Ti år etter terroren merker man det lett: Frykten er fortsatt der

13. november var det verste utslaget av den islamistiske terrorbølgen som rammet Frankrike, ja, hele Europa, i 2015, skriver innleggsforfatteren. Bildet er tatt 26. november 2015. Foto: Charles Platiau, Reuters/NTB

Ti år er for kort tid til å trekke konklusjoner. Men det man lett merker, er at frykten fremdeles er der.

Jeg glemmer aldri natten utenfor konsertlokalet Bataclan for ti år siden. Jeg kunne ikke se noe, men hørte alt. Eksplosjoner, skudd, skrik og ulende sirener. 130 ble drept og flere enn 400 såret da jihadistene samtidig slo til mot fem andre mål. Mot alt de anser som foraktelig «haram» i Vesten.

Sårene er fremdeles åpne

13. november var det verste utslaget av den islamistiske terrorbølgen som rammet Frankrike, ja, hele Europa, i 2015. Hele samfunnet var lammet, akkurat som Norge etter 22. juli, selv om Anders Behring Breivik hadde en helt annen ideologi.

Etter sjokktilstanden oppsto en viss form for samling. Den amerikanske sosiologen Randall Collins har vist at selv om et terrorangrep utløser en solidaritetsrefleks i samfunnet, skaper det også spenninger. Dette er to sider av samme sak. Gjentatte angrep med korte mellomrom er problematiske for nasjonal enhet.

Ti år senere oppleves og transformeres traumene forskjellig, avhengig av individet og årene som går. I virkeligheten ble mange tusen franskmenn rammet direkte eller indirekte av angrepene, som dermed gjennomsyrer det nasjonale kollektive minnet.

Sårene er fremdeles åpne. En dokumentarserie som ble spilt inn på Bataclan, har vakt sterke reaksjoner blant de overlevende.

Frykten rår

Ti år er for kort tid til å trekke konklusjoner. Forskningen pågår fremdeles, ikke minst gjennom programmet «13. november», som følger 1000 vitner i 12 år. Men det man lett merker, er at frykten fremdeles er der. En gjenglemt bag på metroen utløser ikke bare reaksjoner blant passasjerene, men hele linjen blir stanset til sprengstoffeksperter har sjekket den.

I dag blir de aller fleste terrorangrep avverget, ikke minst takket være et mye bedre politisamarbeid i Europa – som slo så feil i 2015. Og de blir færre og færre: 211 avvergede angrep i 2015 mot 15 i 2021. De har også endret karakter. Nå er det som regel én person som går løs på folk med kniv eller kjører en bil inn i en folkemengde, men antall ofre kan ikke sammenlignes med terrorbølgen Frankrike opplevde i 2015 og 2016.

Det er likevel sjelden snakk om såkalte «ensomme ulver», for i de aller fleste tilfellene er gjerningsmennene i det minste tilknyttet et nettverk på internett og oftest radikalisert der. Det er også noen som er psykisk syke.

Ny generasjon

Men det klart mest bekymringsfulle i dag er at det finnes så mange unge «terroraspiranter». «En ny generasjon ambisiøse jihadister er i ferd med å vokse frem i Frankrike. Yngre, mer sårbare og mer uforutsigbare», skrev nylig avisen Le Parisien.

En 13 år gammel jente ville angripe en moské, en 17-åring ville kjøre en bil med sprengstoff mot Notre-Dame, og to venner på 15 og 17 hadde Eiffeltårnet som mål. Og det var med seriøse planer og forberedelser. 15 mindreårige er blitt arrestert i løpet av året. Dette er ikke noe særfransk fenomen, man ser det samme over hele Europa – også i Norge.

Det dreier seg om en ny, hyperkoblet generasjon som søker sin identitet, fascinert av ekstrem vold og med liten ideologisk innflytelse. Situasjonen i Midtøsten ser også ut til å ha en virkning, ifølge Europol.

«Lillesøster»

En gren av IS er fremdeles aktiv, ISKP. Det var den som slo til mot kjøpesenteret Crocus utenfor Moskva 22. mars i fjor. 150 personer ble drept og flere enn 600 såret.

Nylig ble en 20 år gammel afghaner arrestert i Lyon. Han skal ha hatt direkte kontakt med ISKP og bidratt med propaganda og finansiering. Det kan tyde på at organisasjonen har såkalte «sovende celler» som er klare til å gjennomføre angrep.

Justisminister Gérald Darmanin har antydet det og forklarte at denne fraksjonen av IS med base i Sentral-Asia utgjør «den største terrortrusselen» nå. Den arresterte afghaneren oppfordret på Tiktok og Snapchat til aksjoner i Vesten og skal ha sendt penger via applikasjonen Wise eller i bitcoins.

IS-KP omtales som «lillesøsteren til IS» og er mer opptatt av internasjonale aksjoner enn moderorganisasjonen er, som konsentrerer seg om Midtøsten. Arrestasjonen av den unge afghaneren tas svært seriøst, og sikkerheten er skjerpet frem mot minnemarkeringene.

Ingen vil ha en ny 13. november.