadde kontroll over byen. Men det stemmer ikke. Det er ikke sant. Jeg erkjenner at situasjonen er svært vanskelig, men ikke kritisk. Vi ingen planer om å forlate Pokrovsk, sier forsvarsministeren.

Read Entire Article