Theodosia (20) drept i israelsk angrep

2 hours ago 2

Mandag morgen reiste tannlegen James Karam sammen med barna Theodosia og Tony til Libanons hovedstad Beirut.

Familien bor i den sørlige landsbyen Qlayaa, om lag én og en halv times kjøring unna.

Datteren i familien skulle avlegge sine avsluttende eksamener. Hun studerte på det naturvitenskapelige fakultet ved det libanesiske universitetet.

Da de skulle kjøre hjem til landsbyen på ettermiddagen, ble familiebilen truffet av en israelsk drone langs veien mellom byen Nabatieh og Khardali-broen, skriver L’Orient-Le Jour.

Alle tre ble drept.

Samme dag publiserte universitetet en pressemelding der de uttrykker sorg over tapet av Theodosia og broren. De opplyser samtidig at de utsetter eksamener ved flere campuser.

– Det libanesiske universitetet, som har mistet et stort antall av sine studenter, professorer og ansatte under den israelske aggresjonen, bekrefter på nytt at universitetssamfunnets sikkerhet fortsatt er en absolutt prioritet, skriver presidentskapet ved universitetet.

Flere hundre barn og kvinner drept

Israel har gått inn med bakkestyrker i Sør-Libanon. Dette er syvende gang Israel invaderer landet siden 1978.

Sivilbefolkningen i de invaderte områdene er drevet på flukt, og landsbyer raseres. Over én million mennesker er internt fordrevet.

Så langt har krigen tatt over 3000 menneskeliv, blant dem flere hundre barn og kvinner.

Landsbyen Qlayaa, der familien Karam bor, har stort sett kristne innbyggere og ligger i Marjayoun-distriktet.

Tirsdag møtte mange mennesker opp i landsbyen der de tre familiemedlemmene ble begravet sammen.

Familien Karam tilhører en liten gruppe libanesere som er blitt værende på hjemstedet i Sør-Libanon selv om Israel har beordret evakuering.

Tross de israelske ordrene er sivile fortsatt beskyttet av folkeretten.

Fakta om konflikten mellom Israel og Hizbollah

Konflikten står mellom den israelske regjeringen ledet av statsminister Benjamin Netanyahu, og den sjiamuslimske militsen Hizbollah i Libanon. Kampene eskalerte igjen i mars, etter at USA og Israel angrep Iran.
Mens de israelske angrepene mot Libanon pågår, har USAs president Donald Trump kranglet på telefon med Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
Iran krever at Israel stanser sine angrep i Libanon, før de vil forhandle videre om en fredsavtale med USA. I april trådte en våpenhvile mellom Israel og Hizbollah i kraft, men Israel har gjentatte ganger brutt avtalen, til Trumps store forargelse.
Hizbollah sender også jevnlig raketter mot nordlige deler av Israel.

Søker tilflukt i klasserom

Flere libanesere har møtt samme skjebne som Theodisia og familien de siste dagene. Bare onsdag ble ni mennesker drept i israelske angrep mot Sør-Libanon.

To personer ble også såret da en israelsk drone angrep en bil utenfor Beirut. Det er det nærmeste Israel har vært et angrep på den libanesiske hovedstaden siden den mye omtalte telefonsamtalen mellom USAs president Donald Trump og Israels statsminister Benjamin Netanyahu mandag.

Trump skal ha vært rasende på Netanyahu etter hans trusler om å bombe Beirut og en mulig eskalering av angrepene mot Libanon. Det kan nemlig stå i veien for en fredsavtale med Iran (se faktaboks) – og Israel og Hizbollah har egentlig ingått amerikansk-meklet våpenhvile, som Israel fortsetter å bryte.

I Beirut er flere offentlige bygg stilt til disposisjon for å huse de mange tusen internt fordrevne som har strømmet til hovedstaden de siste månedene.

Elever er sendt hjem for å ha fjernundervisning. I stedet er klasserommene fylt med libanesere som søker ly fra krigen.

Også byens største fotballstadion er i dag omgjort til én stor flyktningeleir.

– Jeg føler meg helt tom.

Ved en ingeniørskole i Beirut møter VG Karima Ismael (53). Sammen med sønnen Fadel (25) flyktet hun fra hjembyen Kfarfila i begynnelsen av mars.

Kfarfila ligger helt på grensen mellom Libanon og Israel, der kamphandlingene har vært på sitt mest intense.

Likevel lengter Karima hjem.

– For å være ærlig, hvis jeg hadde vært alene og det ikke var for sønnen min, hadde jeg blitt hjemme i landsbyen. Men på grunn av sønnen min måtte jeg reise, sier Karima.