Tiåringen min var livredd etter å ha sett «Superskrekk» på skolen. Det er opprørende.

NRKs program «Superskrekk» har aldergrense ni år. Det betyr ikke at den er egnet for alle barn over ni år, påpeker innleggsforfatteren. Foto: NRK

En livredd tiåring fikk ikke sove etter å ha sett «Superskrekk» i skolelunsjen. Det er opprørende.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Jeg vil rette en henvendelse til kunnskapsministeren og NRK etter å ha brukt hele kvelden på å legge en livredd tiåring som ikke fikk sove etter å ha sett «Superskrekk» i skolens lunsj.

Jeg vet at mitt barn er mer sensitivt for skumle TV-bilder enn jevnaldrende. Antagelig fordi vi har tatt et bevisst valg om å skjerme barna fra skremmende programmer. Jeg har ikke tro på at det er sunt «å herde» barna mot dette.

Jeg er også klar over at aldersgrensen på «Superskrekk» er ni år. Samtidig vet man at aldersgrenser ikke alltid treffer riktig. Og det er viktig at vi voksne gjør egne vurderinger av hvorvidt det vi setter på, er egnet for ALLE barna det vises for.

Og her kommer NRKs rolle inn i skolen. For ukentlig vises NRKs programmer i spisepausene i norske skoler. Ofte ufiltrert og uten å ha blitt gjennomgått av lærerne på forhånd. De antar nok at det som kommer fra statskanalen, er trygt.

At skjerm ikke hører hjemme i spisepausen, også etter nasjonale anbefalinger, er en annen debatt. Hvorfor det settes på innhold som skal være ren underholdning, og i dette tilfellet direkte skadelig, for enkeltelever, er derimot noe helt annet.

Er det for å være «kompis» at denne typen programmer settes på? I dagens samfunn med usunne influensere i alle kanaler bør lærere være en motvekt og et ideal barna kan strekke seg mot. Dette beskriver Line Warholm veldig godt i Aftenposten 1. oktober, noe alle foreldre og voksne burde lese og lære av. Dette er ikke første gang jeg sitter med et redd barn etter programmer sett i regi av skolen. Som mor er det opprørende å oppleve.

Jeg forventer nemlig at jeg kan sende mine barn på skolen og ikke få dem hjem fulle av angst grunnet lærere som ikke tenker seg om. Så hvorfor er ikke anbefalingene om hva som kan vises på skjerm i skolene, klarere? Og hvilket ansvar tar NRK i å sette adekvate aldersgrenser samt å utforme pedagogisk innhold når de har tilegnet seg så mye makt at deres programmer kan vises ukritisk i landets klasserom?